Globalt selskap kjøper norsk teknologi for miljøvennlig soppmiddel

Soppsykdommer hos planter er en stor utfordring i landbruket. Kjemiske midler for å bekjempe sopp er ofte giftige og blir som regel mindre effektive etter noen års bruk fordi sopp utvikler resistens mot dem.

Resistens mot plantevernmidler er en stor utfordring for matproduksjon og en trussel mot den globale matsikkerheten, ifølge FNs landbruksorganisasjon FAO. Det er derfor et stort behov for nye, miljøvennlige soppmidler som kan beskytte avlinger mot sykdom.

Nå har UPL, et av verdens største plantevern-selskaper, kjøpt teknologi utviklet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - NMBU. OptiCHOS er navnet på en ny ingrediens for soppmidler som er utviklet på Ås, først ved NMBU og deretter videre i selskapet BioCHOS AS.

– OptiCHOS vil gi bønder en helt ny, lavrisiko og biologisk nedbrytbar løsning for å behandle soppsykdom hos planter, skriver UPL i en pressemelding.

Biprodukter fra skalldyrindustrien

I 2009 brukte forskere ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap biprodukter fra skalldyrindustri til å skape de aktive komponentene i det som skulle bli det nye soppmiddelet.

I skallet hos krepsdyr, som for eksempel i rekeskall, finner vi stoffet kitin. Kitin er et sterkt og motstandsdyktig stoff som er beslektet med cellulose.

Ved prosessering av kitin kan man få frem et stoff som heter kitosan. Dette stoffet brukes også blant annet i vannrensing, kosmetikk, kosttilskudd og til ulike medisinske formål.

Berit Bjugan Aam, daglig leder i BioCHOS fra 2013 - 2022 (til høyre) og Kristine B. Eide, som jobbet for BioCHOS i perioden 2016 – 2020 (til venstre). Eide har vært helt sentral i selskapets utviklings- og registreringsarbeid. Her er de avbildet under inspeksjon av feltforsøk på vindruer i Tyskland i 2017.

Berit Bjugan Aam, daglig leder i BioCHOS fra 2013 - 2022 (til høyre) og Kristine B. Eide, som jobbet for BioCHOS i perioden 2016 – 2020 (til venstre). Eide har vært helt sentral i selskapets utviklings- og registreringsarbeid. Her er de avbildet under inspeksjon av feltforsøk på vindruer i Tyskland i 2017.

Photo
Privat

Ved hjelp av moderne enzymteknologi fant NMBU-forskerne fram til en spesiell måte å bearbeide kitosanet og fikk produkter som viste seg å være optimale for å hemme vekst av sopp som gir sykdom på planter.

I 2013 opprettet forsker-teamet et selskap som de kalte BioCHOS AS. Formålet var å videreutvikle det nye, biologiske soppmiddelet, og å få det produsert og kommersialisert.

 

Like effektivt som tradisjonelle soppmidler

Siden den gang har selskapet hatt flere samarbeider med internasjonale plantevernselskaper. Selve soppmiddelet, OptiCHOS, har vært testet på avlinger i og utenfor Europa over flere år.

I 2020 ble søknad om EU-registrering av OptiCHOS som ny aktiv substans for plantevernmidler levert. Søknaden er for tiden under behandling og registrering forventes i løpet av 2023.  BioCHOS har fått innvilget patenter i USA, Australia, Canada og i Europa.

– Ettersom middelet matcher effekten til konvensjonelle soppdrepende midler, vil det å inkludere OptiCHOS i vår omfattende NPP (Natural Plant Protection) biokontroll portefølje gjøre oss i stand til å løse viktige globale utfordringer for bønder på en miljømessig bærekraftig måte, sier UPL-leder Mike Frank i en pressemelding.

Langsiktig grunnforskning

Berit Bjugan Aam har ledet BioCHOS siden starten. Hun forteller at teamet som opprettet selskapet bygget videre på forskningen til NMBU-professor Arne Tronsmo.

– Ved å kombinere Arne Tronsmos arbeid på biologisk bekjempelse av sopp med moderne enzymteknologi kom forskerne i felleskap fram til en ny type miljøvennlig plantevernmiddel, forteller hun.

– Det er flott å se at forskningen her ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM), med røtter tilbake til professor emeritus Arne Tronsmo sitt virke, nå fører til at stor internasjonal industri kjøper teknologi av oss, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved KBM.

– Dette viser hvor utrolig viktig langsiktig grunnforskning er for verdiskaping i Norge, legger hun til.

Berit Bjugan Aam (til venstre) og Kristine Bistrup Eide (til høyre) på Bioprosp-konferansen i Tromsø i 2018.

Berit Bjugan Aam (til venstre) og Kristine Bistrup Eide (til høyre) på Bioprosp-konferansen i Tromsø i 2018.

Photo
Privat

– Muligheter vi bare kunne drømme om

– Det er utrolig hva dette teamet har fått til, sier Vincent Eijsink, en av dem som har vært med fra starten.

– Vi skulle gjerne sett at BioCHOS selv ble en produsent og distributør, gjerne med lokaler og flere arbeidsplasser på Ås, men dette har vi dessverre ikke fått til, sier han.

– De fleste nye teknologier innen plantevern blir kjøpt opp av de store selskapene på et eller annet tidspunkt. Det kreves store ressurser for å kommersialisere plantevernmidler, og teamet i BioCHOS besluttet at vi hadde gjort det vi kunne og at det var bedre at teknologien ble utviklet i en større organisasjon. De mulighetene som finnes i UPL er noe vi bare har kunnet drømt om. Nå kan soppmidler som inneholder OptiCHOS komme relativt raskt ut på markedet over hele verden. UPL selger plantevernmidler i over 130 land, og har store planer for OptiCHOS.

Vincent Eijsink

Vincent Eijsink

Photo
NMBU

– Jeg er glad for at vi gjennom salget til UPL har sikret at teknologien i BioCHOS blir videreutviklet, fortsetter Eijsink.

Berit Bjugan Aam har nå begynt i UPL som Global Portfolio Lead, Chitosan Technologies. Med base i Norge skal hun utvikle UPLs aktiviteter innen Natural Plant Protection, deriblant teknologien som UPL har kjøpt av BioCHOS.

– Vår teknologi kunne ikke vært i bedre hender enn Berits, sier Vincent Eijsink.

Les mer i Chemical Industry Digest

Kristine Eide på feltforsøk-inspeksjon i Tyskland i 2016.

Kristine Eide på feltforsøk-inspeksjon i Tyskland i 2016.

Photo
Privat

Relatert innhold
Soppfri avling med rekeskall

Soppfri avling med rekeskall

Reke- og krabbeskall behøver ikke å havne som illeluktende avfall. Skallet er en høypotent ressurs som kan omdannes blant annet til plantevernmiddel.

Published 23. mai 2022 - 8:39 - Updated 8. juni 2022 - 14:01