Har vi glemt at naturen er grunnlaget for alt liv?

Vann, for eksempel. Naturen renser vannet for oss, aldeles gratis – mens vi bygger renseanlegg for milliarder.

– Naturen kan jo rense drikkevann for oss, aldeles gratis, understreker hun. Byen sto overfor å bygge et dyrt vannrenseanlegg, eller å kjøpe opp naturområder rundt byen for å la naturen gjøre jobben. Det siste ble valgt, og som resultat har ikke bare New Yorkerne et veldig godt drikkevann; byen er også omgikk av store vakre naturområder med planter og dyr som får være i fred.

 – Naturkrise snakkes det om, er det mulig? Det ser jo egentlig ganske så fint ut der ute?

 – Vel, 20 % av artene på kloden, som det er undersøkt bevaringsstaturs for, havner på rødlista - og 40 % av alle hekkefugler er allerede rødlista. Det er jo ganske heftig. Mange arter er på retur og det har effekt for naturgoder vi alle nyter godt av. Grunnen er at 75 % av landjorda vi lever på er endret av mennesker.

Intakt natur er et kinderegg, sier professoren i bevaringsbiologi. Den kan se på som landhandel, som vaktmester og som katedral.

– Det må du forklare litt nærmere.

– Ja, altså. Naturen forsyner oss med alt av ressurser, mat, klær, energi og gjenstander av alle slag. Der har du landhandler-likheten. Vaktmesterfunksjonen til naturen er åpenbar. Alt i naturen som spiser eller spises, brytes ned og dekkes til er rydde og fikse-oppgaver på høyt nivå. Så har vi natur-opplevelsene. Det er ofte en god porsjon ærefrykt i dem, ikke sant? Jeg pleier å kalle naturen for katedral eller kulturhus for å beskrive denne funksjonen som naturen har.

Jorda står overfor tre kriser, understreker Sverdrup-Thygeson: Klimakrisen, naturkrisen og fordelingskrisen.

– Det er disse tre som danner grunnlaget for FNs bærekraftsmål og vi kan ikke løse disse én for én.

Naturkrisen handler om at arter dør ut, at natur dør ut eller ødelegges. Klimakrisen handler om endringene i klima – med alle de konsekvensene det har. Fordelingskrisen eller rettferdighetskrisen handler om hvordan vi fordeler de godene som finnes på jorda. Bekjempelse av fattigdom er viktig.  3,2 milliarder mennesker lider i dag på grunn av forringet natur.

– Det henger sammen! Ingen enkel oppgave dette, og for å løse dette må antagelig naturfagene samarbeide mer med humaniora og samfunnsfagene. Vi kan ikke løse dette hver for oss.

For å nå disse målene må vi gjøre som rapporten fra Naturpanelets 2019-rapport konkluderer med.

– Vi må få til en gjennomgripende endring av samfunnet vårt. Det innebærer at vi må rigge våre liv på en annen måte og at vi må tenke og behandle natur på en annen måte enn i dag.

– Fordi naturen er selve livsgrunnlaget vårt.

Hør hele podkasten her.

Published 26. oktober 2022 - 10:58 - Updated 26. oktober 2022 - 11:00