entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Mygg, eller rettere sagt virus og parasitter den kan overføre, dreper over 700,000 mennesker hvert år <a href="https://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/vector-borne-diseases">ifølge Verdens Helseorganisasjon</a> (WHO) - <a href="https://www.gatesnotes.com/Health/Most-Lethal-Animal-Mosquito-Week">mer enn noe annet dyr</a>.
For oss i nord vil vår levestandard gjøre at vi har bedre forutsetninger til å bremse slike sykdommer. Men i tropiske land under fattige forhold med stor urbanisering og dårlige boforhold, ligger vilkårene godt til rette for at sykdommer som denguefeber kan ramme hardt i årene fremover.
Varmere vær gjør at myggen kan leve lenger nord 
Insektforsker Hans Jørgen Overgaard ved NMBU, forsker på risikofaktorer for malaria og denguefeber og hvordan klima og andre globale endringer påvirker sykdommer som spres med mygg.
Han bekrefter at varmere vær vil øke utbredelsesområdet for mygg som er bærere av farlig smitte:
– Får vi høyere temperaturer, vil myggen kunne leve lenger og parasitten i myggen utvikler seg fortere. Det er helt klart at varmere vær vil gi bedre betingelser for malaria og dengue både i områder som ligger høyere over havet og på nordligere breddegrader. Men utbredelsen vil reduseres dersom temperaturen ligger for høyt – ved temperaturer over 40 grader klarer seg myggen dårligere, sier Overgaard.
Videre sier han at ekstremvær kan gi bedre levevilkår for mygg som bærer farlig smitte, ved å gi bedre klekkeforhold.
Malaria har gått ned
Vi er i utgangspunktet meget sårbare for malaria i europeiske land fordi vi savner naturlig immunitet som mennesker i endemiske land ofte har, men vår levestandard gjør at vi har bedre forutsetninger for å beskytte oss.
– Sosiale og økonomiske forhold og tilgang til medisiner og sykehus gjør oss bedre forberedt, sier NMBU-forskeren.
På verdensbasis gikk dødeligheten fra malaria ned med 60 prosent i perioden 2000-2015. Nedgangen skyldes kontrolltiltak, som myggnett, sprøyting med insektmiddel innendørs, medisiner og bedre verktøy for å diagnostisere. I det siste har det blitt mindre penger til kontroll av malaria. Dette kan ha ført til en svak økning i antall tilfeller i 2016. WHO melder at <a href="https://www.who.int/malaria/publications/world-malaria-report-2018/en/">fremgangen stoppet opp i perioden 2015-2017.</a>
– Dette kan tyde på at malaria er på vei tilbake, sier Overgaard.
– Nødvendig med overvåking av mygg
Overgaard tror at denguefeber kan komme til å bli et større problem enn malaria fremover. Områder der denguemyggen trives <a href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpubh.2019.00148/full">vil øke under de fleste klimascenarioer.</a>
Denguefeber er nå den vanligste myggoverførte virussykdommen. Verdens helseorganisasjon skriver at det er omtrent <a href="https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/dengue-and-severe-dengue">96 millioner nye kliniske tilfeller årlig på verdensbasis</a>. Det finnes ingen spesifikk behandling eller effektiv vaksine for dengue.
– Økte temperaturer kan føre til at dengue også blir et problem i Europa. Man har blant annet registrert lokal overføring i Sør-Frankrike, Hellas, Madeira og i Italia, sier Overgaard. [Saken fortsetter under bildet]
[[{"fid":"38729","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Gulfebermygg (Aedes aegypti) kan bla. spre dengue-, zika- og chikungunyavirus.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Gulfebermygg (Aedes aegypti)","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock / Khlungcenter","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Gulfebermygg (Aedes aegypti) kan bla. spre dengue-, zika- og chikungunyavirus.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Gulfebermygg (Aedes aegypti)","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock / Khlungcenter","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
Dette gjør at det er nødvendig med overvåkning av mygg, mener han.
– Man bør etablere overvåkingssystem rundt flyplasser og havner i Norge hvor en kan forvente seg at mygg kommer inn. Vi søker nå midler fra Forskningsrådet for å støtte et slikt initiativ i Norge, sier Overgaard.
Det finnes allerede et slikt EU-nettverk som kalles AIM COST Action, finansiert av EU, hvor Overgaard er medlem.
Gode forhold for myggen
Overgaard påpeker at den store forskjellen mellom malariamygg og denguemygg er at myggartene som overfører dengueviruset gjerne oppholder seg i og rundt tettsteder og byer, mens malariamyggen holder til i mer landlige strøk. Dessuten stikker denguemyggartene på dagtid.
– Da hjelper det ikke så mye med myggnett om natten. De som er ute om dagen, er i risikosonen. For eksempel barn som er ute i skoletiden eller i barnehagen.
De som vil bli hardest rammet er de som lever i sårbare samfunn.
– Denguemyggene trives i tettbefolkede byer med vannansamlinger. Myggene flyr ikke så langt, men holder seg der folk bor. Den trives spesielt i slumområder der ingen henter søppel og kloakkforholdene er usanitære, påpeker han.
Slike boforhold, klimaendringer og stor internasjonal reisevirksomhet passer myggen bra og gir mulighet for spredning. [Saken fortsetter under bildet]
[[{"fid":"38730","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bangkok, Thailand: Slum langs en stinkende kanal full av gjørme og søppel i Khlong Toei-distriktet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Slum langs en stinkende kanal full av gjørme og søppel i Khlong Toei-distriktet. NB: Bildet må kun brukes redaksjonelt i forskningssaker / kan ikke brukes til markedsføring.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock / David Bokuchava ","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bangkok, Thailand: Slum langs en stinkende kanal full av gjørme og søppel i Khlong Toei-distriktet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Slum langs en stinkende kanal full av gjørme og søppel i Khlong Toei-distriktet. NB: Bildet må kun brukes redaksjonelt i forskningssaker / kan ikke brukes til markedsføring.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock / David Bokuchava ","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
Zika kan spre seg til middelhavsområdet
Zikaviruset fikk oppblomstring i Brasil i 2015. Det er samme myggart som bærer dette viruset som dengueviruset. Zika fikk mye oppmerksomhet i media fordi sykdommen kan gi fosterskader hvis moren får viruset.
– De som fikk zika er nå immune, og man har regnet ut at sannsynligheten er liten for at den skal komme tilbake i områdene hvor den har vært. Zika kan imidlertid komme til Europa, spesielt til Middelhavsområdet, og her er vi ikke immune, sier han.
Ifølge Overgaard er ulike tiltak i gang for å stoppe sykdommen, blant annet arbeid med vaksiner. Men vaksiner er vanskelige å lage, dyre, og tar lang tid.
Ny teknologi gjør at man også kan få fram mygg som har redusert evne til å overføre viruset. For eksempel har forskere innført Wolbachiabakterier i myggen som gjør at de ikke formere seg. Myggpopulasjoner reduseres og dermed også smitteoverføring.
– Australia og flere andre land har slike tiltak. De slipper ut den manipulerte myggen med jevne mellomrom og det fungerer til en viss grad.
I Karibien og Brasil er det også store prosjekter med genmanipulert mygg hvor man har satt inn gener som gjør myggen steril.
– Men man kan ikke satse på bare en metode. Integrert myggkontroll og personlig beskyttelse er også viktig. Dette er som sagt spesielt et problem i tropiske land hvor temperaturene er gunstige og det er stor kontakt mellom folk og mygg, pga av urbanisering og dårlige boforhold. Samtidig kommer det flere mennesker inn i middelklassen, og det kan være med på å bedre situasjonen, mener forskeren.
Kunnskap og praksis
En annen stor utfordring er at kunnskap og praksis ikke alltid henger sammen.
– Vi ser på forskjeller i kunnskap, holdninger og praksis i Thailand og Laos. Vi vil finne ut hva folk vet om klimaendringer og dengue. Foreløpige resultat viser at folk har relativt god kunnskap om dengue, sier Overgaard.
– Men forholdet mellom kunnskap og praksis er ikke alltid logisk. Folk bor i hus som er veldig lett for myggen å komme inn i, de oppbevarer vann feil og har ingen større forståelse for å holde rent rundt hjemmet. Det gjør det veldig vanskelig å kontrollere myggen. Det har vært kampanjer fra regjeringen om å holde husene rent, ha lokk på vannbeholdere og så videre, men folk gjør ikke alltid dette, sier han. [Saken fortsetter under bildet]
[[{"fid":"30208","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Mygglarver klekkes i slike vannbeholdere som er meget vanlige i husholdninger i Thailand og Laos. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"DENGUE-INDEX","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Mygglarver klekkes i slike vannbeholdere som er meget vanlige i husholdninger i Thailand og Laos. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"DENGUE-INDEX","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Overgaard påpeker imidlertid at vi mennesker kan få til veldig mye om vi virkelig setter oss inn i det.
– Folk må forandre sin praksis og innstilling. Vi har ingen tryllestav, det er en komplisert problematikk, men det er veldig mange som jobber med å finne løsninger, avslutter han.
Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "<a href="mm/29298">Helseeffekter</a>", som også publiseres hos <a href="https://forskning.no/klima-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/klimaendringer-gjor-at-mygg-som-sprer-sykdommer-brer-seg-til-nye-omrader/1355111">Forskning.no</a>, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.
<div class="factbox">
Forskningsprosjektet Denclim studerer hvordan forandringer og variasjoner i klimaet påvirker sårbarhet og risiko for dengue i utvalgte lokalsamfunn langs Mekong-elva i Thailand og Laos. Hovedforsker er Hans Overgaard. Prosjektets tverrfaglig tilnærming inkluderer sykdomsovervåking, mygginnsamlinger, mygginfeksjon, meteorologi, sosioøkonomi, kunnskap-holdninger-praksis analyser, arealbruk, framtidige klimascenarioer og trender for befolkningsvekst for å forutsi potensielle endringer i dengue-risikofaktorer og samfunnssårbarhet. 
Myggarter og myggbårne sykdommer omtalt i saken Gulfebermygg (Aedes aegypti)  og Asiatisk tigermygg (Aedes albopictus) kan bla. spre dengue-, zika- og chikungunyavirus, mens malariamygg tilhører myggslekten Anopheles. Vestnilvirus smitter oftest ved stikk av infisert Culex-mygg, men det er også påvist at andre myggarter kan fungere som vektorer - f.eks Aedes-arter
</div>