Energimerket på bygninger skal hjelpe oss å spare energi og kutte utslipp. Men hva om tallene ikke stemmer? Forskning fra NMBU viser at energimerkene ofte bommer – og at vi risikerer å gjøre feil valg for både klima og lommebok.
Energimerkeordningen er et ment som et nøytralt vurderingsverktøy for å sammenligne boliger. Ved kjøp og utleie skal energimerket gi en pekepinn på innekomfort og utgifter knyttet til bruk av boligen. Bruk og klima er derfor standardisert for alle boliger. Derfor er det forventet at det er avvik mellom målt og beregnet energiforbruk.
Problemet oppstår når det samme verktøyet blir brukt for å stimulere til oppgraderingstiltak av den eksisterende boligmassen.
– Når vi nå skal gå fra å bygge nytt til å forvalte de byggene vi allerede har, må vi spørre oss selv om de verktøyene vi har til rådighet er egnet til dette formålet. Hvis ikke, kan det føre til at vi tar feil valg når vi skal oppgradere bygg for å spare energi og kutte klimagassutslipp, sier Solvor Gjerde Mathiesen.
Hun har nettopp levert masteroppgave i Byggeteknikk og arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
I masteroppgaven har Mathiesen undersøkt hvor nøyaktig energimerker kan forutsi energibruken i norske boliger. Ved å bruke data fra Enova har hun kartlagt 5000 leiligheter og eneboliger og sammenlignet energiforbruket beboerne har registrert med det som er beregnet i energimerket for hver bolig.
Potensialet for å spare energi er lavere enn beregnet
Hovedfunnene i oppgaven viser at det er store forskjeller mellom målt og beregnet forbruk for de dårligste energimerkene. For energimerke G er gjennomsnittlig beregnet forbruk mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittlig målt forbruk. For de mest energieffektive byggene er det motsatt – målt forbruk er ofte høyere enn det som legges til grunn i beregningene. Dette samsvarer med andre funn, blant annet fra Danmark og Tyskland.
– Det betyr at potensialet for å spare energi er lavere enn beregnet. Det skyldes både at forbruket i utgangspunktet er lavere, og at det er større sannsynlighet for at det faktiske forbruket overstiger det antatte forbruket hvis bygget oppgraderes til høyeste energiklasse (A), sier Mathiesen.
Energieffektivisering av boliger er høyt på den politiske dagsordenen. Regjeringen har foreslått å bruke 887 millioner kroner på tiltak i 2025, og Norge har forpliktet seg til å kutte energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030 i tråd med EUs nye bygningsenergidirektiv.
Energimerket har en viktige rolle i grunnlaget for støtteordninger og grønne lån. Krav til energieffektivitet vil også bli strengere fremover. Så hva skjer når beregningene bak energimerkene ikke stemmer med virkeligheten?
– Hvis dagens energimerke blir å fungere som styringsverktøy inn mot det grønne skiftet, kan vi ende opp med å rive bygg til fordel for nye, mer energieffektive bygg, uten at dette gir gevinst i form av reduserte utslipp, sier Mathiesen.
Mer energieffektive bygninger er heller ikke nødvendigvis ensbetydende med mindre utslipp, fordi produksjon av nye materialer fører til utslipp.
– Når man skal ta bedre vare på den eksisterende bygningsmassen, må verktøyene vi vi bruker kunne vurdere disse to hensynene opp mot hverandre – altså energiforbruk når bygningen er i bruk, og utslipp og ressursbruk fra øvrige livsløpsfaser, som riving og bygging, sier Mathiesen.
Byggeår og bruksmønster påvirker
Hovedforklaringene på avviket er byggeår og bruksmønster. Det er i hovedsak beboerne selv som registrerer energibruk i eksisterende boliger. Når man ikke vet hva slags energisparetiltak som har blitt gjort i en bolig, bruker man byggeår som en indikator på hvor energieffektiv boligen er.
Men byggeåret kan være misvisende og bidra til å overestimere det faktiske energiforbruket. For eksempel kan en femti år gammel bolig ha blitt oppgradert, men hvis det ikke er registrert, antar systemet at den bruker like mye energi som da den ble bygget.
I tillegg henger byggeteknikk tett sammen med byggeår.
– Eldre bygg har ofte dårligere isolasjon, eller klimaskall, luftes naturlig uten vifter, og har små, atskilte rom som kan stenges av. Dette påvirker både energibruken og hvordan folk bruker boligen, sier Mathiesen.
Et eksempel er at man sparer strøm ved å stenge av rom man ikke bruker eller bare varmer opp deler av huset når det er kaldt. Når en bolig har naturlig ventilasjon bestemmer man også selv når og hvor mye man vil lufte – for eksempel ved å åpne et vindu når det trengs.
Men i energiberegninger brukes det normative tall, altså standardtall, som legger til grunn at ventilasjonen skjer jevnt. Da blir beregningene feil.
– I dag er 75 prosent av boligene i Norge registrert med energimerke D–G. Når målet med energieffektiviseringstiltak er å redusere globale klimagassutslipp, må vi også stille spørsmål ved om vi faktisk trenger mer komfort i norske hjem, eller om energisparende bruksmønstre kan være et bidrag til det grønne skiftet i stedet, sier Mathiesen.
Hun fremhever at vi også må ta hensyn til energifattigdom – det vil si når forbruket holdes under et nødvendig nivå av sosioøkonomiske årsaker.
Ønsker debatt med rom for nyanser
Funnene hennes har allerede fått oppmerksomhet, både i media og ved universitetet. Oppgaven er nominert til årets beste masteroppgave ved NMBU. Det synes hun er motiverende og veldig stas, og hun ønsker en nyansert debatt velkommen.
– Jeg håper at funnene mine kan bidra til en bredere diskusjon om hvordan vi bruker og vurderer eksisterende bygg, sier Mathiesen.
Hun mener det er viktig at debatten ikke bare handler om hvorvidt gamle bygg er gode eller dårlige, men om hvilket potensial som ligger i smartere bruk og bedre ressursutnyttelse.
– Det å ta vare på byggene vi allerede har, gjennom tilpasset bruk og bedre ressursutnyttelse, kan bidra positivt til å redusere utslipp fra byggebransjen, sier hun.
Mathiesen har allerede fått relevant jobb. Frem til sommeren jobber hun på et prosjekt hos Fortidsminneforeningen, der hun ser på ulike oppgraderingsscenarier for eneboliger bygget før 1956. Til høsten begynner hun som juniorrådgiver i bygningsforvaltningsavdelingen hos konsulentselskapet WSP.