Skal undersøke NMBU-parkens blågrønne infrastruktur

Vi kan skryte på oss å ha «Norges vakreste campus» her på NMBU. Men visste du at vi har et ganske så smart campus også? I hvert fall i form av overvannshåndtering. Parken er full av løsninger for å håndtere overvann og flom i tilfelle kraftig regn og snøsmelting.

Kraftig regn og snøsmelting kan forårsake flom i urbane områder og blågrønn infrastruktur brukes for å takle de ekstra vannmengdene.

– Det «grønne» er da planter og alt som lever i og oppå jorden, mens det «blå» er bekker og vassdrag, forklarer professor Susi (Susanne) Schneider.

Infrastrukturene gjør at mer vann trekker ned i jorda slik at bakken fungerer som en «svamp» og holder på vannet før det gjør skade. Samtidig skal blågrønn infrastruktur øke det biologiske mangfoldet ved å tilby leveområder for ulike planter, dyr og mikroorganismer, både akvatiske og på land. Og ikke minst skal de se flotte ut, slik at folk kanskje liker å gå seg en tur langs den «blågrønne bekken»! Men fungerer dette «Kinder-egget» egentlig som det skal?

De skal forske på NMBU-parken, og ønsker seg enda flere å samarbeide med. Fra venstre: Rannveig Jacobsen (MINA), Ann-Katrin Llarena (VET), Siri Lie Olsen (MINA), Susi Schneider (MINA) og David Arnott (Eiendomsavdelingen).

Foto
Cathrine Glosli

Hvilke hemmeligheter skjuler seg?

Schneider er del av et prosjekt hvor forskerne skal undersøke NMBU-parkens blågrønne infrastruktur. Hun har samlet et tverrfaglig team som skal forske på hvordan disse naturbaserte løsningene påvirker biologisk mangfold, vann og jordkvalitet, hydrologi og mange andre aspekter ved økosystemet. De skal også undersøke hvordan de blågrønne strukturene oppfattes av befolkningen, og de skal komme med råd til forvaltningen om hvordan de bør anlegges og driftes.

Yrer av liv: Professor Susi Schneider konkluderer entusiastisk at selv de små dammene i Campus-parken er fulle av dyreplankton.

Foto
Cathrine Glosli

Medlemmer fra alle Campus-hjørner

I prosjektet inngår ansatte fra Parkenheten, Veterinærhøgskolen, REALTEK, LANDSAM og MINA – per nå. Dersom det er noen som går med forskningsspørsmål de lurer på, så er det bare å henge seg på.

– Vi vil gjerne ha enda flere med på laget, sier Susi.

– Det er bare fantasien som setter grenser, kanskje vi klarer å få med forskere fra alle fakultetene? Det hadde vært gøy!

Bymiljøetaten er med som brukerpartner, og Ås kommune er i ferd med å bli forespurt. I tillegg kommer eksterne forskere fra NIVA - Norsk institutt for vannforskning, og NINA - Norsk institutt for naturforskning.

– Det er kjempeviktig å ha med brukerperspektivet gjennom Bymiljøetaten og Parkenheten, sier Schneider.

– Det er viktig at de løsningene vi foreslår er anvendbare i praksis. Det hjelper ikke å ha flotte trær og busker som en del av strukturene dersom løvet om høsten tetter avløp og sluk og forårsaker flom i stedet for å forhindre det.

Siri Lie Olsen (t.v.) og Rannveig Jacobsen (t.h.) bak en av parkens "grønne" strukturer: en stor tømmerstokk.

Foto
Cathrine Glosli
 

Forskere og studenter søkes!

Prosjektet er i oppstartsfasen, og akkurat nå behøver de både forskere og masterstudenter som vil skrive masteroppgave om landets vakreste campus.

– Prosjektet har en bred paraply og kan favne svært mange problemstillinger, sier Susi Schneider.

Av tema ramser hun opp plantemangfold og valg av arter til de grønne strukturene, biologisk mangfold i dem (for eksempel planter, insekter og zooplankton), vannkvalitet og forurensning, bakterier, virus og sykdommer, design av blågrønne infrastrukturer og mulige konflikter mellom ulike brukergrupper.

– Her er det plass til de fleste på NMBU, sier hun.

– Blågrønne strukturer er allerede viktige, og kommer til å bli enda viktigere i fremtida for å håndtere overvann, sier hun.

– Dette er en gyllen anledning for studentene til å komme i nærkontakt med et tema mange av dem vil møte i arbeidslivet etterpå.

 

Fagfolk tilknyttet prosjektet: 

Published 29. november 2021 - 11:45 - Updated 30. november 2021 - 14:05