Tverrfaglig masterprosjekt for økt innsikt i bærekraftsutfordringer

Vi har definert fire temaområder som vi ønsker å samle oppgaver innenfor.

1) Regnskapets time - Oslofjorden død eller levende?

Tema: Prosjektet utforsker ulike sider ved Oslofjordens miljøkvalitet og griper inn i en diskusjon som spenner over flere politikkfelt: vannkvaliteten og forutsetning for livet i fjorden; fjorden som infrastruktur og distribusjonsåre for bosetting og næringsaktivitet;  Oslofjorden som rekreasjonsområde og som landskapskvalitet.

Problem: Nå ropes det et alvorlig varsku. Forskning viser at Oslofjordens miljøstatus er både bekymringsfull og nedadgående. Kartlegginger viser at fjorden gror igjen, oppvekstområder for fisk og smådyr blir borte, og mengden nitrogen er femdoblet på 150 år. Samtidig har vannkvaliteten innerst i vika blitt renset opp og bidratt til bading og vannaktiviteter som for 10-20 år siden ville ha vært utenkelig.

Fokus: Vi ønsker forslag til masteroppgaver som både kartlegger og analyserer miljøstatus i vann og på land, oppgaver som problematiserer Oslofjordens konflikterende rolle og betydning både regionalt og lokalt, økonomisk, så vel som sosio-kulturelt.

Og vi ønsker oppgaver som utforsker mer spesifikke problemstillinger som kan bidra til å finne løsninger på konkrete spørsmål med overgripende betydning, dette kan være planfaglige, eiendomsrettslige, samfunnsøkonomiske eller teknologiske.

Aktuelle partnere: Prosjektet vil kunne dra faglig nytte av MAREA-prosjektet (MARine Ecosystem Accounting for integrated coastal planning in the Oslofjord), har som mål å bli en sentral kunnskapsleverandør i gjennomføringen av regjeringens helhetlige plan for Oslofjorden. Andre aktuelle partnere kan være Oslo fjordskole, Oslo Havn, Viken fylkeskommune, Oslofjordens friluftsråd.

Fagansvarlig: Stian Stensland, MINA, Knut Bjørn Stokke, LANDSAM

2) Bærekraftig næringsutvikling er bærekraftig byutvikling – innovasjonsdistrikt Hovinbyen, Oslo

Tema: Prosjektet utforsker sammenhengen mellom innovasjon i næringsutvikling, byutvikling og bymiljø. Siden 1970 tallet har restruktureringen av industrien vært en driver i byutviklingen. Avindustrialisering, utflagging og utfasing av forurensende, støyende og plasskrevende virksomhet har transformert sentrale byområder fra industriceller og havnearealer til bolig-, kultur- og rekreasjonsområder.

Problem: De siste 20 årene har byutvikling hatt fokus på å fortette allerede utbygde arealer for å redusere transportbehov, presset på dyrkbarmark og verne om naturområder. Fortettingspolitikken har gitt mange fordeler, men også hatt et ensidig fokus på boligbygging. Nå har kritiske røster pekt på behovet for at byutviklingen også må legge til rette for næringsarealer, innovasjonsdistrikter og arbeidsplassutvikling som sikre en sosialt og økonomisk bærekraftig by og samtidig gjøre bygg- og anleggsbransjen til en nullutslippsbransje.

Fokus: Vi ønsker forslag til masteroppgaver som vil kartlegge og analysere pågående endringsprosesser i Hovinbyen. Oppgaver som utvikler nye modeller i skjæringsfeltet mellom bærekraftig entreprenørskap og byutvikling. Oppgaver med fokus på sirkulær økonomi. Oppgaver som utforsker romlige modeller for en sosial bærekraftig by og oppgaver som utforsker og diskuterer utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring av innovasjonsdistriktet. 

Partnere: Prosjektet vil være tett knyttet til Innovasjonsdistrikt Hovinbyen (IDHB) som er en sammensetning av de ulike grunneierne i området og Oslo kommune. Prosjektet her vil også ha faglig nytte av NFR-prosjektene «Land-time» og Co-Creating Public Health, RESHARE (Resource sharing in residential buildings: Innovative approaches to shared, circular mobility & space solutions for sustainable consumption), COST Action CA18214, SFI- senteret earthresQue www.earthresque.no, samt Pådriv som er en sammenslutning av ulike partnere i Hovinbyen.

Kontaktpersoner: Aasmund Bunkholt, BIOVIT, Elin Kubberød, HH, Helen French, MINA  og Terje Holsen, LANDSAM

3) Revisjon av den norske hyttedrømmen – klimaversting eller bærekraftig lokalsamfunnsutvikling?

Tema: Prosjektet skal bidra til diskusjonen om betydningen av den norske hytteutbyggingen og hva fritidssamfunnet fører til. Hytteutbygging har blitt redningen for mange fraflytnings-kommuner, da utbygging av hytter både skaper sysselsetting og økt varehandel.

Problem: Arealomfattende hyttefelt i randsonen av kysten og fjellheimen, har reist en debatt om påvirkning på naturens tålegrense og om hvilke klimautslipp dette fører til.  Koronapandemien har økt etterspørselen etter hytter i hele landet. Trenden kan fortsette etter pandemien hvis arbeidstagere blir friere til å velge hjemmekontor, eller «hyttekontor». Kanskje mangler Norge en nasjonal hyttepolitikk som ser samlet på disse spørsmålene?

Fokus: Vi søker oppgaver som kan belyse dette temaet både kvantitativt og kvalitativt. Oppgaver som kartlegger og analyserer hva som bygges, hvordan hyttene bygges, brukes, og av hvem. Oppgaver som ser på hvordan hytteutbyggingen bidrar til å styrke eller svekke lokalsamfunn og distriktskommuner. Det kan være oppgaver som registrerer og måler klimagassutslipp, eller som utforsker modeller for mer klimavennlige løsninger. Og det kan være oppgaver som ser på sammenhengen mellom eiendomsrettslige forhold, regulering og politisk styring.

Partnere: Prosjektet vil ha særlig faglig nytte av NRF prosjektene Planning for sustainable second-home development, Land-time og VALUECHANGE om bl.a. miljøkostnader av hyttebygging i Norefjell-Reinsjøfjell, samt COST Action CA18214 New Working Spaces og  Andre aktuelle aktører kan være NIBIO, Norske Hytteprodusenters forening (nohf.no) eller Den Norske turistforening.

Kontaktpersoner: Jin Xue og Erling Dokk Holm, Mina Di Marino LANDSAM, Ståle Navrud, HH. 

4) TOWARDS – mot bærekraftige byer og lokalsamfunn, case Lillestrøm kommune

Tema: Prosjektet utforsker grønne teknologier, naturbaserte løsninger og tiltak for sosial rettferdighet & helse ved å plassere mennesker og lokalsamfunn i sentrum for bærekraftige transformasjoner.

Problem: Lillestrøm sentrum ligger på en elveslette omkranset og påvirket av tre store elver. Klimaendringer og urbanisering gjør behovet for å løse samfunnsutfordringene på helhetlige og bærekraftige måter. Kjeller flyplass, rett nord for sentrum, er under transformasjon for nye muligheter for folk å bo og leve livene sine. I tillegg har området Brånåsen, et eksisterende boligområde på deponi, utfordringer knyttet til forurenset grunn og metangass.

Fokus: Vi ønsker forslag til masteroppgaver som tar for seg utfordringer i Lillestrøm kommune knyttet til de tre temaene grønne teknologier, sosial rettferdighet og helse, der folk lever livene sine. Hvordan gjøre klimatilpasninger som bekkeåpninger o.l. bærekraftige økonomisk, sosialt og miljømessig? Hvordan påvirker grønne teknologier, naturbaserte løsninger og tiltak for sosial rettferdighet og bedre folkehelse omgivelsene/bomiljøet og befolkingen, med søkelys på de sårbare gruppene (barn etc.). 

Masteroppgavene ledes mot tverrfaglige temaer som sosio-fysiske lokale miljøer, velvære, helse og sosial rettferdighet, naturbaserte løsninger og flerfunksjonell blågrønn infrastruktur samt kobling av globale komplekse utfordringer med lokal styring, politikk, samfunnsøkonomi og planlegging. Byutviklingsplan for Lillestrøm by, Fremtidens Lillestrøm del II er sentral. https://www.lillestrom.kommune.no/samfunnsutvikling/byutvikling-og-stedsutvikling/byutviklingsplan-for-Lillestrom-by/

https://www.lillestrom.kommune.no/energi-klima-og-miljo/deponier/branasdalen-nedlagte-avfallsdeponi/

Aktuelle partnere: Prosjektet knytter seg til NMBUs bærekraftsarena TOWARDS – mot bærekraftige byer og lokalsamfunn https://www.nmbu.no/prosjekter/node/43212 . Bærekraftsarenaen er tverrfaglig sammensatt av fire fakulteter på NMU: LANDSAM, HH, REALTEK og MINA samt andre samarbeidspartnere utenfor NMBU som Lillestrøm kommune og cChange, Snøhetta AS og Svein Boasson AS. SFI-senteret earthresQue www.earthresque.no (Brånåsen case). Kommende NFR-prosjekt TRANSFORM vil knyttes til om søknaden innvilges.

Kontaktpersoner: Ingrid M. Ødegård, LANDSAM, Kim Paus, REALTEK, Ståle Navrud, HH og Helen French, MINA.

leder av SITRAP. Kan svare på spørsmål om gjennomføring av prosjektet.

Relatert innhold
Tverrfaglig masterklasse på «datafangst» i Kristiansand

Tverrfaglig masterklasse på «datafangst» i Kristiansand

14 masterstudenter, 7 ulike studieprogram, 12 oppgaver og 1 felles studietur til caseområdet. Her skal de på befaring, utføre intervjuer og kartlegge ulike problemstillinger.

Tverrfaglig masterklasse 2021

Tverrfaglig masterklasse 2021

Tverrfaglig masterklasse 2021 skal ha Nordkapp kommune som case, noe som åpner for viktige og interessante problemstillinger innenfor et bredt spekter av temaer for masteroppgaver innenfor planlegging, eiendomsfag, næringsutvikling og gründervirksomhet, turisme og naturforvaltning etc. 

- En annerledes måte å skrive masteroppgaven på

- En annerledes måte å skrive masteroppgaven på

Med en tverrfaglig masterklasse kan studenter fra ulike fakulteter og studieprogrammer møtes og arbeide sammen om komplekse problemstillinger. Samarbeidet organiseres rundt et kasus, gjerne et sted, i nær kontakt med lokale aktører og myndigheter. Tverrfagligheten handler om å se hvordan ulike fag kan samarbeide rundt samfunnsutvikling i en romlig dimensjon. Slik utvider masterklassen studentenes nettverk i studietiden og kan skape jobbmuligheter senere.

Published 21. February 2022 - 11:14 - Updated 24. February 2022 - 19:59