Støtteapparat for entreprenørskap og konkurranser

  • Støtteapparat for entreprenørskap og konkurranser

SITRAP setter nå opp et støtteapparat for studenter, med ambisjon om å svare til stsudentenes generelle utfordringer. Et sted utenfor typiske studieprogram eller studentorganisasjoner, der de kan søke rådgivning eller snakke om hverdagslige eller profesjonelle bekymringer. Observasjoner fra bransjen, viser også til et behov for entreprenørskap og kompetanse innen konkurransevirksomhet blant studentene. SITRAP viser til observasjoner fra bransjen at det er noen åpenbare trekk ved opplæringen på LANDSAM, gir helt klart gir dem et fortrinn i designkonkurranser i Norge, 10. mai 2019.

English version!

Støtteapparat for entreprenørskap og konkurranser

Hva vil dette støtteapparatet bestå av?

Helt konkret, så vil det bestå av en kontaktperson som studentene kan betro seg til, enten om det er små eller store bekymringer i studietilværelsen. Ambisjonen med dette, er å utvikle dette tilbudet iht. til studentenes behov, og skreddersy det etter deres ønske over et lengre tidsperspektiv, alt fra studietid til overgangen fra student- til arbeidsliv. Noen av utfordringene som ble tatt opp på workshopen i april var tekniske aspekter av å etablere en bedrift, flyt av oppdrag, regnskapsføring, tilnærming til konkurranser, hvordan å te seg som en profesjonell, begi seg ut på nettverksbygging osv.

Hvem er så denne kontaktpersonen, som studentene kan nå ut til og relatere seg til, av en viss alder, relevans og erfaring?

Tin Phan er oppnevnt som kontaktpersonen for dette initiativet. I tillegg til å være prosjektansatt ved SITRAP, leder han også sitt eget kontor. Han startet kontoret i en alder av 27 etter endt utdanning fra AHO i 2016, og har vært gjennom alle stadiene av å starte opp for seg selv. Siden den gang, har han deltatt i en bredde av parallelloppdrag og konkurranser som har høstet mange lovord de siste to årene. Nylig, deltok han som underkonsulent i vinnerutkastet for Fylkeshuset i Bergen og ledet et team mot en hedrende omtale i Europan 14 med to andre studenter. Andre profilerte prosjekter i 2018 har vært bl.a. Ibsenbiblioteket, Lørenskog stasjonsområdet, tidl. Amerikanske Ambassaden i Oslo osv.

Nytt Fylkeshus i Bergen med team Lab Entreprenør & co. Tin deltok under NSW Arkitektur.

Nytt Fylkeshus i Bergen med team Lab Entreprenør & co. Tin deltok under NSW Arkitektur.

Foto
Forbes Massie
Hedrende omtale i Alta, Norge - Europan 14

Hedrende omtale i Alta, Norge - Europan 14

Foto
Eakapobh Huangthanapan

Konkurransedyktighet?

Dette året har vært fylt med mange profilerte konkurranser studentene kan, eller har kunne delta i, 120 Hours, IFLA studentkonkurranse, og pågående Europan 15 (som kan gjennomføres i juniblokken). Kulturen for å delta i slike er ikke et naturlig innfall blant studentene på LANDSAM. Men en ting var klart: det var en genuin interesse for å delta, da studentene fikk høre at to av sine egne deltok og vant i Europan 13, Bærum 2013. Til tross for dette, så var terskelen for å delta høy. Dette støtteapparatet tar også sikte på å senke terskelen for å delta og ytre sine meninger og ideer i offentlighet, f.eks. som Europan initiativet.

Spørsmålet er, hvilken åpenbare trekk i NMBU opplæringen er det som gir LANDSAM studentene et konkurransefortrinn? Ikke minst, i tradisjonelle designkonkurranser og parallelloppdrag?

For å svare dette, må vi se på den nåværende tendensen i disse konkurransene osv., og også faktumet at kontaktpersonen ikke i det hele tatt bidrar som en formgiver. Han er traktet for noen uforutsette ferdigheter som komplementerer tradisjonelt designarbeid. Hans arbeid er ofte forankret i databehandling, som demografi, eksisterende dokumenter, samfunnskonsepter, teori på kunnskapsintensive næringer, fremtredende eiendomspraksiser osv. Basert på personlige erfaringer i slike sammenhenger, lister han opp kompetanse og ferdigheter som er etterspurt og som han selv praktiserer i. Han påpeker karakteristikker som kan overlappe med hva studentene er trent i på LANDSAM (gjelder hovedsakelig landskapsarkitektur, by- og regionsplanlegging, og eiendom og juss):

  • Tverrfaglig samarbeid. De siste utlysningene for ulike parallelloppdrag bærer preg av samme tendens, de fordrer kontorer som er uavhengige av profesjon til å slå seg sammen og samarbeide om å tilegne seg disse. Det disse prosessene blottlegger, er at de utvalgte samarbeidsteamene ikke har etablerte metoder for hvordan å jobbe på tvers, som følger av store ambisjoner om tverrfaglige konstellasjoner.
  • Samfunnsdimensjonen. Mange av forslagene/rapportene som leveres i konkurranser, er skrevet av arkitekter/urbanister. Abstrakte begreper som f.eks. identitet, kultur og samfunn kan iblant fremstå unyansert og forklart som konkret arkitektur eller som geografiske steder.
  • Teoretisk argumentasjon. Treningen for å skrive overbevisende skorter, hva angår sammenhengende struktur og argumentasjoner i forslagsutkastene. Designteams i høytrangerte konkurranser mangler ofte kompetanse til å presentere samfunns-, politiske og sosiale konsepter som overbeviser eller overskrider de grunnleggende de fysiske omgivelsene.
  • På en overbevisende måte, ta i bruk offentlige dokumenter i prosjektene. Behandlingen/tolkningen av f.eks. arealplankart eller kommuneplaner avdekke ambisjonene mellom setningene, som ikke er tydelig formidlet. Kjappe analytiske evner, oversettelse eller en som kan forankre dette perspektivet på en konkurransedyktig måte, er høyest verdsatt.
  • Etterspørsel etter uavhengige landskapskontorer, eller aktører innenfor dette feltet som kan ta ledervalg innen arkitekturområdet. Landskapsarkitekter blir for tiden headhuntet for sjefsjobber i en håndfull av etablerte bedrifter i Osloregionen. Det skorter også på unge og uavhengige landskapskontorer å velge mellom for etablerte kontorer å samarbeide med.
Published 21. mai 2019 - 10:38 - Updated 21. mai 2019 - 14:06