– Økonomer som Jørgen Randers er klare på at de rikeste må betale. Men den norske regjeringens subsidiering av Tesla-eiere og de franske myndighetenes grønne skatter som stort sett treffer arbeiderklassen er bare to eksempler på hvordan styresmaktene våre ikke klarer å ta for seg problemene med ulikhet i den grønne skiftet, slår NMBU-professor Erik Gomez-Baggethun fast.
Det finnes allerede teknologi som kan bidra til å løse de store verdensproblemene og gi de fleste på jorden et bedre liv. Det mener Jørgen Randers, som trekker frem både vindmøller, solcellepaneler og prevensjon.
Grenser for vekst
For femti år siden var Randers en av forfatterne bak «Limits to Growth» – på norsk «Hvor går grensen?».
Rapporten brukte datamodeller til å prøve å beregne når det ville bli for mange mennesker og for høyt forbruk til at ressursene i verden kunne klare å dekke behovet. Flere av scenariene spådde kollaps, og boken ble en bestselger.
– Problemet er like relevant i dag som det var for femti år siden. Det er faktisk mer relevant i dag, siden den økologiske krisen er blitt mye verre i løpet av disse femti årene, sier professor Erik Gomez-Baggethun. Han er prosjektleder for NMBU bærekraftsarena, som forsker på hvor grensene går for hva planeten tåler.
– Overraskende riktige
Femti år etter at Randers spurte hvor grensen går, har han møtt forskere og politikere for å se på status, i regi av nettopp NMBUs bærekraftsarena.
Randers mener at spådommene har vært overraskende riktige. Verden overbeskatter ressursene, og nå faller også velværeindeksen. Folk har det rett og slett ikke like godt lenger. Men Randers møter kritikk for å ha for stor tro på at det er mulig å løse problemene – å vokse grønt.
– Forbruket til folk må begrenses. Og kanskje også rikdommen. Vekstøkonomien handler veldig mye om utvikling på noens bekostning, sier Tone Smith. Hun er samfunnsgeograf og har undervist i økologisk økonomi ved flere universitet og høyskoler.
Motvekst
Smith trekker gjerne frem motvekstbevegelsen. – Det er en motbevegelse til hele den moderne, vestlige utviklingsmodellen. Det er ikke bare snakk om redusert vekst: Det handler om å skape en et samfunn som ikke er besatt av ideen om å vokse hele tiden. Det handler om å skape en økonomi som ikke avhenger av vekst, sier hun.
– Den virkelige nøkkelen til å løse problemene er å gripe etter et økonomisk system som ikke fører til vekst. Dette er utfordringen. Tenk på hva et godt liv betyr for alle – ikke bare for dem som har det i dag, sier hun.
– Meningen med livet kan være ikkemateriell. Til og med den siste rapporten fra FNs klimapanel har plukket opp disse idéene og forståelsene. Det ligger virkelig håp i å sette spørsmålstegn ved vekst og tenke på grenser, ifølge Tone Smith. Og det er de rike landene som må begrense forbruket, ikke fattige land i Afrika.
Tilstrekkelighet
Lyla Mehta, som er gjesteprofessor ved NMBU og ellers er professor ved instituttet for utviklingsstudier ved University of Sussex i England, er opptatt av at det ikke er de fattige som skal betale kostnadene.
– Det er nok mat, men vi har hunger likevel. Her i Europa er det perverse subsidieordninger. Vi trenger ikkeøkonomiske måter å se på verden på. Vi må erstatte effektivitet med tilstrekkelighet, ifølge Mehta.
Unngår ikke å bli berørt
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide tror ikke at det går an å gjøre folk flest lykkeligere fra dag én og la de rikeste betale:
– De som ikke oppfattes som rike, vil tape noe før de vinner noe annet. Hvis de rike betaler, er det ikke sant at alle andre unngår å bli berørt, sier han. Likevel: – Her er det ting som vi må ta fra å være en radikal og marginal måte å tenke på, til å bli «mainstream»; hovedmåten å tenke på.
Eide mener at både politikerne og næringslivet er på vei til å handle:
– Jeg hørte mer om dyp forandring og dyp avkarbonisering hos Verdens økonomiske forum i Davos nylig enn det vi hører i norsk politikk, sier han.
Velstand uten vekst
Erik Gomez-Baggethun tror ikke evig vekst er mulig:
– Grønn vekst er en myte. Mye empiri tyder på at vekst er veldig sterkt koblet til ressursbruk, karbon og andre viktige indikatorer på miljøskader. Samtidig lever vi i en type økonomi som ikke er stabil uten vekst, sier han.
Han peker på at det forskes stadig mer på økologisk økonomi og hvordan det går an å få til velstand uten vekst.
– Det er mange ting vi kan gjøre for å gå videre i den retningen. Erstatte bruttonasjonalprodukt med andre måter å måle økonomisk fremgang på, redusere arbeidstid, innføre grønne skatte- og subsidiereformer, for eksempel. At de rikeste, og ikke de som allerede sliter, betaler hoveddelen av regningen for det grønne skiftet, er avgjørende for en rettferdig omstilling, sier han.
