Et usynlig samarbeid: Sopp på haiketur

Ved ordet ‘sopp’ tenker nok folk flest på typiske eksempler som fluesopp, kantarell og røyksopp. Dette er imidlertid bare en liten del av bildet. De fleste sopp lever mesteparten av livene sine under jorda og inne i planter. Der finnes soppene i mye større mengder enn de smakelige fruktene som vi plukker om høsten.

Når hus og matfat er ett
Det er ikke så greit å leve både av og i død ved samtidig, for insektene og soppen spiser bokstavelig tatt opp hus og matfat.
– Etter hvert som de bryter ned veden så forsvinner jo levestedene deres, og neste generasjon må vokse opp et annet sted, sier doktorgradsstipendiat ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Rannveig Jacobsen.
Dette gjør spredning spesielt viktig for dem. Insekter som lever i ved sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne et nytt oppholdssted. Men hvordan i all verden sprer sopp seg? De har ikke akkurat bein å gå på.

Vind, eller noe annet?
– Vel, vi antar at sopp som lever i ved i hovedsak sprer sporene sine med vinden, sier hun.
Forskerne mistenker imidlertid at dette ikke er hele sannheten. Jacobsen har brukt de siste fire årene på å undersøke om insekter kan fungere som transportvei for soppen og hjelpe dem fra en trestokk til en annen.
– Da insektene aktivt leter etter død ved, har soppen en mye bedre sjanse for å finne et godt levested ved å haike med dem, fremfor å satse på tilfeldige vindkast.

Viktig nedbryter
Sopp er svært viktige for naturen fordi de er en av få organismer som kan bryte ned cellulose og lignin i ved. Dette gjør sopp, i samarbeid med insekter, til de viktigste nedbryterne av trær. Gjennom nedbrytningen brytes plantematerialet ned og næringsstoffene resirkuleres tilbake til omgivelsene.
– Sopp er spesielt viktig for nedbrytning av plantemateriale, sier hun.
Uten sopp og insekter hadde blader, barnåler, døde trær og planter blitt liggende mye lenger.
– De gjør et uvurderlig stykke arbeid.

Haiker med insektene
Ved å undersøke insekter som kommer til fersk død ved i norske skoger, har Jacobsen dokumentert a insekter sprer sopp til nye jaktmarker. Insektarter hun har sett på inkluderer blant annet soppmarihøne, glansbiller og mycelbille. I et av forsøkene sine har Jacobsen blant annet fjernet insekter fra trestokker og undersøkt hvordan det har påvirket soppene der. Det viste seg at trestokker uten insekter hadde et helt annet soppsamfunn enn trestokker med insekter.
– Trestokkene uten insekter brukte også lenger tid på å brytes ned, sier Jacobsen.
Hun påpeker at dersom antallet individer og arter av insekter som lever i ved blir for lavt så vil kanskje nedbrytningen av døde trær og resirkulering av næringsstoffer i skogen gå saktere.

Må ta soppen med i beregningen
Mengden død ved er en nøkkelfaktor for organismene som lever i skogen, og en viktig indikator på miljøtilstanden. Arter som lever i død ved utgjør rundt 25 prosent av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet avartene er insekter og sopp. I doktorgraden har Jacobsen vist at insekter og sopp har et tett samarbeid, og at denne forbindelsen har store ringvirkninger for miljøet rundt. Sopp danner grunnlaget for en næringskjede med stort mangfold av arter i død ved.
– Dersom enkelte sopparter er avhengige av spredning med bestemte insektarter så må man ta hensyn til dette i forvaltningen.
– Dersom man vil bevare soppen, må man også bevare insektene, avslutter hun.