For ett år siden var den colombianske presidenten i Oslo rådhus for å ta imot Nobels fredspris. Fredsavtalen mellom regjeringen og landets største geriljagruppe FARC-EP var nettopp signert. Men løftene har ikke blitt holdt, skriver Noragric-stipendiat Cornelia Helmke.
Det begynte å bli mørkt da Liliana Patricia Cataño Montoya nærmet seg huset sitt i Medellín i Colombia om kvelden 19. oktober. Hun svingte inn i gaten der hun har bodd de siste årene. Plutselig kom maskerte menn mot henne. Hun ble truffet i brystet av fire kuler. Mennene forsvant like raskt som de hadde dukket opp.
Liliana døde på vei til sykehuset, 39 år gammel. Liliana og familien var fordrevet fra landområdet sitt under den væpnede konflikten. Hun var en kjent frontfigur for en gruppe som kjempet for å gjenvinne disse landområdene.
En lang liste med offer
Liliana Patricia Cataño Montoya er én person på en lang liste over sosiale ledere som har blitt drept i Colombia. Fernando Aspira, Alberto Ramón Acosta, Yaneth Calvache, Idalia Castillo Narváez, Luz Herminia Olarte, Jimy Humberto Medina, José María Eliécer Carvajal, Rubiela Sánchez Vanegas … listen kunne blitt like lang som denne artikkelen.
Alle disse navnene tilhørte colombianske statsborgere. Kvinner og menn som var ledere av sosiale eller politiske organisasjoner, eller som forsvarte menneskerettigheter eller miljøet.
Alle ble drept i løpet av det første året etter innføringen den colombianske fredsavtalen. Den colombianske regjeringen fortsetter å snakke om disse drapene som om de var tilfeldige fenomener. Men er den colombianske regjeringen i stand til å overholde sin del av fredsavtalen, som går ut på å beskytte alle innbyggerne og få autoritet over hele landet?
Fikk fredsprisen for avtalen
Fredsavtalen mellom regjeringen og landets største geriljagruppe FARC-EP ble ratifisert 30. november, 2016. Det 323 sider lange dokumentet er resultatet av fire år med intense forhandlinger mellom partene – med stor støtte fra Norge og Cuba. I desember mottok den colombianske presidenten, Juan Manuel Santos, Nobels fredspris for denne fredsprosessen.
Signaturen på sluttdokumentet avsluttet en væpnet konflikt i Colombia som har pågått i mer enn fem tiår.
Siden 1. desember 2016 har FARC-geriljaen løst seg opp, forlatt de okkuperte territoriene og overlevert våpnene til FN. Den colombianske regjeringen har på sin side forpliktet seg til å beskytte colombianerne som er igjen i territoriene. De har lovet å beskytte bønder, urfolk og afroetterkommere og de sosiale lederne som forsvarer rettighetene deres. Dette er løfter som ikke har blitt holdt.
Mordene blir ikke oppklart
Hovedproblemet er at de fleste forbrytelser aldri blir oppklart, og at kriminelle grupper påtar seg ansvaret kun i enkelte tilfeller. Derfor registreres de ikke offisielt som ofre for politisk vold. Forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner prøver å fylle gapet ved å bruke sine nasjonale nettverk og skanne mediene etter tilfeller. Nettplattformen Pacifista prøver å holde oversikten over drap rettet mot personer knyttet til sosialt lederskap.
Plattformen har registrert 56 hendelser siden 1. desember 2016. De som jobber med Pacifista sier at de registrerer drap så sant offerets politiske aktivitet er det eneste forståelige motivet. Tallene varierer imidlertid mye i sosiale medier.
FNs høykommissariat for flyktninger, UNHCR, skriver at 78 politiske mord ble utført bare mellom januar og november i år. Høykommissariatet mistenker at ytterligere 13 tilfeller faller inn under samme kategori.
William Spindler, talsperson for UNHCR, forklarer at kommissariatet ser et mønster. Mange forbrytelser finner sted innenfor territoriene til urfolk og afrocolombianere. Ofte har FARC-geriljaen bare flyttet ut og dessuten har folk ofte dyrket kokaplanter – en avling som finansierte en betydelig del av geriljakrigen. Dette er indikatorer på at andre ulovlige, væpnede grupper forsøker å overta territoriet. Det ville være en alvorlig trussel mot fredsfremstøtene.
Straffefrihet for menneskerettighetsbrudd
Sivilsamfunnsorganisasjoner mistenker de paramilitær-lignende gruppene for å være ansvarlige for mordene, krenkelsene og truslene rettet mot sosiale ledere i dag.
Myndighetene benekter at det finnes en slik kobling og snakker om en reduksjon i politisk motivert mord. Beregningene til Pacifista, UNHCR og andre organisasjoner indikerer det motsatte. Tallene spriker. Men enten det var 56, 81, 98, 127 eller 131 drap i 2017, gir det all grunn til bekymring.
Så lenge straffefrihet for menneskerettighetsbrudd fortsetter vil fred være vanskelig å forestille seg for de mest sårbare i Colombia.