Nigeria i søkelyset: Økonomisk vekst, terror og fattigdom

Boko Harams kidnapping av uskyldige skolejenter har satt Nigeria i verdens søkelys, men det kontrastfylte landet er også et av landene i verden med sterkest økonomisk vekst.

Nigeria i søkelyset: Økonomisk vekst, terror og fattigdom

- Fattigdom i seg selv skaper ikke vold, men ulikheter kan framprovosere vold. De enorme oljeressursene har skapt stor rikdom, men kun for de få. Jeg har nettopp vært i Nigerdeltaet og kontrastene der er voldsomme. Du ser at oljeeliten kjører luksusbiler og politiske ledere har egne private jetfly, side om side med folk som lever i bunnløs fattigdom, sier NMBU-forsker Camilla Houeland.

Hun er statsviter, doktorgradsstipendiat ved Noragric, fagredaktør for Nigeria hos Store Norske Leksikon (SNL) og har nylig kommet hjem fra et forskningsopphold i Nigeria.

Camilla Houeland er statsviter, Nigeria-ekspert og doktorgradsstipendiat ved Noragric.
Camilla Houeland er statsviter, Nigeria-ekspert og doktorgradsstipendiat ved Noragric. Foto: Håkon Sparre

Landet havnet i internasjonale mediers søkelys etter at den muslimske terrororganisasjonen Boko Haram nylig kidnappet 276 skolejenter i Nord-Nigeria, og truer med å tvangsgifte dem. De har også sagt de vil selge dem som slaver eller bytte dem mot fengslede Boko Haram-medlemmer.

Hør Houeland snakke om dette temaet i NRK Aktuelt her, og NRK P2 Ekko her. Når det gjelder terrorisme i Afrika er Norgarics Stig Jarle Hansen en av verdens fremste eksperter, mye sitert i nasjonal og internasjonal presse.

Et land fylt av kontraster
Houeland har spesialisert seg på de politiske og økonomiske forholdene i Nigeria, spesielt knyttet til olje og arbeidsliv. Nigeria er Afrikas største oljeprodusent, og den syvende største oljeprodusenten i hele verden.  

- Med den sterke økonomiske veksten, enorme naturressurser og et potensielt stort marked på nesten 180 millioner mennesker, regnes Nigeria som en av de nye fremvoksende økonomiene. Det er mye på grunn av olje, selv om det faktisk er større vekst i jordbrukssektoren enn i oljeindustrien. Men veksten kommer ikke folk flest til gode. Fattigdommen har bare økt etter oljens fremvekst, påpeker Houeland.

Hun understreker at Nigeria er et land som går i mange retninger samtidig, både positive og negative, og at mange overlappende og kryssende konfliktlinjer gjør det komplisert å tolke.

- Man må se på Nigeria som et slags United States of Africa for det er så stort, det består av 36 delstater med ganske stor autonomi og det er store forskjeller mellom og innad i regionene. Landet har 250 forskjellige etnolingvistiske grupper. Det er enorme forskjeller mellom en rik elite og de fattige. Maktkampen mellom det i hovedsak muslimske nord og det kristne sør handler om tilgang på statsapparatet og kontroll over ressurser. Nigeria er også et veldig religiøst samfunn, men det er så mange overlappende konflikter at man bør være forsiktig med å kalle konfliktene landet opplever en religiøs konflikt, sier hun.

International Transport Workers Federations afrikanske samarbeidspartnere i Abuja, Nigerias hovedstad, deltar i kampanjen #bringbackourgirls. Bildet er hentet fra organisasjonens Flickr-konto, og republisert her under en CC-lisens:<br />https://www.flickr.com/photos/itf/14059416309/
International Transport Workers Federations afrikanske samarbeidspartnere i Abuja, Nigerias hovedstad, deltar i kampanjen #bringbackourgirls. Bildet er hentet fra organisasjonens Flickr-konto, og republisert her under en CC-lisens:
Foto: International Transport Workers Federation

Et produkt av Nigerias utfordringer
Hun mener Boko Haram må forstås i sin lokale kontekst; med en korrupt og svak stat, i et styringssystem basert på klientilistiske relasjoner og med utbredt fattigdom og arbeidsledighet midt i store rikdommer. De bygger på lange historiske tradisjoner av radikal islam.

Houeland påpeker at det også er andre ting som kan ha bidratt til at terrorgruppen har intensivert volden i senere tid.

- Politiske eliter i Nigeria bruker opprørsgrupper eller kriminelle gjenger strategisk ved å støtte dem økonomisk eller med våpen for å svekke motstandere, ikke minst i forkant av valg. Det spekuleres i om politikere i nord har støttet Boko Haram for å destabilisere området og derfor svekke President Jonathan fra Sør i forkant av valg i februar 2015. Nigeria et ganske ferskt demokrati, de hadde sitt første demokratiske valg i 1999, sier hun.

Korrupsjon en stor utfordring

Videre påpeker hun at det heller ikke er sikkert at den Nigerianske presidenten Goodluck Jonathan har kontroll over militæret.

- Det er veldig mye korrupsjon i det nigerianske militæret og spørsmålet er hvor lojaliteten til militæret ligger. Samtidig er det mye sinne og frustrasjon blant befolkningen i Nigeria over manglende demokrati og økende fattigdom, forklarer hun.

Houeland viser til at hun kommer fra et land hvor oljen kommer alle til gode, og fra Stavanger hvor en stor del av befolkning deltar i oljevirksomheten, mens den i Nigeria bare kommer eliten til gode, og i oljeområdene har mange mistet livsgrunnlaget sitt  på grunn av oljesøl som har ødelagt mye jord og fiskeressurser.

Kvinner i Nord-Nigeria, her fotograftert i et britisk bistandsprosjekt. Bildet er hentet fra Flickr https://www.flickr.com/photos/dfid/8406369172/ og republisert her under en Creative Commons-lisens.
Kvinner i Nord-Nigeria, her fotografert i et britisk bistandsprosjekt. Bildet er hentet fra Flickr og republisert her under en Creative Commons-lisens. Foto: Susan Elden

Fagforeninger med nøkkelrolle
- Det jeg er spesielt interessert i er arbeidslivssiden av dette: Hvordan oljearbeidernes fagforeninger forholder seg i dette komplekse landskapet og hvilken makt har de. Dette er spesielt interessant fordi fagforeningen har en dobbeltrolle – de har en viktig rolle i sivilsamfunnet, men er også ansatte i de kommersielle oljeselskapene. I prinsippet kan oljearbeiderne stoppe landet ved streik. Oljen utgjør 80 % av nasjonalbudsjettet, påpeker hun.

Doktorgradsoppgaven hun skriver heter «Nigerian trade union navigating in the political economy of oil».
Hun forklarer at hun har gjort en case-studie på de massive protestene etter bortfallet av bensin-subsidier i 2012, ikke ulikt det mobiliseringen under #bringbackourgirls etter bortføringen av jentene. Fagbevegelsens rolle var sentral, og casen ser på fagbevegelsens rolle i nasjonal oljepolitikk og deres relasjon til stat og sivilsamfunn.

Et overveldende land
Videre ser hun på oljearbeidernes relasjoner til oljeselskap og til vertslandsbyer. På det nylige forskningsoppholdet hun hadde i Nigeria, tilbrakte hun en måned i Abuja, Nigerias offisielle hovedstad, Lagos, den økonomiske hovedstaden og i Port Harcourt, oljehovedstaden.

Nigerias konomi er i sterk vekst og regnes som en av verdens nye fremvoksende konomier.
Nigerias økonomi er i sterk vekst og regnes som en av verdens nye fremvoksende økonomier. Foto: Shutterstock

- Det var fryktelig spennende og litt tungt. Nigeria er et veldig overveldende land.

I oljevertslandsbyer utenfor Port Harcourt opplevde hun masse sinne og frustrasjon (olje hentes opp også "onshore" i Nigeria, til forskjell fra Norge hvor oljeinstallasjonene stor sett er "offshore").

- Det store bildet i Nigeria handler om lang konflikt om ressursene. Vertslandsbyene opplever at de får negativ effekt av å være verslandsbyer; de får ikke profitt, knapt arbeidsplasser og mange har fått ødelagt livsgrunnlaget sitt. Samtidig som de bokstavelig talt ser rikdommen sprute ut av bakgårdene sine, kun til fordel for en liten olje- og politiske elite. Krav om lokal ressurskontroll har ført til flere konflikter med de kommersielle oljeselskapene. Et sentralt krav er arbeidsplasser for landsbyenes unge menn. Forsøk på å møte dette, har gjerne vært knyttet til usikre jobber, ufaglært arbeid med lite rom for å møte faglige rettigheter, og har ført til nye former for konflikter, sier hun.

Houeland er opptatt av at det er åpenbare forskningshull på Nigeria i Norge, noe hun håper å kunne bidra til å fylle igjen - både på grunn av den enorme betydningen Nigeria har i regionen og i verden, men også i forhold til betydningen landet har i oljebransjen som også gjør landet interessant for norsk industri.

Foto: Shutterstock
Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:29