Bønner og linser gjør middagen din sunnere

Belgfrukter er samlebetegnelsen på bønner, linser, erter og kikerter. De egner seg i mange slags retter, varme som kalde.
Belgfrukter er samlebetegnelsen på bønner, linser, erter og kikerter. De egner seg i mange slags retter, varme som kalde. Foto: Tove Rømo Grande, NMBU

Innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia skal bidra til at det blir flere bønner, linser og kikerter på norske middagstallerkener. 

Foruten lutefisk med ertestuing og ertesuppe er nordmenn tradisjonelt lite kjent med belgfrukter. I Sørøst-Asia er derimot bønner linser, erter og kikerter svært vanlig kost.

Med dette som utgangspunkt har NMBU-forsker Victoria Tjelle Hjellset satt i gang den nye bedriften «Bønner Virker» hvor innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia tilbyr matkurs.

Overvekt og diabetes type II
Helseforskere mener det er mange grunner til at vi også i Norge bør ha større innslag av belgfrukter i det daglige kostholdet. Overvekt er et stadig voksende problem, samtidig som at tilfellene av diabetes type II øker.

Ved å bytte ut matvarer som gir rask blodsukkerstigning med matvarer som gjør at blodsukkeret stiger saktere, kan trenden snus.

- Karbohydrater som sukker og stivelse gir rask blodsukkerstigning, og øker dermed også insulinutskillelsen, som igjen øker risikoen for overvekt og diabetes, forklarer Telle Hjellset.

Retter som lages med belgfrukter er ofte svært smaksrike med rike innslag av ulike krydder.
Retter som lages med belgfrukter er ofte svært smaksrike med rike innslag av ulike krydder. Foto: Tove Rømo Grande, NMBU

Gunstig for blodsukkeret
I belgfrukter, som linser, bønner, erter og kikerter, finnes derimot det som forskerne kaller komplekse karbohydrater. Dette er karbohydrater som gjør at blodsukkeret stiger saktere. En av forklaringene er at komplekse karbohydrater spaltes langsomt.

Også hos de som er spesielt utsatt for diabetes vil belgfrukter kun føre til moderat blodsukkerstigning, som er gunstig for denne gruppen, ifølge Telle Hjellset. Samtidig er belgfrukter rike på protein, fiber, mineraler og har lavt fettinnhold. Følelsen av metthet varer lenge etter å ha spist måltider som for eksempel inneholder kikerter, viser studier gjort på pakistanske kvinner i Norge. 

Innvandrerkvinnene er eksperter
Telle Hjellset har gjennomført en rekke studier som ser på helsetilstanden til innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia.  Studiene konkluderte med at kvinnene sliter med dårlig opplevelse av mestring etter at de kom til Norge. 

- Dårlig mestringsopplevelse er et typisk eksempel på psykologiske plager som har negativ påvirkning på overvekt og diabetes type II, forteller NMBU-forskeren. Hennes studier bekreftet at denne innvandrergruppen var spesielt utsatt for denne typen helseplager.

Gjennom dette arbeidet ble Telle Hjellset også oppmerksom på at de samme kvinnene sitter på nyttig kunnskap om bruk av belgfrukter i matlagning.

Hun satte derfor i gang et nytt prosjekt hvor bedriften «Bønner Virker» ble etablert.

Monica Morris (til høyre) kom til Norge fra India for 20 år siden. Hun er en av kursholderne i Bønner virker. Hennes kollega Anica Munir (i midten) svarer kursdeltaker Sigrun Blixtad (til venstre) som lurer på hvordan hun best kan lage linse-paroka, som e
Monica Morris (til høyre) kom til Norge fra India for 20 år siden. Hun er en av kursholderne i Bønner virker. Hennes kollega Anica Munir (i midten) svarer kursdeltaker Sigrun Blixtad (til venstre) som lurer på hvordan hun best kan lage linse-paroka, som er grønnsakssnacks fra India. Foto: Tove Rømo Grande, NMBU

Bønner virker
Målet med «Bønner virker» er å gi kvinnene fra Sørøst-Asia med god kunnskap om belgfrukter, fast og varig jobb. Samtidig vil bedriften bidra til å spre kunnskapen om de sunne belgfruktene i Norge.

- Dette vil gi kvinnene jobb, økt mestringsopplevelse og dermed bedre god helse hos en utsatt gruppe. Samtidig vil Bønner Virkers aktivitet være med på å fremme helsen til resten av befolkningen, forklarer Telle Hjellset.

Kan mye om belgfrukter
Indiske Monica Morris, som er en av kvinnene som tilbyr matkurs, har tatt med seg sin interesse for mat og indisk kokkekunst til Søndre Nordstrand hvor hun bor i dag.

Hun forteller at jobben som kursholder styrker selvfølelsen fordi hun vet at hun har noe å bidra med.

- Jeg kan mye om hvordan belgfrukter brukes i matlagning, og har mye å lære bort. Kursene har vært helt fulle, så det er tydelig at det er interesse for dette, påpeker hun. 

Kursdeltakerne lærer blant annet å lage tofu curry og blomkål-paktora.
Kursdeltakerne lærer blant annet å lage tofu curry og blomkål-paktora. Foto: Tove Rømo Grande, NMBU

Forskning som bidrar til arbeidsplasser 

Telle Hjellset mener det har lenge vært en utfordrende oppgave å få resultatene fra folkehelseforskningen ut i det virkelige livet. Hun peker på at «Bønner virker» er en god og sjelden sjanse til å bidra til at folkehelse settes ut i praksis ved at langvarig folkehelseforskning resulterer i en bærekraftig bedrift.

– Bønner Virker skal gi kvinnene gode jobber, som de kan leve av. Samtidig kan vi alle dra nytte av kunnskapen som de deler på våre egne middagsbord, sier Hjellset.

- Da er forskningen verdt noe, og kommer samfunnet til gode, konstaterer hun.

Med «Bønner virker» ansettes innvandrerkvinner i alle bedriftens stillinger. I tillegg til kursholdere er målet å ansettes innvandrerkvinner også i administrative og økonomiske stillinger. 

Fakta

Helsedirektoratet kom våren 2015 med anbefalinger om økt bruk av belgfrukter i kosten for befolkningen.

Belgfrukter inngår også i kostholdsanbefalinger fra Verdens helseorganisasjon.

I tillegg til at de har positive helseeffekter, er belgfrukter også ansett som miljøvennlige ved at de ikke utarmer jorden der de vokser, men derimot tilfører nitrogen.

Publisert - Oppdatert

Del på