Midt i Hallingdals fjellandskap får studentene i naturbasert reiseliv oppleve hvordan generasjoner har foredlet melk til mat og samtidig formet et kulturlandskap som nå står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. For studentene er dette mer enn et feltkurs, det er et møte med norsk matkultur og med de matsystemene som har holdt fjellbygdene levende.
For studentene på masterprogrammet i naturbasert reiseliv og besøksforvaltning starter studiet med en femdagers ekskursjon til Hallingdal i emnet REIS202. Turen gir ikke bare innsikt i reiselivsnæringen, men også i hvordan lokal matproduksjon, kulturlandskap og tradisjoner henger sammen.
Møte med levende kulturarv
Matopplevelser har vokst fram som en stadig viktigere del av reiselivsproduktet. Hos budeia Anne-Lise på Fagerdalen støl møter vi og turistene en levende kulturbærer som representerer den norske og svenske seterkulturen. En kultur og driftsform som nylig ble skrevet inn på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv, og som vi naturligvis må høre om og smale på.
Som generasjonene før henne på stølen foredler Anne-Lise melka til smør, rømme, oster og mer. Samtidig beites stølslandskapet, et landskap som ofte gror igjen fordi beitedyrene blir færre, og man ikke lenger samler vier og einer til brensel for melkekoking.
Se video fra Hallingdalsutferden med budeia Anne-Lise her.Fra melk til kortreist mat
Iungsdalen turisthytte ligger vegg i vegg med en støl, og turisthytta drifter og leier stølen fra grunneier. Dyrene på stølen og deltagelse på fjøsstell er en viktig attraksjon for mange barnefamilier som kommer hit. Som andre aktive støler i Buskerud får de 100,000 kroner i stølstilskudd.
Vi deltar på fjøsstell og ser hvordan melka blir til kortreist mat på turisthytta i form av melk, yoghurt, og rømme. Kyrne melker omkring 100 liter melk daglig, og når den verdifulle fløten separeres ut står en igjen med 90 liter skumma melk. Noe drikkes, men dessverre spyles mye ut i innsjøen. Det lønner seg ikke å foredle den på en vegløs turisthytte.
Også hos Fausko gjestegard i Hemsedal står maten sentralt. Hver bygning har sitt matkonsept og kombinerer norske råvarer med en touch av Italia. Dattera på gården Margit som har studert agroøkologi på NMBU holder på å ta over drifta, og ønsker å prøve grønnsaksproduksjon og dyrehold i kombinasjon med turisme.
En revolusjon i norsk lokalmat
Tilbake på NMBU møtte studentene Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i HANEN - Næringsorganisasjonen for gardsmat og bygdeturisme. Bernt fortalte oss om revolusjonen norsk lokalmatproduksjon har gått gjennom siden 80-tallet, og spesielt oste- og siderproduksjonen som har gått fra samvirkemonopol til et stort mangfold av produkter og produsenter.
Gjennom ekskursjonen til Hallingdal får studentene et helhetlig bilde av hvordan norsk matkultur, lokal produksjon og bærekraft henger sammen, og hvordan små produsenter spiller en nøkkelrolle i både reiseliv og matsystemer.