Landskapsarkitekten arbeider kreativt og løsningsorientert med utformingen av landskap. Målet er å utforme og forvalte våre omgivelser i et bærekraftig og langsiktig perspektiv, og i tråd med forutsetningene i Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har ratifisert. Landskapsarkitekter designer og planlegger by- og tettstedsmiljø, frilufts- og rekreasjonsområder, landbruks- og naturområder samt utbyggingen av samfunnets infrastruktur. Faget utøves i skjæringsfeltet mellom naturfaglige hensyn og menneskelige behov og idealer, i samarbeid med andre fagfolk og allmennheten.

Studiet er bygget opp rundt reelle og samfunnsaktuelle problemstillinger og oppgaver. Disse belyses og løses i prosjektemner med ulik faglig spesialisering, kompleksitetsgrad og geografisk skala. 

Kandidatens læringsutbytte

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

Generell kompetanse:

kan løse design-, planleggings- og forvaltningsoppgaver iht den Europeiske landskapskonvensjonens mål for landskapsutvikling

kan reflektere over og formulere aktuelle landskapsfaglige problemstillinger basert på landskapsfaglige metoder og fagtradisjoner

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i nye situasjoner og kan bidra til nytenkning og innovasjon

kan praktisere i profesjonens ulike roller (eksisterende og nye, framtidige)

kan igangsette og gjennomføre faginternt og tverrfaglig samarbeid med faglig integritet og respekt for andre parter

kan identifisere og forholde seg aktivt og kritisk drøftende til de handlingsrom og rammebetingelser som gjelder profesjonens roller  og problemstillinger.

kan identifisere og ta stilling til fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger samt miljøetiske spørsmål i samfunnet.

Kunnskaper:

har grunnleggende naturvitenskapelige, kulturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige kunnskaper som er nødvendige for å kunne løse landskapsarkitektfaglige oppgaver

har avanserte kunnskaper om landskapsestetiske virkemidler for å løse aktuelle oppgaver

har avansert kunnskap om landskapsarkitekturfagets historie og teoritradisjon, samt oversikt over samfunnsaktuelle faglige problemstillinger og utfordringer

har spesialisert innsikt i en avgrenset del av faget, avhengig av av den enkeltes faglige innretting.

Ferdigheter:

kan selvstendig gjennomføre en avgrenset prosjekt- eller forskningsoppgave under veiledning, og er i stand til å ta ansvar for egen læring, kreative prosess og faglige utvikling.

kan analysere og vurdere et gitt sted og en gitt oppgave og  identifisere landskapsfaglige problemstillinger og utfordringer som skal løses

kan foreslå utforming, utviklingsretning og forvaltningsstrategi for landskapet på en måte som (1) tar hensyn til økologiske, funksjonelle og kulturelle aspekter ved et område, og (2) sikter mot bærekraftige omgivelser med høy opplevelseskvalitet

kan velge og anvende relevante teorier, metoder, prosesser, verktøy og formidlingsmåter i sin landskapsarkitekt- og planleggerpraksis

kan kommunisere muntlig, skriftlig og visuelt med fagfeller og med andre faglige aktører og allmennheten om aktuelle prosjekter og planer

kan kommunisere med trygghet og troverdighet om fagets estetiske og historiske arv.

De første tre årene i studiet, til sammen 180 stp, gir en basisinnføring i hva landskapsarkitektfaget går ut på, substansielt og metodisk. Dette innebærer at det innøves grunnleggende formgivings- og planleggingsferdigheter gjennom prosjektoppgaver i ulik skala og på ulike forvaltningsnivå, fra prosjektering av uterom med detaljert materialanvendelse, vegetasjonsbruk og terrengforming til bebyggelses- og kommuneplaner. Studentene blir kjent med de ulike rollene en landskapsarkitekt kan innta som profesjonell samfunnsaktør. I løpet av grunnblokken får studentene forskningsbasert og praksisbasert undervisning i fagets grunnbegreper, og i dets stil- og idéhistorie. Det innarbeides fortrolighet med profesjonens ulike verktøy og virkemidler. Det undervises dessuten i naturfag som geologi, jordbunnslære, botanikk og plantesosiologi, samt i et pensum av kultiverte grøntanleggsplanter. I denne første delen av studiet inngår også 1 uke obligatorisk praksis som gjennomføres i løpet av det første året. Det legges vekt på å gi studentene en planleggings- og designkompetanse som har bærekraft og langsiktighet som mål. 

På masternivået, dvs. i de siste to årene (120 stp), kan studentene utforme en individuell faglig profil gjennom valg av emner og tema for masteroppgaven. Institutt for landskapsarkitektur og til dels Institutt for By- og regionplanlegging tilbyr flere store prosjektemner (15-20 stp.) som tilrettelegger for spesialisering, henholdsvis innen detaljforming og -prosjektering av uterom i byer og tettsteder for ulike formål eller innen overordnet og strategisk landskapsutvikling, -forvaltning og -planlegging i urbane eller rurale sammenhenger. Hver student må gjennomføre minst to slike store prosjektemner i masterdelen av studiet. Adgangen til å delta på et tredje avhenger av at det er plass i emnet. Det finnes i tillegg mulighet for å spesialisere seg innen grøntanleggs- og landskapsforvaltning. Både god utforming og sosial og økologisk bærekraft er i fokus. I tillegg til de store prosjektemnene tilbys mindre (5-10 stp.) emner rettet mot ulike forskningstema eller avanserte faglige verktøy. I løpet av studiets siste semester skal studentene gjennomføre masteroppgaven (30stp.). Tema for denne velges i samråd med lærerkollegiet fra en liste med aktuelle oppgaver og problemstillinger eller etter eget initiativ. Før arbeidet med masteroppgaveskrivingen starter, skal studenten ha gjennomført fordypningsemnene tilhørende programmet samt et masterforberedende emne.

Den treårige grunnblokken i studiet skal gi studentene øvelse i å identifisere landskapsfaglige kvaliteter i et område. De skal lære å formulere faglige problemstillinger og hvordan de kan utvikle løsninger for disse på en kreativ måte. Studiet legger stor vekt på prosjekt- og problembasert læring, så nært som mulig opp til profesjonens aktuelle virkelighet. Forelesninger er knyttet opp mot prosjektene.

For å trene opp den romlige og estetiske forståelsen av landskap og sted, arbeider studentene med visuelle uttrykksformer i ulike målestokker og med ulike materialer. I denne sammenheng blir både modellverksted, datalaboratorier og NMBUs park aktivt brukt. IKT er et sentralt verktøy for landskapsarkitekter og benyttes som planleggings- og visualiseringsredskap. Opplæringen i formlære og tegning er integrert i prosjektfagene som også gir trening i bruk av dataverktøyene. Det legges også vekt på å trene opp muntlige og skriftlige faglige framstillings- og argumentasjonsferdigheter. Siden både selvstendighet og evne til samarbeid vektlegges, arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det er avsatt mye tid i studiet til individuell veiledning og veiledning i grupper.

Grunnemnene danner en kunnskaps- og ferdighetsbasis som skal operasjonaliseres i emner på høyere nivå, dvs. i masterdelen av studiet i de siste fire semestrene. Gjennom arbeid med komplekse landskapsfaglige case eller prosjekteksempler blir studentene da kjent med ulike, typiske og aktuelle planoppgaver og arbeidsmetoder og samfunnsaktører innen faget. 

Landskapsarkitektstudiet forutsetter at studenten er fysisk til stede på tegnesalen og deltar i formingsverksted, diskusjonsgrupper og faglig veiledning  under hele studieløpet.  Utdanningen vektlegger feltarbeid og ekskursjoner både i Norge og i andre land.

Vurderingsordning kan være følgende, benyttet hver for seg eller sammen i det enkelte emne:
- mappevurdering ( kapittel 31 i Forskrift om studier ved NMBU)
- skriftlig avsluttende eksamen
- muntlig avsluttende eksamen
- oppgave
- praksis

Enkelte emner kan ha en samlet vurdering dvs en kombinasjon av vurderingsordningene nevnt over. 

Obligatoriske aktiviteter er arbeider som skal godkjennes, men som ikke er karaktergivende, og som studenten skal ha utført i løpet av emnets undervisningsperiode. Obligatorisk undervisning er undervisning som studenten må delta i for å få emnet godkjent, men som ikke er karaktergivende. 

I emnebeskrivelsene er det angitt om emnet vurderes etter karakterskala A-F, eller bestått/ikke bestått og om emnet krever obligatoriske aktiviteter og/eller obligatorisk deltakelse i undervisning.