Master (2-årig)
Heltid
Folkehelsevitenskap

Vil du lære mer om forebyggende og helsefremmende arbeid? Studiet gir deg kunnskap om hvordan vi som samfunn legger til rette for god helse i befolkningen. Betydningen av natur, miljø og omgivelser er sentralt i studiet.

Søknadsfrist:

15. april

Studiestart:

Høst

Antall studieplasser:

45

Opptakskrav:

Relevant Bachelorgrad

Gjennomsnittskarakter på minimum C

  • Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: www.nmbu.no/studier/studietilbud/opptak

    Opptak til studiet krever en bachelorgrad relevant for folkehelsevitenskap. For at en bachelorgrad skal være relevant må den ha minst 80 studiepoeng blant emner som er fagspesifikke for folkehelsevitenskap.

    Søkeren må ha en gjennomsnittskarakter på minimum C fra bachelorgraden for å bli vurdert som kvalifisert.

Oppmerksomheten rundt helsefremmende og forebyggende arbeid øker i samfunnet. Studiet gir deg en fordypning i folkehelsevitenskap og relevante forskningsmetoder, slik at du skal kunne bidra i utviklingen.

Du har mulighet til å velge innenfor ulike retninger, som for eksempel ledelse, miljørettet helsevern, planarbeid, aktivitetsvitenskap eller arbeidshelse. Med fullført grad kvalifiserer du til folkehelsearbeid innen kommune, fylke, stat eller privat sektor.

Du vil møte forelesere med topp ekspertise og erfaring fra praksis, både fra NMBU og eksternt. Undervisningsformene er varierte, og innebærer blant annet prosjektarbeid, problemløsning, flipped classroom og forelesninger. De obligatoriske emnene er samlingsbasert og undervisningen foregår på campus. Samarbeid og kontakt med arbeidslivet er en integrert del av undervisningen.

Studentgruppa er sammensatt med ulike aldre, fagbakgrunner og erfaringer som skaper et godt grunnlag for ulike perspektiver og innfallsvinkler. Det er også tett kontakt mellom underviserne og studentene.

Studiet går på heltid over to år eller deltid over fire år. Her kan du lese mer om deltidsstudiet. Studieprogrammet tilbys ikke som nettbasert studie.

Det er mulig å søke om tidlig opptak dersom du er kvalifisert til det.

Karrieremuligheter

Du kvalifiserer til folkehelsearbeid innen kommune, fylke, stat eller privat sektor. Dette kan være stillinger som folkehelsekoordinator, rådgivere i kommunal sektor (miljørettet helsevern, hms, og planlegging), rådgivere hos Helsedirektoratet, i departement eller Folkehelseinstituttet. Du kan også fortsette på en forskerutdanning eller jobbe som høgskolelektor.

  • Kandidatens læringsutbytte

    En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

    Kunnskaper:

    ▪ Vise inngående kunnskap om determinanter for folkehelse, inkludert faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom. Det legges vekt på sosiale, kulturelle, samfunnsmessige og sosioøkonomiske faktorer og fysiske natur- og miljøfaktorer.

    ▪ Vise inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk forankring og metoder i folkehelsevitenskap, inkludert epidemiologiske og geografiske informasjonssystem.

    Ferdigheter:

    ▪ Kan anvende sin kunnskap til å identifisere, vurdere relevansen av, og argumentere for helsefremmende og forebyggende intervensjoner, både lokalt og sentralt, for ulike befolkningsgrupper, og i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv.

    ▪ Kan, med utgangspunkt i teori, modeller og empiri, benytte analyseverktøy og gjennomføre evalueringer innen praktisk folkehelsearbeid i samarbeid med aktuelle aktører.

    ▪ Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur ved formidling av fagområdet.

    ▪ Kan planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter i folkehelsearbeid under veiledning og i samhandling med berørte parter.

    ▪ Kan identifisere og problematisere ulike etiske spørsmål i folkehelsearbeid.

    ▪ Kan stimulere til nytenkning og innovasjon.

    Kompetanse:

    ▪ Vise selvstendighet ved gjennomføring av praktisk og teoretisk problemløsning

    ▪ Skal kunne anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og selvstendig forskningsprosjekter.

    ▪ Skal kunne kommunisere om faglige problemstillinger, beherske teamarbeid og samarbeid på tvers av faggrupper.

    ▪ Skal kunne gjennomføre større selvstendige arbeider og formidle disse i faglige fora.

  • Det legges opp til at studentene på masterstudiet i folkehelsevitenskap skal kunne dra på utveksling, 3. semester for heltidsstudentene og valgfritt semester for deltidsstudentene. Generelle krav til utveksling ved NMBU vil være gjeldende. På utveksling legges det til rette for at studentene bruker 10 studiepoeng blant de betingede valgbare emnene, 15 valgfrie studiepoeng og at 5 studiepoeng må brukes på et tilsvarende emne som FHV353 (prosjektplan).

  • Obligatoriske emner
    Masterstudiet består av en del felles emner det første året, og under 2dre og 3de semester vil studentene i større grad spesialisere seg. De felles emnene utgjør totalt 50 studiepoeng og består av følgende emner:

    ▪ FHV315 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, folkehelsevitenskap (15 sp.). Emnet gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, forskningsetikk, datainnsamlingsmetoder og analyseverktøy.

    ▪ FHV320 Epidemiologi og geografiske informasjonssystemer (15 sp.). Emnet gir innføring i grunnleggende begrep innen faget epidemiologi, design av epidemiologiske undersøkelser samt kritisk analyse av epidemiologisk informasjon. Videre gis det innføring i Geografiske informasjonssystemer (GIS) som arbeidsverktøy, geografisk epidemiologi og GIS som planverktøy. Det gis opplæring i bruk av statistikkprogram og GIS.

    ▪ FHV330 Folkehelsevitenskap (15 sp.). Emnet skal gi kunnskap om begreper og perspektiver innen faget folkehelsevitenskap og forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid. Videre gis det innføring i faktorer som påvirker folkehelsen inkludert sosial ulikhet i helse og nasjonale folkehelseutfordringer. Det omfatter sosiale, kulturelle og fysiske miljøfaktorers betydning for helsen og oversikt over modeller og teorier for helseatferd. Kurset dekker også rammer, strategier og ansvarsfordeling i folkehelsearbeidet i Norge. Det dekker etikk i folkehelsearbeidet og grunnleggende ferdigheter i litteratursøk og akademisk skriving.

    ▪ FHV353 Prosjektplan masteroppgave i folkehelsevitenskap (5 sp.). Emnet gir innføring i forskningsetikk, håndtering av sensitiv informasjon, kunnskapshåndtering (litteratur) og utforming av forskningsplan.

    Betingede valgbare emner
    I tillegg til de felles emner som er listet opp ovenfor, må studentene velge minst 25 studiepoeng blant emnene fra listen under. Hvilken som helst kombinasjon av emnene er tillatt med unntak av APL241 som bygger på APL240.

    FHV300 Livskvalitet og helsefremming (10 sp.)
    Emnet handler om hvordan livskvalitet og helse kan fremmes, og mulige barrierer i samfunnet som kan hindre dette. Helsefremming forstås her i tråd med Ottawa charteret, som å skape forutsetninger for at befolkningen kan utvikle personlige evner og ferdigheter gjennom støttende miljø, og styrking av lokalmiljøets muligheter for handling.

    FHV310 Deltakerorienterte metoder i folkehelsearbeid (10 sp.)
    Emnet gir innføring i deltakerorienterte tilnærminger i forskning og praksis for å fremme folkehelse. Deltakerorienterte tilnærminger er basert på et kritisk epistemologisk perspektiv og har som formål å endre, frigjøre og styrke helseressurser. Det vil også vektlegges hvordan deltakerorienterte tilnærminger supplerer andre evalueringsmetoder i folkehelsearbeid. Studentene skal arbeide med praktisk prosjektarbeid i gruppe på oppdrag fra aktører i lokalmiljøet basert på deltakerorienterte tilnærminger.

    FHV313 Psykososiale faktorer og helse (10 sp.)
    Emnet gir en innføring i sosiale og psykologiske faktorer og mekanismer som påvirker menneskets helse, som f.eks. stress og mestring, psykososiale faktorer i arbeidslivet, subjektive helseplager, marginalisering og sykefravær, sosiale støtte og sosial kapital.

    FHV314 Lokalt miljøretta helsevern (5 sp.)
    Emnet skal dekke kunnskap om utøvelse av lokalt arbeid innen miljøretta helsevern. Dette innebærer kunnskap om perspektiver innen feltet, om aktører og prosesser og en integrering av miljørettet helsevern i lokalt folkehelsearbeid. Videre dekker emnet kunnskap om metoder og tilnærming for en systematisk tilnærming i miljøretta helsevern.

    FHV340 Pasientsikkerhet og smittevern (10 sp.)
    Emnet gir en innføring i pasientsikkerhet og smittevern, inkludert utvikling av pasientsikkerhet, natur og omfang av skader på pasienter og brukere av helsetjenesten. Det legges vekt på hvordan man kan forbedre prosesser og systemer i helsetjenesten og unngå at ting går galt. Det benyttes teorier om hvordan design av tjenester kan forebygge skader og helsetjenesteassosierte infeksjoner og viktigheten av den menneskelige faktors betydning for sikkerhet i tjenestene.

    APL240 Miljø og planlegging, del 1 (5 sp.)
    Emnet gir en introduksjon til det norske plansystemet etter plan- og bygningsloven av 2008. Studentene får en innføring i plansystemet, rammene rundt planlegging, prosesser og vesentlige planverktøy som konsekvensutredninger. Emnet tar opp kommunale, fylkeskommunale og statlige oppgaver i planleggingen, og sentrale temaer er planprosessene, medvirkning og kunnskap.

    APL241 Miljø og planlegging, del 2 (5 sp.)
    Emnet er bygget opp rundt en innledende forelesning etterfulgt av gruppebasert skriveoppgave med tilhørende veiledning. Gruppene skal velge en aktuell plansak, og ta rollen som en planleggingsmyndighet med innsigelsesrett (f.eks. fylkesmannen).

    AOS337 Ledelse i kunnskapsorganisasjoner (10 sp.)
    Emnet gir en innføring i ledelse av moderne kunnskapsorganisasjoner. Kurset vil gi deltakerne et solid teoretisk grunnlag som skal bidra til å utvikle kritiske og analytiske evner. Samtidig er det et sentralt mål at kurset skal forbedre deltakernes ferdigheter i å håndtere praktiske utfordringer samt bidra til bevisstgjøring med hensyn til hva som kreves i en lederrolle og betydningen av ledelse generelt.

    FMI312 Human miljøkjemi (10 sp.)
    Emnet tar for seg sammenhengen mellom de viktigste biologiske, kjemiske og fysiske miljøfaktorer og human helse både i et lokalt og globalt perspektiv. Betydningen av blant annet forurensninger i luft og vann, eksponering for helsefarlige miljøfaktorer på arbeidsplassen, forurensninger i næringsmidler og industrielle utslipp vil bli belyst.

    Masteroppgaven
    Masteroppgaven er på 30 studiepoeng og underbygges av emnet FHV353 (prosjektplan) hvor det utvikles en plan for gjennomføringen av masteroppgaven. Både FHV353 og masteroppgaven er obligatoriske.

    Valgfrie emner
    Totalt er det satt av 15 studiepoeng til valgfrie emner i mastergraden. Opptil 5 studiepoeng kan velges på 100-nivå, hvor samtlige emner på dette nivået ved NMBU godkjennes. Det kan søkes om innpassing av eksterne emner.

    • Folkehelsevitenskap er viktig for å understøtte folkehelsearbeidet i samfunnet. Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse og for å redusere og motvirke risikoen for sykdomsutvikling gjennom et systematisk folkehelsearbeid. I dagens folkehelsearbeid legges det vekt på omgivelsenes betydning, samfunnsplanlegging, og betydningen av helsefremmende arbeid som kan påvirke individets egenmestring. Folkehelseloven sier også at det er kommunen og fylkeskommunens plikt å ha oversikt over helsetilstanden (§ 5), og å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer (§ 7).

      Master i folkehelsevitenskap er utviklet i tråd med nasjonale føringer og samfunnsbehov og dekker bredden av det folkehelsearbeid dreier seg om i henhold til folkehelseloven. I tillegg til områder som tradisjonelt har vært forbundet med folkehelsearbeid, slik som forebygging av sykdom, risiko og skade i befolkningen gjennom for eksempel miljørettet helsevern og smittevern, legges det stor vekt på faktorer som kan fremme helse og livskvalitet, som kommunenes planarbeid, miljø, psykososiale betingelser, aktivitet og deltagelse.

    • Folkehelsevitenskap er tverrfaglig, og arbeid i grupper av studenter med tverrfaglig bakgrunn vil derfor være en læringsform som vektlegges. Det legges opp til fleksible læringsformer og disse vil avhenge av det enkelte emnes egenart. Følgende undervisningsmetoder er inkludert: Forelesninger, gruppearbeid, individuelle skriftlige arbeidsoppgaver eller gruppeoppgaver, øvinger, studiebesøk, feltarbeid og arbeid på nett. Det legges opp til undervisning i intensive samlinger på opptil en uke i strekk, som veksler med arbeid på nett og selvstudium. Enkelte av emnene tilbys kun som ordinære ukentlige forelesninger i høst og vårparallell. En fleksibel læringsform understøttes av det læringsadministrative systemet Canvas.
    • Evaluering av studentenes læringsutbytte vil variere med emnenes karakter og det er også et mål å variere evalueringsformer i programmet for derigjennom også å gi studentene erfaring med- og kjennskap til ulike arbeids- og formidlingsmetoder. Masterprogrammet vil derfor benytte seg av både muntlig- og skriftlig slutteksamen, og mappevurdering. Bokstavkarakter brukes som oftest ved individuelle vurderinger, mens gruppeoppgaver gjerne vurderes med bestått eller ikke bestått.
    • Studentene skal ha tilgang til egen bærbar datamaskin for bruk i undervisning og vurdering, jf. forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3-3 tredje ledd.
    • Undervisning foregår i all hovedsak på norsk, men det vil være mulig å søke om innpassing av eksterne emner på opptil 60 studiepoeng ved et eventuelt opptak. Veiledning av engelskspråklige studenter i masteroppgaver vil være mulig.

Studieveileder(e):