I sommer deltok fire NMBU-studenter på Skagerrakseilasen, et seilas som samler forskningsmiljøer fra Norge, Sverige og Danmark for å finne bedre løsninger for hav- og fjordområdene våre.
En internasjonal reise
Med ruten Kristiansand – Farsjø – København i vente, var Mathilde Sofie Klev Sebdal, Håkon Gyran, Astrid Henriksen Eliassen og Adrian Nilsen Botland klare for å skape engasjement rundt sårbare fjord- og havområder. De går ulike studieprogrammer ved NMBU, men deler en felles interesse for havet. Det beste med turen? Tverrfagligheten og det sosiale, samt det å samarbeide på tvers av landegrenser for å ta bedre vare på havet.
̶ Vi har vært gjennom flere temaer på studiet som stresser tilstanden til Oslofjorden og Skagerrak. Jeg ble med fordi jeg ønsker å lære mer om fjorden, men også hva som kan gjøres for å forbedre den nåværende tilstanden, sier Mathilde.
Et innblikk i forskningsverdenen
Adrian, som studerer økologi og naturforvaltning, forteller at det var utrolig verdifullt at NMBU legger til rette for slike turer. Før seilasen hadde han lite innblikk i forskningsfeltet og hvordan det er å jobbe som forsker.
̶ Det var spennende å høre hvordan forskere fra ulike fagfelt diskuterte de samme problemene. Bare det å få oppleve hvordan forskere snakket sammen på tvers og samarbeider var veldig inspirerende, sier Adrian.
Håkon valgte å bli med på seilasen for tverrfagligheten. Han ønsket å møte andre aktører som jobber med hav- og kystsoneforvaltning som kommer med ulike faglige perspektiver.
̶ Seilasen har vært en fantastisk opplevelse. Man går inn i en skikkelige «boble» på sjøen, hvor man blir utrolig godt kjent: både når man er på vakt og når man har fritid om bord, sier han.
Et eventyr på havet
Astrid synes at det har vært givende å møte så mange engasjerte mennesker og lære mer om pågående forsking innenfor marine økosystemer. I tillegg var det å lære å seile og klatre i mastene en opplevelse i seg selv.
̶ På dag to blåste det kraftig. Da sto skipet på skakke, og vi så kun hav på babord (venstre), mens himmel på styrbord (høyre). Foruten å bli sjøsyk så var dette en kul opplevelse, sier Astrid.
Hun sier videre at det var en veldig lærerik og morsom måte å skape et nettverk på, og anbefaler alle å delta på lignende arrangementer om de kan.
Vil ha mer tverrfaglighet
Mathilde mener det er viktig å involvere flere fagfelt i arbeidet med havet. Hun ønsket å lære mye nytt om havets økosystem, og ser på kunnskapen hun har fått på seilasen som en investering for fremtiden hennes som landskapsarkitekt.
̶ Landskapsarkitektur har ikke hatt en tydelig plass i dette feltet. Mange vet ikke hvordan vi kan bidra. Kanskje landskapsarkitekter og byplanleggere burde få et større press på seg fra biologer. Det kan skapes tettere bånd mellom fagfeltene og et felles språk. Jeg tror mange av problemene oppstår på grunn av manglende forståelse.
Samtidig som at hun mener det kan skje endringer for å bedre havene, har hun virkelig nytt å kunne «nørde» spesifikke temaer knyttet til livet i vann. Hun forklarer at man får et helt spesielt bånd til de man er på tur med.
Håkon er enig:
̶ Skagerraksseilasen var en perfekt arena for å møte og bli kjent med forskere fra andre fagområder: Å se hvordan problemer blir identifisert og løst fra ulike faglige perspektiver har gitt meg bredere forståelse for hvordan problemene kan løses i fellesskap, sier han.
Om Skagerrakseilasen
Prosjektet ledes av Universitetet i Agder i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet. Norske prosjektpartnere: Norsk Institutt for Vannforskning, GRID-Arendal, Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU. Fra Sverige: Göteborgs Universitet og Sveriges Lantbruksuniversitet. Fra Danmark: DTU Aqua.
Les mer om Skagerrakseilasen her