Vi utdanner verdens fremtidsborgere

Av Marte Skjerping

Prosjektkoordinatorene i SUSTAIN-prosjektet. Fra venstre: Mercy Kazima fra Malawi, Astrid Sinnes fra NMBU, Busisiwe Alant fra Sør-Afrika og Dorothy Nampota fra Malawi.
Prosjektkoordinatorene i SUSTAIN-prosjektet. Fra venstre: Mercy Kazima fra Malawi, Astrid Sinnes fra NMBU, Busisiwe Alant fra Sør-Afrika og Dorothy Nampota fra Malawi. Foto: Astrid Sinnes

Førsteamanuensis Astrid Sinnes har selv internasjonal erfaring fra flere land. For øyeblikket jobber hun med et prosjekt om utdanning i Nepal. Les mer om Astrid Sinnes og hvorfor hun mener det er viktig at de som tar lektorutdanningen kommer seg på utveksling.

Hvordan er lektorutdanningen et internasjonalt fagfelt?

Skolesystem er forskjellig fra land til land. Samtidig er det flere likhetstrekk. Et opphold i et annet land kan gi deg erfaringer som gjør at du ser det som skjer her hjemme i et litt annet perspektiv. Lektorutdanningen har i flere år tilbudt et femukers opphold i Malawi, der studenter får prøve seg som lærere på skoler med få tilgjengelige ressurser. I Norge er man som regel alltid omgitt med gode tekniske virkemidler, så jeg tror en slik erfaring kan bidra til at man utvikler mer kreative og nye måter å tenke på. Som lærer i norsk skole har man elever fra flere steder i verden. Jeg tror man kan bli en bedre lærer, og møte elever på en bedre måte, dersom man har erfaring, nettverk og venner fra andre land.

Hvorfor og hvordan er internasjonal erfaring viktig for faget?

NMBU er den eneste lærerutdanningen med en overordnet målsetning om å utdanne lærere som kan bidra til bærekraftig utvikling. Et av FNs bærekraftsmål vil sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Jeg tror at internasjonal erfaring kan bistå oss på veien mot å nå disse målene. Å ha en stab og studenter som har vært andre steder, og som har opparbeidet seg nye perspektiver, kan gjøre utdanningen ved NMBU bedre.

Astrid Sinnes med prosjektgruppe på et av sine opphold i Afrika.
Astrid Sinnes med prosjektgruppe på et av sine opphold i Afrika. Foto: Astrid Sinnes

Anbefaler du studenter på lektorutdanningen å reise på utveksling?

Ja! Samtidig bør man tenke på hvordan man reiser. Det er jo et faktum at vi er nødt til å reise mindre i fremtiden for å leve mer bærekraftig. I prosjektet vi har i Nepal er vi opptatt av å kutte ned på antall reiser, gjøre mye av veiledning på nett og via skype osv. Også trenger man jo ikke alltid reise langt vekk for å få nye perspektiver på egne metoder. I en tid hvor vi alle må redusere våre karbon fotavtrykk ville jeg absolutt anbefale å prioritere utveksling foran en feriereise. 

Har du selv internasjonal erfaring, og hvorfor/hvordan har dette vært viktig for deg?

I doktoravhandlingen min skrev jeg om to utdanningsprosjekter i Afrika som mottok norsk bistand. Jeg reiste rundt til disse prosjektene i fire år og ville se hvordan de fikk flere jenter til realfagene. Av dette lærte jeg utrolig mye. Det førte etter hvert til en ny søknad om et nytt utdanningsprosjekt mellom Sør Afrika, Malawi, Zambia og Norge, der vi tok inn åtte doktorgradsstudenter og ni masterstudenter fra afrikanske land. Det samarbeidet lektorutdanningen har med Malawi i dag er et resultat av dette prosjektet. Jeg hadde også et forskningsopphold ved Earth Institute i New York et år, og nå har jeg et pågående prosjekt i Nepal hvor vi bistår med videreutviklingen av lærerutdanningen og utdanne doktorgradskandidater.

Min internasjonale erfaring har preget måten jeg ser verden på. Som lærere har vi et stort ansvar. Vi utdanner fremtidens verdensborgere og forbrukere. Jeg mener vi har et ansvar utover bare Norge. Våre valg i Norge påvirker andre mennesker og steder i verden. Med internasjonal erfaring får man et annet syn på den verden man lever i selv, og man får vennskap på tvers av landegrenser. Mange på utveksling blir konfrontert med sine egne fordommer, og lærer å bli dem mer bevisst.

Har du noen erfaringer/opplevelser fra internasjonalt arbeid/utveksling du ønsker å trekke frem?

Jeg husker godt begynnelsen og slutten på det store prosjektet i Afrika. Det første møtet mellom de deltakende studentene og veilederne i prosjektet var preget av nerver og usikkerhet. Fem år etterpå møttes alle igjen på et møte der sentrale myndigheter i Malawi var invitert og studentene skulle presentere funnene de hadde gjort gjennom sine studier. Det var veldig gøy å se den store utviklingen som hadde skjedd i løpet av disse årene! De var så stødige, stolte og sikre i presentasjonene sine og gav råd til myndighetene basert på egne forskningsfunn. Disse studentene får sentrale jobber i sine land, og det er veldig givende å se hva slags påvirkningskraft man kan få gjennom et slikt prosjekt og se hvor stor ringvirkning det kan ha.

Hva vil du si til studenter som vurderer å reise på utveksling?

Jeg synes man skal gripe de sjansene man får i livet! Du vil aldri angre på at du har lært noe nytt i en annen kontekst, og vil få en opplevelse som vil forandre deg for alltid.

Fakta

Publisert - Oppdatert

Del på