Meny
Utveksling
Aktuelt
+Hvor og når

Betydningen av utveksling etter studiene

  • Freiburg
    Foto
    Institutt for energiteknikk

"Det er ingen tvil om at det å ha et internasjonalt nettverk er en stor fordel uansett hva man jobber med innenfor energi"  Guro Marie Wyller, tidligere student i Miljøfysikk ved NMBU, jobber i dag med en doktorgrad innen solcelleteknologi på Kjeller. Utvekslingen til Tyskland har hatt stor betydning for henne i arbeidslivet. 

Betydningen av utveksling etter studiene

Hvorfor valgte du å dra på utveksling?

Helt fra jeg begynte å studere har jeg tenkt at det å dra på utveksling ville bidra til at jeg lærte (enda) mer enn det jeg kunne lære på NMBU, både faglig men også språklig og kulturelt.

Hvorfor valgte du akkurat Freiburg?

Allerede 3.året på studiet bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å skrive masteroppgave om solceller. Da jeg skulle på utveksling var det derfor naturlig å dra til et sted der de er gode på nettopp dette. Jeg snakket med Espen Olsen, som jobber med solcelleteknologi på NMBU og som jeg allerede da visste at skulle være veileder for meg på masteroppgaven. Han anbefalte fluksens å reise til Freiburg som er «hjemsted» for Fraunhofer Institut für Solare Energiesyteme (Fraunhofer ISE) som er Europas fremste innen dette fagområdet.

 

Hvilke fordeler gav det deg å dra på utveksling?

  • Språklig?

 I løpet av noen måneder kunne jeg snakke tysk – om ikke helt flytende så hvertfall godt nok til at det kunne brukes både sosialt og faglig. Siden Tyskland står sterkt i solcellebransjen i Europa (der jeg fremdeles jobber) er det å kunne tysk en stor fordel for å komme i kontakt med folk. Tyskerne er selvsagt (stort sett)  stødige i engelsk,  men man blir likevel mye letter kjent med folk når man snakker morsmålet deres.

  • Faglig?

Tyskerne har et ganske annet (og mye høyere) nivå på fysikkundervisningen enn vi har her i Norge. Jeg lærte derfor mye halvlederfysikk og solcellefysikk som jeg nok ikke hadde lært hvis jeg hadde blitt hjemme. Det viktigste var likevel det at jeg fikk meg praksisplass og deretter deltidsjobb som forskningsassistent på det allerede omtalte instituttet Fraunhofer ISE. Jeg trivdes så godt der at jeg bestemte meg for også å skrive masteroppgave der nede, og fikk god hjelp fra NMBU for å få det formelle rundt dette på plass. Det å være en del av det vitenskapelige miljøet på instituttet gjorde at jeg lærte mye både teoretisk om solcellefysikk og ikke minst praktisk i form av hvordan de jobbet systematisk og grundig i forskningsgruppen jeg var i.

  • Sosialt?

Siden jeg var i Freiburg i nesten to år (ett år utveksling + et år masteroppgave) rakk jeg å stifte mange å nære bekjentskap både med kolleger på instituttet, medstudenter og andre. Kollegene ved Fraunhofer ISE var definitivt ikke bare «kjedelige» forskere, men unge, utadvendte, sporty folk som dro meg med på klatring, ski, fest, jogging, terrengsykling, bading, øl på de lokale kneipene osv. Jeg har fortsatt nær kontakt med mange av de jeg ble kjent med der nede (både kolleger og andre), og  jeg trenger (hvertfall) to hender for å telle alle gangene jeg har hatt besøk av tyske venner i Norge. I tillegg har jeg vært på besøk i Freiburg flere ganger i etterkant av utvekslingen.

 

Hvilken betydning har utvekslingen hatt for deg etter studiene?

Siden Fraunhofer ISE er blant Europas beste i sin sjanger var nok det å ha jobbet der ikke ubetydelig når jeg etterpå skulle søke jobb. Jeg var så heldig å få begynne på en doktorgrad innen solcelleteknologi på IFE (Institutt for energiteknikk) på Kjeller. Jeg er dermed fortsatt innenfor samme fagmiljø og på internasjonale  konferanser møter jeg stadig igjen tidligere kolleger fra Freiburg, og vi har fortsatt å holde kontakten, både sosialt og faglig. Blant annet har jeg, i kjølevannet av masteroppgaven, skrevet en forskningsartikkel sammen med noen av kollegene fra Freiburg, veileder Espen Olsen fra NMBU og én av de jeg nå jobber sammen  med på IFE. Videre har vi – også på grunn av kontaktnettverket jeg har i Freiburg – fått sendt silisiumsolcellematerial produsert av et pilotprosjekt her i Norge ned til Freiburg for støpe silisiumblokker av dette og analysere dem med de avanserte måleteknikkene de har ved Fraunhofer ISE.

Hvorfor og hvordan er internasjonal erfaring viktig for miljøfysikk?

I global energisammenheng er Norge – tross store energiressurser – et lite land. Det er ingen tvil om at det å ha et internasjonalt nettverk er en stor fordel uansett hva man jobber med innenfor energi. Innen forskning gjelder dette kanskje enda sterkere: Norske forskningsmiljøer er som regel svært små i internasjonal sammenheng. Det å kjenne forskere i andre land og å vite litt om hva de holder på med er gull verdt når det gjelder å dra i gang nye forskningsprosjekter og få nye samarbeidspartnere. Det å ha truffet folk face to face, hengt med dem på fritiden, tatt en øl med dem, stått/gått på ski med dem etc. senker terskelen enormt den dagen man trenger å ta kontakt med dem i jobbsammenheng. Videre er – som nevnt – det å kunne flere språk (i denne sammenheng tysk, men det samme gjelder andre språk) en døråpner til å komme i kontakt med folk på et vennskapelig plan i tillegg til det faglige.

I tillegg kan jeg nevne at det finnes en del forskningslitteratur som foreligger kun på tysk – ikke på engelsk. I doktorgraden jeg holder på med nå har jeg flere ganger hatt nytte av å kunne lese gamle tyske artikler som jeg ikke vil skjønt stort av hvis jeg fortsatt bare hadde kunnet ordene «Ja», «Nein», «Danke» og «Scheiße».

Hva vil du si til studenter som vurderer å reise på utveksling?

-          Vent med å dra på utveksling til du har kommet langt nok på studiet til at du vet hva du ønsker å jobbe videre med. Da er muligheten størst for å finne et fagmiljø som du kan bli kjent med og kanskje holde kontakt med videre.

-          Ikke tenk for mye på at du må finne fag som du kan få godkjent til erstatning for emner ved NMBU. Ta heller flere obligatoriske fag før du drar slik at du får muligheten til å ta fag som du IKKE kunne ha tatt i Norge.

-          Bli minst to semester! Et semester er litt snaut for å bli kjent med en ny kultur.

-          Heng med  de lokale studentene, ikke bare andre utvekslingsstudenter.

-          Ikke dra sammen med kompisen eller venninna di. Dra alene!

 

 

Guro

Published 20. november 2018 - 8:48 - Updated 22. november 2018 - 10:27