Reisebrev fra Helsinki

Av Tonje C. Nore

Kuopio, Finland.
Kuopio, Finland.Foto: Utveksling

Det beste med utvekslingsoppholdet var likevel det å kunne prøve ut et annet liv, et annet sted i et annet land der jeg ikke kjente noen. Det var morsomt å se hvordan finnene lever liv som på mange måter likner, men på noen måter skiller seg veldig fra det jeg er vant til.

- Hvis du er fra Norge… Hva gjør du egentlig her da? Dette var reaksjonen fra de fleste finner da jeg fortalte at jeg var nordmann på utveksling et semester i Helsinki, og også mange nordmenn lurte på det samme før jeg dro. Og de har jo rett i at jeg ikke reiste spesielt langt, og at det for nordmenn sannsynligvis finnes mer eksotiske plasser å tilbringe våren på enn i en blokkleilighet i utkanten av Finlands hovedstad. Men fortsatt er Finland et annerledes land med et språk og en kultur mange nordmenn kjenner dårlig til, så det var interessant å oppleve og bli kjent med det. Jeg fikk flere finske venner, og ble kjent med noen finlandssvensker som det var lett å snakke med på norsk/svensk. I tillegg slapp jeg å reise til samme sted som alle andre norske studenter, jeg møtte faktisk ingen andre nordmenn da jeg var der, og på fakultetet mitt var jeg den eneste utvekslingsstudenten fra et nordisk land.

Faglig sett har universitetet et veldig høyt nivå når det gjelder skogfag, som jeg reiste for å studere. Jeg er egentlig økologistudent, men universitetet hadde flere spennende fag som kombinerte skogfag og økologi så jeg lærte mye nytt. Semesteret er lagt opp litt annerledes, med to perioder i løpet av en vår, og fag som kan vare i tre dager, fire uker, ti uker eller fire måneder, alt ettersom. Derfor var det ikke en lang eksamensperiode, men eksamener og innleveringer fordelt utover hele semesteret. Fagene var ofte også ganske små, så jeg hadde åtte forskjellige fag for å få 30 studiepoeng, men siden de ikke var helt samtidig så ble det ikke noe mer stress av den grunn. Jeg tok også noen fag i finsk språk. Det er et annerledes og vanskelig språk, men veldig morsomt å kunne litt. De fleste andre fagene var på engelsk, og det fungerte akkurat som hjemme, men jeg fikk også muligheten til å ta et feltkurs på svensk, som ble en stort høydepunkt. Et annet faglig høydepunkt var et debattfag i kontroversielle temaer innen bevaringsbiologi, der studentene spilte roller som ulike interessegrupper og diskuterte temaer som trofejakt i Sør-Afrika, ulv i Skandinavia og urbefolkningers rettigheter i naturvernområder. Å lære om økosystemtjenester fra skogen ved å gå på ski i et friluftsområde, og å se på skogforstyrrelse og barkbilleskader i et område nær grensa til Russland var også veldig interessant.

Universitetet i Helsinki er fordelt på flere campuser, og Viikki campus, der jeg hørte til, minner på mange måter om NMBU. Det er nytt og moderne, og tilbyr studier innen blant annet landbruk, skogbruk, biologi, miljøfag og veterinærmedisin. Campusen ligger også landlig til nær jorder og våtmarksområder, men fortsatt ikke langt fra sentrum. Det er også gode muligheter til å kombinere fag fra de andre campusene. Selv om det ofte er litt reiseavstander i Finland, siden man ofte ikke bor i sentrum, er det veldig lett å komme seg rundt. Finland har god kollektivtransport som er veldig billig for studenter, og jeg ble raskt vant til å reise mye med buss og tog. Universitetet i Helsinki tilbyr også gode tjenester for studenter, som medlemskap på treningssenter og helsetjenester. Både ansatte og andre studenter er veldig hjelpsomme, og organisasjoner arrangerer flere sosiale turer og aktiviteter for utvekslingsstudenter i løpet av semesteret. Jeg var blant annet med på en ukes morsom busstur til Lappland der jeg lærte noen andre studenter å gå på langrenn, besøkte en tradisjonell samisk reinsdyrgård, møtte julenissen i Rovaniemi og var en tur innom Norge og badet i Varangerfjorden, i februar.

Det beste med utvekslingsoppholdet var likevel det å kunne prøve ut et annet liv, et annet sted i et annet land der jeg ikke kjente noen. Det var morsomt å se hvordan finnene lever liv som på mange måter likner, men på noen måter skiller seg veldig fra det jeg er vant til. Å kunne lære noen finske ord og setninger, bruke dem i butikken og innimellom skjønne teksten jeg leser på skilt. Venne meg til at å gå i sauna er en helt normal aktivitet som folk gjerne gjør flere ganger i uka, og at det er en selvfølge at alle leiligheter har tilgang på en. Finne ut at det aller meste finnes med lakrissmak. Bare være i et annet land lenge nok til at det blir hverdagen.

Publisert - Oppdatert

Del på