Meny
Utveksling
Aktuelt
+Hvor og når

CSUN-reisebrev høst 2016

Når jeg landet på LAX den 11. august hadde jeg ingen anelse av hva som ventet. Jeg hadde ingen planer om hvor jeg skulle bo og ingen anelse om hvordan skolen var. Jeg var rett og slett helt ute av mitt element og måtte starte helt fra scratch. 

CSUN-reisebrev høst 2016

Et par månder før, hadde jeg møtt Marius Kristiansen. Vi hadde møttes en gang i toppen av tårnbyggningen, og etter kun en relativ kort samtale bestemte vi oss får å dra over sammen. Vi snakket ikke alt for mye sammen før vi dro, men vi klarte å organisere det slik at vi dro over nogenlunde samtidig. Jeg booket også inn på et AirBnB hvor vi skulle bo den først uken, mens vi prøvde å navigere oss rundt i LA.
Når jeg landet på LAX var jeg kun klar over et par ting, og det var at jeg skulle ta en buss til Van Nuys (et sted 20 min unna Northridge), for så å ta en taxi. Når jeg endelig fant bussen som skulle ta meg til Van Nuys tenkte jeg at nå kommer alt til å gå på skinner. Jeg hadde med meg en bag som veide 40 kilo, denne bagen var fylt med kiteutstyr og surfebrett, pluss en 20 kilos ryggsekk og en ryggsekk som håndbagasje, man kan trygt si at det ikke var så enkelt å bevege seg rundt på flyplassen. Når jeg kom fram til Van Nuys å skulle betale for bussen så fant jeg ut at jeg hadde glemt å ta av regionssperren på kortet mitt, så jeg ble sittende i telefonen med Sparebank 1 i nesten 30 minutter, noe som kostet en god del. Jeg kom tilsutt frem, og jeg å Marius gikk ned på en bar og tok en velfortjent øl.
Vi skålte for at vi endelige var fremme, og for alt som ventet oss de neste måndene.

Den første uken var preget av mye moro, samt litt bekymringer. Vi hadde fortsatt ikke et fast sted å bo, og leilighetskompleksene begynnte å fylles opp. Uavhening av bosituasjonen vår klarte vi å ha det mye moro den første uken, og når jeg ser tilbake på det nå, så er det utrolig hvor mye vi klarte å presse inn på en uke.
Noe av det første vi gjorde var å kjøpe bil. Vi kjøpte oss en 2006 Volkswagen Passat 2.0L, en bil som hadde gått 100 000 miles (tilsvarer ca. 160 000km), og vi var ekstremt fornøyd med dette kjøpet. Med denne bilen kunne vi nå kjøre rundt å oppleve LA, og det var også mye lettere for oss å lette etter leiligheter.

Det første huset vi bodde i viste seg å være et hus hvor det bodde utrolig mange internasjonale studenter, og de fleste av dem var på samme program som oss, nemelig SAC (Semester At CSUN). Det første uka ble vi kjent med omlag 20 studenter som var i akkurat samme båt som oss, og det gjorde den første uka vår helt spesiell. Vi ble kjent med mange dansker, tyskere og nordmenn, og det er fra disse landene flertallet av SAC studenter kom fra.
Som sagt, den første uken var fylt med moro. Etter at vi hadde kjøpt bil dro vi, og mange andre, flere ganger på stranda, både Venice, Santa Monica og Hermosa Beach. Vi dro i en ekstremt stor fornøyelses park kalt Six Flags Magic Mountain, vi dro også inn til Hollywood og for å se Walk of Fame. I tilegg så hadde vi ferie de første ukene, så kvelden var alltid preget av god mat, musikk og noe godt i glasset.

Jeg og Marius fant endelig et sted å bo. Vi fant et leilighetskompleks kalt Meridian Pointe. Dette stedet lå rett ved siden av skolen så det var utrolig enkelt å gå eller stå på skateboard ned, tok ikke mer enn 5 minutter, men om du kjøper skaterboard være forsiktig for det er en god del av oss som har klart å skadde seg her nede ved hjelp av dette fremkomstmiddelet.
Med leiligheten fulgte det et utorlig badebasseng, jacuzzi og treningstudio, og alt dette inkludert i prisen. Leiligheten var nyoppusett så det var vi utrolig fornøyde med, eneste minuset var prisen.
LA er dyrere enn man skulle tro, spesielt å bo her, er betraketlige mye dyrere enn i Norge. Vi betalte $2600 i månden for en tre roms leilighet, og den var ikke spesielt stor.

Vi hadde en uke fylt med mye moro, men vi hadde i tilegg gjort alt vi trengte. Vi hadde skaffet oss et sted å bo, og vi hadde kjøpt bil. Vi følte vi hadde utnyttet tiden på en god måte, så vi bestemte oss for å ta turen til Las Vegas. Vi hadde en uke på oss før skolen startet og på hvilken bedre måte kan man bruke den tiden enn å spille bort hele stipendet i Sin City.
Etter en omtrent 5 timers kjøretur, inkludert matpause på In-n-Out burger, Californias store stolthet når det kommer til fastfood mat, kom vi frem til The Venetian, et fantastisk hotell midt i “The Strip” i Las Vegas. Vi var 10 stk som dro, og jeg hadde booket to suiter til oss, med plass til 5 i hver suite. Trikset i Las Vegas er å være 5-6 stk per suite, uten å si hvor mange man er til dem i resepsjonen, for da får man hotell i Las Vegas utrolig billig. Også er det slik at det å dra i ukedagene er mye billigere. Uansett, Las Vegas er en by som bare må oppleves, det er vanskelig å beskrive en slik by, og det er jo som man sier “What happens in Vegas, stays in Vegas”.

Så, nå starter skolen. California State University Northridge, eller CSUN som jeg kommer til å referer til skolen fra nå av, er en utrolig stor skole. Det går ca. 45.000 studenter på denne skolen, og hele skole området har et areal på omtrent 70,000 kvadratmeter, det tar med andre ord lang tid å gå fra en ende til en annen. Når vi først kom til skolen å fikk se hvordan det så ut og hvordan følelsen var der, føltes det ut som vi ble kastet inn i en amerikansk college film. Det var folk som sto på stands over alt, og det florerte av forvirrete mennesker som prøvde å finne rikitg forelesning sal.
Som jeg nevnte tidligere hadde vi blitt kjent med mange internasjonale studenter i det første huset vi bodde i, og på grunnlag av dette hadde jeg opprettet en facebook gruppe slik at det var lettere å holde kontakten med alle sammen. Først skoledag hadde vi orientering, etter at våre studieveiledere hadde sagt sitt gikk jeg opp foran alle og ba dem melde seg inn i den gruppen slik at vi kunne få et enda bedre samhold. Dette fungerte utemerket, og vi ble alle veldig godt kjent med hverandre. Den første kvelden var det en utendørs kino foran biblioteket, og vi møtes alle sammen utenfor der for å bli kjent med hverandre. Det var en knallsuksess.
Lørdagen etter kom veldig mange på et “pool-party” hvor vi bodde, noe som også var en suksess.
Vi begynte å bli en sammensveiset gjeng, og det var utrolig gøy å bli kjent med så mange nye mennesker, men nå begynte alvoret.

Skolen startet, men ingen av oss hadde fått noen fag enda. Det er dessverre slik at når man kommer hit må man selv ta ansvar for å skaffe seg de fagene man ønsker, denne kulturen er veldig vanlige her å de kalller det å “kræsje” forelesninger. Hva dette betyr er at du går inn i en forelsensing å spør proffesoren om det er greit at du er der, om han sier ja kan du være med i en forelsening for å se om dette faget er noe for deg. Om du liker det kan du høre med professoren om det er greit at du kan bli med for resten av semesteret, om det er en ledig plass så gir han deg en “tillatelses lapp”. Denne måten er litt vanskelig, og ikke minst ganske irriterende i starten av semesteret når man ikke helt vet hva som kommer til å skje. Det løser seg nesten alltid, men det er dessverre slik at det for noen ikke gjør det. Marius, som jeg nå hadde bodd med en god stund, måtte ha et mattefag for å kunne skrive masteroppgaven sin når han kom hjem etter jul. Dessverre var dette mattefaget ikke mulig å få plass i, så det endte dessverre med at Marius dro hjem to månder inn i oppholdet. Uavhening av dette tror jeg han hadde det veldig fint de måndene han var her, og han opplevde defintivt utrolig mye.
Jeg var så heldig at jeg fikk alle fagene mine uten å møtte droppe inn i noen forelesninger, så som dere kanskje forstår så er det kun et fåtall av gangene det ikke løser seg. Selv om dette kanskje skremmer noen av dere, så er det absolutt ikke så ille som det høres ut som, på en måte kan det også være en frihet fordi du kan teste ut hvilke fag som du liker og ikke liker før du binder deg til et helt semester med et fag og en lærer, og du ender opp med å angre på beslutningen.

Etter at alle fag var på plass og ting begynte å komme i orden så jeg over økonomien min og skjønnte fort at jeg ikke hadde råd til å betale 10,000 kr i månden for den leiligheten jeg bodde i. Jeg fikk en tysker til å flytte inn på rommet mitt, noe som gjort måndesleien betraktelig billigere.
Her i USA er det veldig vanlig å dele rom med enten en, to eller flere personer så det at man bor flere på et rom er noe man nesten bare må vende seg til. I det første huset vi bodde i var det 10 stk som bodde på et rom sammen.

Etter at skolen hadde begynte og alle sammen hadde fått fag og timeplan, startet folk å gå inn i sine egene rutiner. Den største forskjellen fra det amerikanske skole systemet og det norske er at her har man så utrolig mye lekser. Det er lekser til hvert eneste fag, hver eneste uke, og de sjekker om du har gjort det eller ikke. I tillegg så tar de opprop før hver forelesning, det er nesten som å være tilbake til barneskolen. Dette var noe som irriterte meg mye i starten, spesiellt siden jeg er en mester på skippertak og har nesten gjort alt av mitt skolearbeid har blitt gjort to uker før eksamen. Dette var uvant i starten, men man ble fort vant til det, og når jeg nå er på slutten av semesteret er jeg veldig glad for at alt av arbeid har blitt spredd ut, jeg har kun en eksamen så eksamensperioden min er ganske så enkel i forhold til hva jeg er vant med. Selv om alle begynte å komme inn i sine rutiner, det samme gjorde jeg, men jeg er ikke en person som ønsker å ha alt for mange rutiner i løpet av en dag, jeg er glad i å være mer spontan. Og på grunn av min spontanitet og eventyrlystenhet kommer jeg nå til det punktet i denne historien som jeg er utrolig glad for at jeg gjorde, og det gjorde min tid som amerikansk college student betraktelig bedre. Jeg ble med i et fraternity.
Sigma Phi Epsilon er et av verdens største fraternetys og historiene og ritualene strekker seg over 100 år tilbake i tid. Sigma Phi Epsilon er et broderskap, og det var en utrolig morsom opplevelse å få bli med i dette broderskapet. Sigma Phi Epsilon, eller SigEp som er det dagligdagse navnet er et fraternity som kan prise seg med høyest karaktersnitt av alle fraternityene på campus, vi har vunnet flest idretts turneringer og det sies også at vi har de beste festene, noe jeg absolutt er enig i.
Så hvordan kan man bli med? Jo, alle fraternityene og sororityene på campus står på stand for å få med seg de beste av det beste studentene. På disse standene får man informasjon om hver organisasjon og man kan dermed bestemme ut fra den informasjonen hvor man ønsker å gå. Hva jeg mener med dette er at i løpet av en uke så har alle fraternityene noen som kalles “rush-events” og disse eventene er for til for å bli kjent med de ulike fraternityene. De har f.eks. dager som spillkveld, “møt gutta” og idrettsdager. Alle disse dagene er designet for at du skal kunne bli kjent med dem. Akkurat samme konsept har soroityer, men dette en litt større prosses, og en litt lengre vei for å bli med, men allikevel absolutt verdt det.

Å bli med i et fraternity var som sagt det beste jeg gjorde, jeg ble kjent med så mange utrolig hyggelige amerikanere, og mange av dem er venner jeg kommer til å ha for livet. Jeg fikk også verdt med på utrolig mye aktiviteter, både med mine “brødre”, men vi gjorde også veldig mye aktiviteter med sorority jentene for å bli kjent med dem.
Om man ønsker å få en skikkelig college opplevelse så er det absolutt verdt å bli med i greske livet, som det kalles her .

I fraternity gjorde jeg utrolig mye kult, jeg kan dessverre ikke røpe for mye siden det er mye hemmlighetstemplet ting som skjer, ikke noe som er farlig eller kjipt i det hele tatt, det er faktisk kun moro. Det gode gammeldagse “hazingen” som det kalles er tatt helt bort fra dagens fraternitys, men det er forstatt oppgaver som må løses og ting som må gjøres for å komme videre, men disse er kun moro. De to bildene ved siden av er fra en middag vi lagde til et soroity, og bilde over er fra en dansekonkurranse jeg var med i, og selv om jeg ikke kan danse så vant vi! I tillegg var jeg med å vinne en annen talentkonkuranse kalt “Mr CSUN”.
Opplevelsen jeg har hatt i Sigma Phi Epsilon har vært fantastisk, og jeg har fått en utrolig god kunnskap om hvordan amerikans college kultur er. I mitt fraternity har vi et utrykk som er “Sound mind, sound body”, noe som betyr at vi jobber hardt på skolen, men også passer på at vi er i form. Jeg har derfor lært meg å spille amerikansk fotball, jeg har vært med på ultimate frisbee laget, og jeg har også spilt mye “soccer” eller fotball som man kaller det på godt norsk.

Selv om det var mye som skjedde med fraterintyet så betydde ikke det at jeg ikke gjorde ting sammen med de andre internasjonale studentene.
Fordelen med å bo i Northridge er at det er kort vei til nesten alt, eller kort vei er relativt, men man blir vant til avstandene ganske kjapt når man kommer ned hit. Med kort vei mener jeg at du kan kjøre i 40 minutter så kommer du deg til nesten alle plasser.  
Vi dro utallige ganger til Venice eller Mailbu å surfet, og vi ble ganske så gode etterhvert også. Vi fant nesten alltid på noe gøy på kveldstid, enten det var å spille bowling, dra på kino eller rett å slett dra igang en skikkelig fest.
Vi hadde et utrolig godt samhold alle oss internasjonale, og det gjorde hele opplevelsen så utrolig mye bedre. Om man kjedet seg å ønsket å gjøre noe så var det alltid noe å finne på.

I min skrivende stund sitter jeg å ser tilbake på alt jeg har opplevd her på mine snart 4 månder i California. Det er nå ca. 20 grader og sol ute så jeg merker at vinteren har kommet, jeg må gå i tjuk boblejakke ute for å ikke fryse og skrape is av ruten på bilen på morningen. Selv om vinteren nå har kommet er det fortsatt er en eller to personer som slikker de siste dråpene av sol ved bassenget før de skal hjem, det er viktig å vise dere der hjemme hvor mye sol og varme vi har hatt her nede, man kan jo ikke komme hjem bleikere enn da man dro. Selv om tiden vår her går mot slutten er det helt utrolig å tenke på hvor fort tiden har gått, og hvor mye jeg faktisk har opplevde og mye hvor mye jeg faktisk har fått gjort. Jeg har vært så heldig å hatt besøk av min far og søster, og sammen med dem dro vi til både Las Vegas, San Fransisco og Grand Canyon. Mens de var her klarte jeg å sjonglere all skolearbeid samtidig som vi kjørte utallige mil for å komme oss til disse stedene. Jeg har også hatt besøk av en annen venn fra Norge, og vi klarte også å presse inn mye moro på to uker.

Jeg ser tilbake på alle turene vi hadde på stranda, sighsteening opplevlser i Hollywood, downtown LA og mange flere steder. I tilegg har vi fått sett NBA kamper, vi har sett basball kamper, NHL og ikke minst NFL kamper. Vi har till og med vært med på skikkelig tailgating før en college football kamp. Vi har vært på bare hopping i Santa Monica, noe som er relativt dyrt, men vi kom oss gjennom 7 barer og enda flere øl. Vi har også vært på klubber i Hollywood, selv om vi gutta ikke hadde like mange turer dit. Overaskende nok er Amerikanere veldig glad i internasjonale jenter, og så lenge jenten smiler til dem blir de tatt med på alle klubbene i LA helt gratis, med GRATIS drikke. Spør du meg så er ikke dette helt rettferdig, men det er jo slik kulturen er i USA. Vi har hatt noen kvelder med bowling, billiard og andre morsom spill, spesielt når det er tilbud på disse aktivitene, og som studenter er vi alltid flinke til å finne disse tilbudene.  Så må vi ikke alle konsertene vi har vært på, både de arrangert av skolen, mens også de man betaler en relativt billig penge for å dra på. Å dra på konserter her i Hollywood er relativt rimelig og utvalget man har her er ganske så utrolig, en konsert med Justin Bieber kan være på en helt vanlig onsdag uten at det blir så mye oppstyr rundt dette.
LA er virkelig et fantastisk sted, og det er så utrolig mye moro vi man kan gjøre her.

Tilslutt vil jeg si tusen takk til alle som har vært med å gjort min opplevelse her i LA helt fantastisk. Vi har gjort så mye moro sammen og opplevd utrolig mye. Jeg er så takknemelig for at jeg har fått muligheten til å oppleve noe slikt, og jeg håper at så mange som mulig får lyst til å gjøre det samme.

California State University Northridge er noe helt for seg selv og jeg kommer alltid til å huske dette stedet!

Published 8. desember 2016 - 10:15 - Updated 8. desember 2016 - 12:20