Prosjekter

Fast eiendom i endring

Prosjektet Fast eiendom i endring er et forskningsprosjekt som ser på den jobben kommunen gjør når eiendommer skal endres. Hovedproblemstillingen er å se på hvilke utfordringer og muligheter vi har i det formelle rammeverket og praksis for saksbehandling av søknad om endring av fast eiendom. Resultatene skal presenteres i en doktoravhandling.

prosjekt

Om/Mål
Mer om prosjektet

I henhold til plan- og bygningsloven må tiltak nevnt i § 20-1 bokstav m omsøkes og gis tillatelse til etter § 20-2. Dette gjelder tiltak om endring av fast eiendom. Det er saksbehandler i kommunen som er delegert vedtaksmyndighet (unntak kan forekomme der det er kommunepolitikere som fatter vedtak i disse sakene). I henhold til matrikkelloven er det også kommunen som gjennomfører oppmålingsforretninger over de nye grensene. Dette er imidlertid et tema som er under debatt i forskningsperioden. Prosjektet vil se på den prosessen som gjennomføres i kommunen. Bilder og informasjon om prosjektet legges også ut på prosjektets facebookside. En kort presentasjon av kommunens arbeid med eiendomsdannelse og prosjektet ble gitt under Samfunnsutviklerne sin direktesending fagdag 12. april 2016 og er tilgjengelig her.

Grensemerker er ofte det fysiske merke i marka på at et vedtak om opprettelse eller endring av fast eiendom er gjennomført.
Foto
Leikny Gammelmo

Grensemerker er ofte det fysiske merke i marka på at et vedtak om opprettelse eller endring av fast eiendom er gjennomført.

Teori og praksis

Innenfor mange fagfelt er det rimelig å stille spørsmål ved om teori og praksis stemmer overens. En studie av lovtekst, forarbeider m.m. vil kunne si noe om hvordan lovgiver har tenkt at disse oppgavene skal utføres. Praksis må kartlegges ved bruk av andre metoder. I desember 2015 ble spørreundersøkelsen Delesak i praksis sendt ut til kommunene. De som mottok denne er saksbehandlere og eiendomslandmålere. Kommuner som ikke utfører disse oppgavene selv har ikke mottat spørreundersøkelsen. Resultatene vil utgjøre hovedtyngden av data i prosjektet. Informasjon om undersøkelsen er publisert i Posisjon nr 1-2015 (s. 25) og på Samfunnsutviklerne sin hjemmeside. 

Om utvalg og svarprosenter

Publisert: 3. januar 2017

En del av å gjennomføre et forskningsprosjekt som baserer seg på spørreundersøkelse er vurderinger av hvem som skal motta spørreundersøkelsen og om det endelige resultatet er representativt. Dette utgjør henholdsvis utvalg og svarprosent. For mitt forskningsprosjekt er spørreundersøkelsen delt i to deler, en som sendes saksbehandlere og en som sendes eiendomslandmålere. Utvalget er basert på kun ett kriteria og det er at kommunen utfører oppgaven selv. På bakgrunn av det ble alle kommuner forespurt om de utfører saksbehandling selv og om de gjennomfører oppmålingsforretning med egen eiendomslandmåler. Resultatet vises i figur 1 og førte til at 408 kommuner mottok spørreundersøkelsen «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler» og 351 kommuner mottok «Delesak i praksis 2015 – Eiendomslandmåler».

Figur 1: Prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som mottok de to spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler» vinteren 2015/2016. Kommunene som ikke mottok spørreundersøkelsen oppgav at de ikke utførte oppgaven med eget personell, men fikk oppgaven utført av en annen kommune eller privat firma. (N=428)
Foto
Leikny Gammelmo

Figur 1: Prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som mottok de to spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler» vinteren 2015/2016. Kommunene som ikke mottok spørreundersøkelsen oppgav at de ikke utførte oppgaven med eget personell, men fikk oppgaven utført av en annen kommune eller privat firma. (N=428)

Når det gjelder om antallet kommuner som er representert i datamaterialet er stort nok må utvalget ha de samme egenskapene som populasjonen. Svarprosent er et mål for representativitet. Svarprosenten regnes ut fra hvor mange som ble spurt. De betyr hvor stor prosent det antall kommuner som har svart utgjør av det antallet kommuner som utfører oppgaven. Dette gir en svarprosent på over 50 % for begge spørreundersøkelsene, se figur 2.

Figur 2: Svarprosent på spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler». Oversikten viser prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som besvarte spørreundersøkelsene vinteren 2015/2016, og de som ikke besvarte spørreundersøkelsene. (Saksbehandler N=408 og eiendomslandmåler N=351).
Foto
Leikny Gammelmo

Figur 2: Svarprosent på spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler». Oversikten viser prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som besvarte spørreundersøkelsene vinteren 2015/2016, og de som ikke besvarte spørreundersøkelsene. (Saksbehandler N=408 og eiendomslandmåler N=351).

Ut fra andre undersøkelser jeg har sett på bør denne svarprosenten være god. Andre kjennetegn ved kommunene er størrelse målt i innbyggertall og hvor i Norge de ligger. Spørreundersøkelsen har mottatt svar fra kommuner i alle størrelser, fra alle fylker og landsdeler. Dette sammen med god svarprosent bør gi materialet mulighet til å være representativt for praksis i norske kommuner.

Sider