Prosjekter

Fra to verdener til ett landskap – den urbane fjæra som potensielt opplevelseslandskap

Utbygging av det blå byrommet undersøkes via en eksplorativ prosess: Hvordan forene land og vann? Hvordan bringe den blågrønne infrastrukturen ut i sjø? Arbeidet skjer i form av aksjons- og designdrevet forskning sammen med en rekke aktører.

prosjekt

Om/Mål
Bakgrunn

Fjæra kan bety ‘fallende vann’ – den delen av stranda som ‘faller tørr ved lavvann

Littoral "pertaining to the seashore," 1650s, from Latin littoralis "of or belonging to the seashore," from litus "seashore, coast, seaside, beach, strand," from Proto-Italic *leitos, a word of unknown origin, possibly from PIE root *lei- "to flow" [Watkins], but de Vaan finds a better candidate in the PIE root *leit- (2) "to go forth" (see lead (v.1)), with sense evolution "the going away," hence "the edge."

 

I LANDSAMs utlysning av denne stipendiatstillingen het det at stipendiaten skulle ta for seg ett designspørsmål med anknytning til en aktuell miljøutfordring og at forskningen skulle skje innenfor retningen Research-by-Design. Kandidaten skulle også ha bred yrkeserfaring som praktiserende landskapsarkitekt.

Studien tar for seg dagens praksis for utbygging i sjø og undersøker nye landskapsdesign for den urbane strandfronten og undervannslandskapet.

Kystlandskapet er under utbyggingspress, spesielt i byene. «Nærmere 40 prosent av verdens befolkning er bosatt langs kysten» (Firth et al. 2016: 191). Det som står på spill er biologisk mangfold og menneskelig trivsel, på lokal og global skala. På overordnet nivå stiller studien spørsmål til hvordan kystfronten responderer på inntoget av kunstige konstruksjoner, såkalt ‘ocean sprawl’ og ‘coastal hardening’. Med studien erverves erfaringsbasert kunnskap om nye veier å gå i formgivningen av strandfrontens landskap. Forventet resultat er nye landskapsdesign og en verktøykasse for den urbane strandfronten. Målet er å få ny innsikt om hvordan utbygging i det blå kan skje på grunnlag av klokere strategier basert på en reell tverrfaglig samhandling.

Utformingen skjer i form av en naturhermende prosjektering der naturen brukes som læremester. Såkalt ‘ecological engineering’ er en ny retning innen byutvikling der biologi og prosjekteringsfagene forenes. Metoden defineres som en «integrering av økologiske, økonomiske og samfunnsmessige behov i utforming av kunstige habitater» (Firth et al. 2016: 225).

Les mer om prosjektets delprosjekter:

Mål

Doktorgradsstudien gjennomføres ved Institutt for landskapsarkitektur i perioden 2016-2020. Studiens mål er å koble kunnskap om landskap og naturforhold mellom land og vann. Et sentralt produkt er å forene terrengdata mellom land og sjøbunn – og se fjæresona som ett landskap. Sammenstilling av land/undervannsterreng, i en skala fra 1 m ekvidistanse ned til cm-nivå, er tidligere ikke gjort i norsk sammenheng. En slik kobling er essensielt for å prosjektere nye overganger mellom land og vann.

Ett sentralt spørsmål er hvordan vi kan bringe en blå-grønn infrastruktur fra land og ut i sjø? For havet, fjorden, elvene og landskapet henger sammen! Vannkretsløpet og vannets fysiske og kjemiske egenskaper forandrer seg i forhold til omgivelser og menneskelig aktivitet. I dag trenger Oslofjorden hjelp, og planleggingen av den urbane fjæra bør nødvendigvis bygge på en forståelse for natur- og vannkretsløpet.

Doktorgradsstudien skjer gjennom en eksplorativ prosess i tett samarbeid med byutviklere, det naturvitenskapelige feltet og dykkere/miljøaktivister. Sonen mellom industri, havn og by er et spennende grensesnitt og arena for slike diskusjoner. Målet er å skape en faglig ‘vi’ og en kunnskapsplattform for utvikling av sjøfronten. Forskningen er designdrevet og tar utgangspunkt i transformasjonsområder langs Oslos Havnepromenade – et 9 km langt strekk mellom Frognerstranda i vest til Kongshavn i øst. Designforslagene utvikles i tett dialog mellom de som kan land og de som kan sjø.

Mer om prosjektet

Sjursøya 1919/1935

Sjursøya 1919/1935. Flipp bok animasjon ∞ loop
Foto
Elin T. Sørensen © BONO 2018. Flipp bok animasjon ∞ loop. Originalfoto: Anders Beer Wilse 1919/1935 © Oslo Museum.

Sider