Prosjekter

Phd-Project: Changing real property

  • Norwegian municipalities have a key role within the creation and modification of real estate. We know little about how this is being done today:  Who is doing what? What factors are emphasized? Is the municipality’s practices in compliance with the legislation?

    Norwegian municipalities have a key role within the creation and modification of real estate. We know little about how this is being done today: Who is doing what? What factors are emphasized? Is the municipality’s practices in compliance with the legislation?

The research project focuses on the municipal administration, its role according to the Planning and Building Act and its practice when processing applications for making changes in real property like subdivision. Main research question is what role do the municipality have in this process? Is the municipality’s practices in compliance with the legislation?

The project «Changing real property» is a research project on the municipality's role in the process of property formation, like cases of subdivision.

Property formation in Norway «According to the Planning and Building Act section 20-2 and 20-1 letter m, you have to send an application and get approval when you want to subdivide real property. The application should include specific information about the project and be in accordance with the Planning and Building Act and the land use plan. »

Norwegian municipalities have a key role within the process. The public administration handles the application. We know little about how this is being done today:  Who is doing what? What factors are emphasized? Is the municipality’s practices in compliance with the legislation?

Using information from a study of real-life practice allows us to see if the literature and theory give a true picture of the actual situation. It also allows us to investigate if the intentions of the formal institutions correspond with practice. Data about current practice comes from the questionnaire in the research project.

 

Resultater / funn

Using information from a study of real-life practice allows us to see if the literature and theory give a true picture of the actual situation. It also allows us to investigate if the intentions of the formal institutions correspond with practice. Information and data about current practice comes from my own research project and a questionnaire called “Delesak i praksis 2015”. The research project focuses on the municipal administration, its role according to the Planning and Building Act and its practice when processing applications for changes of real property.

The data was collected over a period from 1 December 2015 to 5 February 2016 using a questionnaire made in Questback software. Before sending out this questionnaire, a pre-survey was sent to all 428 municipalities in Norway, 408 of which answered that they handle these applications themselves. The municipalities that handle these applications then became the respondents. The questionnaire was sent to the public administration represented by one public functionary, hereafter called the official, in each of the 408 municipalities, by preference the person handling applications of changing real property.

Data about current practice comes from the questionnaire in the research project. This data was collected over the period from 1 December 2015 to 5 February 2016. The questionnaire was divided into two parts; 1) to the officials handling the applications, and 2) municipalities conducting land surveying. Out of 428 municipalities, 408 handle these applications themselves, and 351 conduct land surveying. The response rate were 58 % and 64 %. The answers come from municipalities in all regions of Norway and represent all sizes of municipalities measured by population. The questionnaire was sent to the respondents directly using the software Questback.

The questionnaire had a response rate of 58% of the 408 possible respondents. The respondents represent all of the counties in Norway and all sizes of municipalities measured by population. The response rate and diversity of the municipalities represented makes it possible to draw conclusions of a general nature. There is no reason to believe that the municipalities which did not answer are different from those which did. The questionnaire included a mix of closed and open-ended questions. For the data used in this paper the main open-ended question was: How well does the cadastre function as an administrative tool for you as an official when handling applications of changing real property? Data on the quality and completeness of the Norwegian cadastre comes from a local office of the Norwegian Mapping Authority located at Hamar. The data is a report from the cadastre stored in Excel format. It provides information at the municipal level. I have then organized the data.»

Some data are already presented in reviewed papers. However, the main product of the project is a monography (written in Norwegian), which will present the process with a combination of presenting the state of law and how this work is done in the municipalities. And in the end of the thesis an analysis, discussion and conclusion. In this way the analysis is a combination of different methods. Some data can be presented as quantitative data and some as qualitative. Some of the municipalities have sent me their work routines, checklist and templates, which might need another method. In this respect a course in mixed methods will relate and be applicable to my current research and study project.

Relatert innhold: f.eks omtaler og nyheter
Skrevet av Leikny Gammelmo Sist endret: 21. september 2017 - 14:04 Mandag, 1 september 2014 til Torsdag, 30 august 2018 Areal Samfunn

Kommuner som benytter private landmålerforetak

Publisert: 21. februar 2017

I forbindelse med debatten om foreslåtte endringer i matrikkelloven er det blant annet reist spørsmål ved hvor mange kommuner som benytter private firmaer til å utføre oppmålingsforretninger på sine vegne. I forbindelse med forundersøkelse til spørreundersøkelsen «Delesak i praksis 2015» kunne kommunene som svarte at de ikke gjennomførte oppmålingsforretninger selv gi tilbakemelding på om det var en annen kommune eller et privat firma som gjennomførte oppmålingsforretninger. Av 428 kommuner svarte 33 at de benyttet et privat firma for gjennomføring av oppmålingsforretninger. Dette utgjør 8 % av norske kommuner i 2015. Ca 82 % av norske kommuner svarte at de gjennomfører oppmålingsforretninger selv (enten kun med eget mannskap eller i kombinasjon med private firma). Det er viktig å ha med seg at det var frivillig å svare på hvem som utførte oppmålingsforretninger på kommunens vegne, så tallet kan være høyere. Det viser heller ikke hvor mange kommuner som både har ansatt noen til å gjennomføre oppmålingsforretninger og benytter privat firma, i kombinasjon. De to figurene under viser fordelingen av disse 33 kommunene i forhold til hvilket fylke de ligger i og kommunestørrelse målt i innbyggertall.

Dataene viser at det i 2015 ikke var noen kommuner med 20.000 eller flere innbyggere som kun benytter privat firma til å utføre oppmålingsforretninger. Kommunene under 2.000 innbyggere utgjør 17 % av totalt antall kommuner i denne kategorien i 2015 og 48 % av kommunene som kun benytter privat firma.

Fylkesvis fordeling av kommuner som benytter private firma til gjennomføring av oppmålingsforretninger. Kilde: Egen undersøkelse gjennomført høsten 2015. N=33

Fordeling av kommuner som benytter private firma til gjennomføring av oppmålingsforretninger fordelt på kommunestørrelse basert på innbyggertall. Kilde: Egen undersøkelse gjennomført høsten 2015. N=33

Dispensasjonspraksis i Norske kommuner

Publisert: 1. desember 2016

Gjennom et litteraturstudie om institusjonell teori har jeg jeg sett på mulighetene for å benytte Ostrom sin IAD-framework (rammeverk for institusjonell analyse og utvikling). For å teste dette benyttet jeg noen data vedrøredne kommunenes behandling av dispensasjonssaker som eksempel. Artikkelen er publisert i Kart og Plan nr. 3-2016. Noen av resultatene og en mer folkelig versjon er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Morten Ellingsen og kan leses på forskning.no.

Matrikkel og matrikkellov

Publisert: 22. august 2016 Sist oppdatert: 21. februar 2017

[[{"attributes":{},"fields":{}}]]Fredag 19. august kom høringsnotatet "Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv." fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Matrikkelen, kommunens bruk av matrikkeldata og landmålerrollen er en del av temaene i forskningsarbeidet Fast eiendom i endring. Det er veldig hyggelig å se at departementet har benyttet data fra spørreundersøkelsen Delesak i praksis. Høringsnotatet er tilgjengelig her. Det kom inn over 200 høringsinnspill og Menon har utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av de foreslåtte endringene. Noen få av resultatene fra spørreundersøkelsen "Delesak i praksis 2015" er benyttet i analysen.

I det videre forskningsabeidet jobber jeg nå med å se på dataene om hvordan kommunens saksbehandlere benytter matrikkelen som informasjonskilde i sin saksbehandling. Deler av dette er presentert i artikkelen "Should People Trust Information From The Cadastre? - The Case Of Public Administrative Usage In Norway" som jeg skal presentere på FIG WorkingWeek i Helsinki, Finland, i mai 2017.

God svarprosent på spørreundersøkelsen

Før første påminnelse ble sendt ut den 15. desember hadde over 100 saksbehandlere og over 100 eiendomslandmålere besvart undersøkelsene. Alle fylker er representert i begge spørreundersøkelsene. Når undersøkelsen nå er avsluttet har over 200 saksbehandlere og eiendomslandmålere besvart undersøkelsene. Nordland fylke har levert flest besvarelser.

Tabellen viser fordeling av respondenter som har svart på spørreundersøkelsen, fordelt på fylke kommunen de representerer ligger i. Den viser en sammenlikning av begge undersøkelsene, saksbehandler og eiendomslandmåler. Spørsmålet respondentene har besvart var det samme i begge undersøkelsene: I hvilket fylke ligger kommunen du representerer?

[[{"attributes":{},"fields":{}}]]

Flere sender e-post med rutiner og maler, og noen skriver at de ønsker å lese resultatet. Det er en stor inspirasjon. Tusen takk for alle svar og innspill.

Norske kommuner som utfører oppmålingsforretninger

Gjennom en kartlegging av norske kommuner i forhold til om de gjennomfører saksbehandling for opprettelse og endring av fast eiendom og om de selv gjennomfører oppmålingsforretninger svarer over 300 kommuner positivt på spørsmålet om de gjennomfører oppmålingsforretninger. Kommunene som ikke tilbyr denne tjenesten selv leier inn et privat firma eller har avtale med en annen kommune om å utføre oppmålingsforretningene på deres vegne. Noen oppgir at de er med i et samarbeid mellom flere kommuner om å tilby tjenesten.

Det er de kommunene som har svart at de utfører oppmålingsforretninger at en person, fortrinnsvis eiendomslandmåleren, som har mottatt undersøkelsen «Delesak i praksis – Eiendomslandmåler». Undersøkelsen ble sendt ut 3. desember 2015 og da den ble avsluttet 5. februar 2016 hadde 64 % svart. De som har besvart undersøkelsen jobber i små, mellomstore og store kommuner, og alle fylker er representert. Den spennende jobben med å analysere resultater og lese svar har så vidt begynt. Første presentasjon av deler av materialet ble gitt under de Finske Lantmeteridagene 8.-9. mars 2016. I dette foredraget var fokus eiendomslandmåleren sin kompetanse, i form av arbeidserfaring og utdanning. En norsk utgave av foredraget ble gitt som innledning til debatt rundt matrikkelloven og fritt landmålervalg 12. april 2016 og er tilgjengelig her.

 

Prosjektleder

Institutt
Landskap og samfunn
Tidsramme
01-09-2014 til 30-08-2018

Sider