Prosjekter

Fast eiendom i endring

Prosjektet Fast eiendom i endring er et forskningsprosjekt som ser på den jobben kommunen gjør når eiendommer skal endres. Hovedproblemstillingen er å se på hvilke utfordringer og muligheter vi har i det formelle rammeverket og praksis for saksbehandling av søknad om endring av fast eiendom. Resultatene skal presenteres i en doktoravhandling.

I henhold til plan- og bygningsloven må tiltak nevnt i § 20-1 bokstav m omsøkes og gis tillatelse til etter § 20-2. Dette gjelder tiltak om endring av fast eiendom. Det er saksbehandler i kommunen som er delegert vedtaksmyndighet (unntak kan forekomme der det er kommunepolitikere som fatter vedtak i disse sakene). I henhold til matrikkelloven er det også kommunen som gjennomfører oppmålingsforretninger over de nye grensene. Dette er imidlertid et tema som er under debatt i forskningsperioden. Prosjektet vil se på den prosessen som gjennomføres i kommunen. Bilder og informasjon om prosjektet legges også ut på prosjektets facebookside. En kort presentasjon av kommunens arbeid med eiendomsdannelse og prosjektet ble gitt under Samfunnsutviklerne sin direktesending fagdag 12. april 2016 og er tilgjengelig her.

Grensemerker er ofte det fysiske merke i marka på at et vedtak om opprettelse eller endring av fast eiendom er gjennomført.
Foto
Leikny Gammelmo

Grensemerker er ofte det fysiske merke i marka på at et vedtak om opprettelse eller endring av fast eiendom er gjennomført.

Teori og praksis

Innenfor mange fagfelt er det rimelig å stille spørsmål ved om teori og praksis stemmer overens. En studie av lovtekst, forarbeider m.m. vil kunne si noe om hvordan lovgiver har tenkt at disse oppgavene skal utføres. Praksis må kartlegges ved bruk av andre metoder. I desember 2015 ble spørreundersøkelsen Delesak i praksis sendt ut til kommunene. De som mottok denne er saksbehandlere og eiendomslandmålere. Kommuner som ikke utfører disse oppgavene selv har ikke mottat spørreundersøkelsen. Resultatene vil utgjøre hovedtyngden av data i prosjektet. Informasjon om undersøkelsen er publisert i Posisjon nr 1-2015 (s. 25) og på Samfunnsutviklerne sin hjemmeside. 

Om utvalg og svarprosenter

Publisert: 3. januar 2017

En del av å gjennomføre et forskningsprosjekt som baserer seg på spørreundersøkelse er vurderinger av hvem som skal motta spørreundersøkelsen og om det endelige resultatet er representativt. Dette utgjør henholdsvis utvalg og svarprosent. For mitt forskningsprosjekt er spørreundersøkelsen delt i to deler, en som sendes saksbehandlere og en som sendes eiendomslandmålere. Utvalget er basert på kun ett kriteria og det er at kommunen utfører oppgaven selv. På bakgrunn av det ble alle kommuner forespurt om de utfører saksbehandling selv og om de gjennomfører oppmålingsforretning med egen eiendomslandmåler. Resultatet vises i figur 1 og førte til at 408 kommuner mottok spørreundersøkelsen «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler» og 351 kommuner mottok «Delesak i praksis 2015 – Eiendomslandmåler».

Figur 1: Prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som mottok de to spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler» vinteren 2015/2016. Kommunene som ikke mottok spørreundersøkelsen oppgav at de ikke utførte oppgaven med eget personell, men fikk oppgaven utført av en annen kommune eller privat firma. (N=428)
Foto
Leikny Gammelmo

Figur 1: Prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som mottok de to spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler» vinteren 2015/2016. Kommunene som ikke mottok spørreundersøkelsen oppgav at de ikke utførte oppgaven med eget personell, men fikk oppgaven utført av en annen kommune eller privat firma. (N=428)

Når det gjelder om antallet kommuner som er representert i datamaterialet er stort nok må utvalget ha de samme egenskapene som populasjonen. Svarprosent er et mål for representativitet. Svarprosenten regnes ut fra hvor mange som ble spurt. De betyr hvor stor prosent det antall kommuner som har svart utgjør av det antallet kommuner som utfører oppgaven. Dette gir en svarprosent på over 50 % for begge spørreundersøkelsene, se figur 2.

Figur 2: Svarprosent på spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler». Oversikten viser prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som besvarte spørreundersøkelsene vinteren 2015/2016, og de som ikke besvarte spørreundersøkelsene. (Saksbehandler N=408 og eiendomslandmåler N=351).
Foto
Leikny Gammelmo

Figur 2: Svarprosent på spørreundersøkelsene «Delesak i praksis 2015 – Saksbehandler / Eiendomslandmåler». Oversikten viser prosentvis fordeling av kommuner, representert ved en saksbehandler eller eiendomslandmåler, som besvarte spørreundersøkelsene vinteren 2015/2016, og de som ikke besvarte spørreundersøkelsene. (Saksbehandler N=408 og eiendomslandmåler N=351).

Ut fra andre undersøkelser jeg har sett på bør denne svarprosenten være god. Andre kjennetegn ved kommunene er størrelse målt i innbyggertall og hvor i Norge de ligger. Spørreundersøkelsen har mottatt svar fra kommuner i alle størrelser, fra alle fylker og landsdeler. Dette sammen med god svarprosent bør gi materialet mulighet til å være representativt for praksis i norske kommuner.

Resultater / funn

Kommuner som benytter private landmålerforetak

Publisert: 21. februar 2017

I forbindelse med debatten om foreslåtte endringer i matrikkelloven er det blant annet reist spørsmål ved hvor mange kommuner som benytter private firmaer til å utføre oppmålingsforretninger på sine vegne. I forbindelse med forundersøkelse til spørreundersøkelsen «Delesak i praksis 2015» kunne kommunene som svarte at de ikke gjennomførte oppmålingsforretninger selv gi tilbakemelding på om det var en annen kommune eller et privat firma som gjennomførte oppmålingsforretninger. Av 428 kommuner svarte 33 at de benyttet et privat firma for gjennomføring av oppmålingsforretninger. Dette utgjør 8 % av norske kommuner i 2015. Ca 82 % av norske kommuner svarte at de gjennomfører oppmålingsforretninger selv (enten kun med eget mannskap eller i kombinasjon med private firma). Det er viktig å ha med seg at det var frivillig å svare på hvem som utførte oppmålingsforretninger på kommunens vegne, så tallet kan være høyere. Det viser heller ikke hvor mange kommuner som både har ansatt noen til å gjennomføre oppmålingsforretninger og benytter privat firma, i kombinasjon. De to figurene under viser fordelingen av disse 33 kommunene i forhold til hvilket fylke de ligger i og kommunestørrelse målt i innbyggertall.

Dataene viser at det i 2015 ikke var noen kommuner med 20.000 eller flere innbyggere som kun benytter privat firma til å utføre oppmålingsforretninger. Kommunene under 2.000 innbyggere utgjør 17 % av totalt antall kommuner i denne kategorien i 2015 og 48 % av kommunene som kun benytter privat firma.

Fylkesvis fordeling av kommuner som benytter private firma til gjennomføring av oppmålingsforretninger. Kilde: Egen undersøkelse gjennomført høsten 2015. N=33

Fordeling av kommuner som benytter private firma til gjennomføring av oppmålingsforretninger fordelt på kommunestørrelse basert på innbyggertall. Kilde: Egen undersøkelse gjennomført høsten 2015. N=33

Dispensasjonspraksis i Norske kommuner

Publisert: 1. desember 2016

Gjennom et litteraturstudie om institusjonell teori har jeg jeg sett på mulighetene for å benytte Ostrom sin IAD-framework (rammeverk for institusjonell analyse og utvikling). For å teste dette benyttet jeg noen data vedrøredne kommunenes behandling av dispensasjonssaker som eksempel. Artikkelen er publisert i Kart og Plan nr. 3-2016. Noen av resultatene og en mer folkelig versjon er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Morten Ellingsen og kan leses på forskning.no.

Matrikkel og matrikkellov

Publisert: 22. august 2016 Sist oppdatert: 21. februar 2017

Fredag 19. august kom høringsnotatet "Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv." fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Matrikkelen, kommunens bruk av matrikkeldata og landmålerrollen er en del av temaene i forskningsarbeidet Fast eiendom i endring. Det er veldig hyggelig å se at departementet har benyttet data fra spørreundersøkelsen Delesak i praksis. Høringsnotatet er tilgjengelig her. Det kom inn over 200 høringsinnspill og Menon har utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av de foreslåtte endringene. Noen få av resultatene fra spørreundersøkelsen "Delesak i praksis 2015" er benyttet i analysen.

I det videre forskningsabeidet jobber jeg nå med å se på dataene om hvordan kommunens saksbehandlere benytter matrikkelen som informasjonskilde i sin saksbehandling. Deler av dette er presentert i artikkelen "Should People Trust Information From The Cadastre? - The Case Of Public Administrative Usage In Norway" som jeg skal presentere på FIG WorkingWeek i Helsinki, Finland, i mai 2017.

God svarprosent på spørreundersøkelsen

Før første påminnelse ble sendt ut den 15. desember hadde over 100 saksbehandlere og over 100 eiendomslandmålere besvart undersøkelsene. Alle fylker er representert i begge spørreundersøkelsene. Når undersøkelsen nå er avsluttet har over 200 saksbehandlere og eiendomslandmålere besvart undersøkelsene. Nordland fylke har levert flest besvarelser.

Tabellen viser fordeling av respondenter som har svart på spørreundersøkelsen, fordelt på fylke kommunen de representerer ligger i. Den viser en sammenlikning av begge undersøkelsene, saksbehandler og eiendomslandmåler. Spørsmålet respondentene har besvart var det samme i begge undersøkelsene: I hvilket fylke ligger kommunen du representerer?

Fordeling av respondenter som har svart på spørreundersøkelsen Delesak i praksis 2015, fordelt på fylke kommunen de representerer ligger i. Videre er det en sammenstilling av saksbehandler og eiendomslandmåler. Spørsmålet respondentene har besvart var det samme i begge undersøkelsene: I hvilket fylke ligger kommunen du representerer? (N=237 og N=225).
Foto
Leikny Gammelmo

Flere sender e-post med rutiner og maler, og noen skriver at de ønsker å lese resultatet. Det er en stor inspirasjon. Tusen takk for alle svar og innspill.

Norske kommuner som utfører oppmålingsforretninger

Gjennom en kartlegging av norske kommuner i forhold til om de gjennomfører saksbehandling for opprettelse og endring av fast eiendom og om de selv gjennomfører oppmålingsforretninger svarer over 300 kommuner positivt på spørsmålet om de gjennomfører oppmålingsforretninger. Kommunene som ikke tilbyr denne tjenesten selv leier inn et privat firma eller har avtale med en annen kommune om å utføre oppmålingsforretningene på deres vegne. Noen oppgir at de er med i et samarbeid mellom flere kommuner om å tilby tjenesten.

Det er de kommunene som har svart at de utfører oppmålingsforretninger at en person, fortrinnsvis eiendomslandmåleren, som har mottatt undersøkelsen «Delesak i praksis – Eiendomslandmåler». Undersøkelsen ble sendt ut 3. desember 2015 og da den ble avsluttet 5. februar 2016 hadde 64 % svart. De som har besvart undersøkelsen jobber i små, mellomstore og store kommuner, og alle fylker er representert. Den spennende jobben med å analysere resultater og lese svar har så vidt begynt. Første presentasjon av deler av materialet ble gitt under de Finske Lantmeteridagene 8.-9. mars 2016. I dette foredraget var fokus eiendomslandmåleren sin kompetanse, i form av arbeidserfaring og utdanning. En norsk utgave av foredraget ble gitt som innledning til debatt rundt matrikkelloven og fritt landmålervalg 12. april 2016 og er tilgjengelig her.

Relatert innhold: f.eks omtaler og nyheter

Prosjektleder

PhD-stipendiat ved institutt for eiendom og juss

Institutt
Landskap og samfunn
Tidsramme
01-09-2014 til 30-08-2018

Sider