The AMS project - New approaches for management and breeding of dairy cows in automatic milking systems (AMS)

Mjølkeproduksjonen i Norge endres mot større besetninger med automatiske mjølkingssystem (AMS). Innen få år vil flertallet av norske kyr stå i besetninger med AMS og en vellykket tilpasning til ny teknologi vil være av stor betydning for driftsresultatene. Dette er bakgrunnen for at Fondet for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), Tine, Geno og DeLaval har finansiert innovasjonsprosjektet: «New approaches for management and breeding of dairy cows, in automatic milking systems (AMS-prosjektet, NFR nr. 244231)». I oppstartfasen av dette prosjektet ønsket TINE å koble to næringsstipendiatprosjekter opp mot AMS-prosjektet: «Udder health and somatic cell count in automatic milking systems (NFR nr. 249158)» og «Efficient, hygienic and cow-friendly milking of dairy cows in automatic milking systems (NFR nr. 249159)».

Prosjektleder for AMS-prosjektet (244231) har vært hovedveileder for begge næringsstipendiatene fra TINE samt en stipendiat og en post doktor ved AMS-prosjektet. I tillegg har sistnevnte prosjekt finansiert en stipendiat på storfeavl og en post doktor innen fôring. Dette har ført til en god synergi mellom de tre prosjektene og data har blitt brukt på tvers av flere prosjekter og arbeidspakker. Resultater og publikasjoner fra samtlige tre prosjekter rapporteres derfor samlet i denne sluttrapporten. I disse tre prosjektene har forskere fra samfunnsvitenskap, husdyr- og veterinærvitenskap, matematikk, fysikk og kjemi jobbet sammen for å forbedre storfehelse, velferd og produktivitet i norsk mjølkeproduksjon. 

Målsetninger

Hovedmålet for prosjektet har vært å kartlegge forhold rundt omlegging til AMS og å utvikle nye metoder for besetningsstyring av fôring, helse, mjølkekvalitet, reproduksjon, storfeavl og produksjon. Dette har vært motivert ut fra en erkjennelse av at utviklingen mot større besetninger, høyere ytelse og mindre tid til stell av enkeltdyr, nødvendiggjør mer profesjonell besetningsstyring, nye systemer for automatisk overvåking av dyras helse, nye fôringsstrategier, såvel som revisjon av egenskaper inkludert i avlsmålet. Prosjektet har også omfattet en studie av kompetansemessige, sosiale og samfunnsmessige sider ved omlegging til og bruk av AMS.

For å oppfylle hovedmålet, har prosjektene vært oppdelt i følgende arbeidspakker med tilhørende delmål:

Arbeidspakke 1: «Muligheter og utfordringer ved fôring, helse og reproduksjon hos kyr på gårder med AMS» med delmålene; a) Utvikle parametere og metoder for å styre fôringa ut fra fôrbehov, energibalanse, helse og reproduksjon, b) Utvikle nye matematiske metoder for å predikere energi- og helsestatus hos mjølkekyr basert på innholdsstoffer i mjølk, sensorer og data fra AMS-systemet og Husdyrkontrollen, og c) Kartlegge årsaker til dårlig mjølkekvalitet på gårder med AMS.

Arbeidspakke 2: «Genetiske analyser av nye egenskaper basert på data fra AMS som kan brukes i avlsarbeidet for NRF» med mål om å gjøre avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe mer konkurransedyktig og effektivt gjennom tilpasninger til AMS. I prosjektet ønsker vi å utnytte data som registreres rutinemessig i AMS til å definere nye egenskaper relatert til utmjølking, lynne og jurhelse.

Arbeidspakke 3: «Driftsledelse og livskvalitet ved mjølkebruk med AMS. Sosiale og samfunnsmessige effekter av å legge om til AMS» med delmålet å skaffe kunnskapsgrunnlag om å ta i bruk ny teknologi, HMS og besetningsstyring på AMS gårder

Resultater som er oppnådd i prosjektet sammenliknet med målsettingen

Vi hadde satt opp følgende målsetninger i prosjektbeskrivelsen til AMS-prosjektet (NFR nr. 244231) før oppstart:

1.      Utvikle nye metoder for prediksjon av fôropptak og energibalanse hos mjølkekyr

2.      Utvikle nye fôringsregimer i norske besetninger med AMS

3.      Utvikle nye metoder for overvåking av preklinisk ketose og eggstokkaktivitet hos mjølkekyr

4.      Utvikle nye metoder for overvåking av subklinisk (usynlig) mastitt hos mjølkekyr

5.      Tilegne oss forståelse av faktorer som påvirker den hygieniske mjølkekvaliteten

6.      Utvikle kunnskap om hvordan data fra AMS kan brukes i storfeavl

7.      Utvikle nye metoder for teknologioverføring og datautnyttelse for sluttbrukeren

8.      Utarbeide kunnskap om HMS og besetningsstyring i mjølkeproduksjonen

Ad 1; prediksjon av fôropptak og energibalanse: Vi har brukt tørrfilm fourier transform infrared (FTIR) spektroskopi av mjølk og sammenholdt dette med målt fôropptak og beregnet energibalanse fra fôringsforsøk ved Senter for husdyrforsøk (SHF), NMBU. Spektroskopi kan brukes til å estimere kjemisk sammensetning i en prøve ved å måle molekylvibrasjoner. Hver FTIR melkeprøvemåling utgjør et spekter som består av rundt 1000 forskjellige variabler. Informasjonen i disse variablene sier en del om kuas energistatus. Ved å bruke tørrfilm istedenfor analyse av intakt melk, unngår man at viktig kjemisk informasjon går tapt som følge av vannet i prøven. Ved hjelp av denne teknologien og ved å dele opp laktasjonsperioden i våre multidimensjonale dataanalyser, kunne vi rapportere om en forklaringsgrad ved våre modeller som ikke har blitt oppnådd tidligere. Resultatene er oversendt Journal of Dairy Research for publisering:

Amira Rachah, Nils Kristian Afseth, Valeria Tafintseva, Adam Dunstan Martin, Egil Prestløkken, Sabine Ferneborg, Achim Kohler and Olav Reksen. Fourier transform infrared spectral data as a tool to predict body energy status in lactating dairy cows. 2020. Submitted Journal of dairy research.

Ad 2; nye fôringsregimer: Mulighetene til å justere tildelt kraftfôrmengde ut fra ytelsen ved hver mjølking gir unike muligheter for presisjonsfôring av mjølkekyr i AMS. Denne type dynamisk justering av fôringa vil gi grunnlag for økt fôrutnytting. I prosjektet har vi gjennomført forsøk som har identifisert viktige krav og begrensninger for bruk av dynamisk fôring i AMS. Forsøkene har vist at slik fôring av NFR kyr er mulig i AMS, men at det er utfordrende å lage robuste styringssystem for dette. Resultatene tyder på at det er enklere å gjennomføre dynamisk fôring for andrekalvskyr og eldre kyr enn førstekalvskyr fordi de har et mer forutsigbart fôropptak. Det er under utarbeiding to manuskript for publisering fra denne delen av prosjektet. I løpet av prosjektperioden er følgende skriftlig kongressartikkel publisert:  

Ferneborg. S., H. Steinshamn, E. Prestløkken, 2018. Dynamic feeding of dairy cows in automatic milking systems. Proceedings Nordic Feed Science Conference, Uppsala, Sweden, p. 107-110.

I tillegg til dette, så har data fra prosjektet blitt brukt i to mastergrader ved IHA, NMBU:

Karoline Holthe, 2017.  Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem. Masteroppgave, NMBU.

Kenneth Solheim Lindstrøm, 2017. Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven. Masteroppgave, NMBU.

 Ad 3; preklinisk ketose og eggstokkaktivitet: Utgangspunktet for denne delen av prosjektet er at både mjølkeproduksjon, subklinisk ketose og reproduksjonsevne hos mjølkekyr er sterkt påvirket av energistatusen de første ukene etter kalving. Utover å kunne måle grov kjemisk sammensetning ved hjelp av FTIR, kan man også predikere den prosentvise andelen av fettsyrer i mjølkefettet gjennom analyser av spektrene. I løpet av det første året av AMS-prosjektet, relaterte vi disse målingene med tidspunktet for oppstart av hormonproduksjonen i eggstokkene etter kalving. Sistnevnte er et godt mål på kuas reproduksjonsevne. Vi fant en tydelig sammenheng mellom fettsyrenes sammensetning og kuas reproduksjonsevne i denne studien og konkluderte med at analyser av mjølk tidlig i laktasjonen, kan brukes til å predikere kuas reproduksjonsevne lenger fram i tid:

Martin AD, Asfeth NK, Kohler A, Randby Å, Waldmann A, Ekenes M, Dørum G, Måge I, Reksen O.  The Relationship between Fatty Acid Profiles Identified by Fourier Transform Infrared Spectroscopy of Milk Samples and Onset of Luteal Activity in Norwegian Dairy Cattle. Journal of Dairy Science. 2015; 98:5374-84.

Vi viderefører for tiden dette arbeidet i en Phd grad med et større datasett fra forsøkene på SHF. Vi vil også utvide problemstillingene med analyser der subklinisk ketose er utfallet. Vi har allerede etablert en tilnærming til prediksjoner av subklinisk ketose ved hjelp av fettsyresammensetningen i mjølk i en mastergrad ved Fakultetet for Kjemi bioteknologi og matvitenskap, NMBU. Denne mastergraden er også utgangspunktet for et manuskript som vil bli innsendt for publisering i løpet av 2020:

Felicia Judith Marie Stehr, 2017. Fourier transform infrared spectroscopy (FTIR) for detection and quantification of milk components for cattle health monitoring. Mastergrad, NMBU

Ad 4; subklinisk (usynlig) mastitt hos mjølkekyr: Subklinisk mastitt er ofte det viktigste smittereservoaret for mastittbakterier i besetningen. Derfor har vi laget en metode for å bruke online celletallsmålere (OCC) til å diagnostisere kyr med subklinisk mastitt. Videre har vi etablert en matematisk modell som predikerer overføring av smitte fra ku til ku i AMS. Denne transmisjonsmodellen kan brukes til å forutsi fremtidig prevalens av subklinisk mastitt i besetningen. Dette programmet kan utvikles til å bli en viktig beslutningsstøtte for bonden. Følgende vitenskapelige arbeider bygger på dette arbeidet:

Rachah, Amira; Dalen, Gunnar; Nørstebø, Håvard; Reksen, Olav; Barlow, John W.. Deterministic modeling of the transmission dynamics of intramammary infections. Journal of Physics, Conference Series 2018; Volum 1132.

Rachah, Amira; Dalen, Gunnar; Nørstebø, Håvard; Reksen, Olav; Barlow, John W. Multiphase modeling of intramammary infections caused by Corynebacterium species. Journal of Physics, Conference Series 2018; Volum 1132.

Dalen G., Rachah A., Nørstebø H., Schukken Y.H. Reksen O., The detection of intramammary infections using online somatic cell counts, J. Dairy Sci. 2019. 102:1–11

Dalen G., Rachah A., Nørstebø H., Schukken Y.H., Gröhn Y.T., Barlow J.W., Reksen O., Transmission dynamics of intramammary infections caused by Corynebacterium species., J. Dairy Sci. 2018. 101:472-479

Dalen G., Rachah A., Nørstebø H., Schukken Y.H. Reksen O., Dynamics of somatic cell count patterns as a proxy for transmission of mastitis pathogens, J. Dairy Sci. 2019. In press. DOI: https://doi.org/10.3168/jds.2019-16847

Siden vi fikk tilsatt to nærings-Stipendiater, så har vi også utvide problemstillingene rundt subklinisk mastitt til å omfatte funksjonstester av AMS under mjølking. Optimalisering av mjølkingsprosessen vil bedre jurhelsa og dermed dyrevelferden i besetningene. Vi har brukt parametere relatert til jurhelse som celletall og evaluering av spenespissen til å studere hvorvidt mjølking foregår på en skånsom måte. Vi har sammenlignet jurhelseparameterne med data for mjølkestrøm, overmjølknings-periode, vakuumnivå og mjølketid. Tradisjonelt har disse parameterne blitt målt med spesialutstyr gjennom tidkrevende prosedyrer. Med vår tilnærming kan vi oppnå tilstrekkelig nøyaktige parametere for overvåking av mjøkingsprosessen ved å bruke data akkumulert av AMS-systemet. Dette vil ha betydning for fremtidig rådgiving av bønder. I denne delen av prosjektet har vi publisert tre vitenskapelige arbeider:

Nørstebø, H., Rachah A., Dalen, G., Rønningen, O., Whist, A.C., Reksen, O. 2018. Milkflow data collected routinely in an automatic milking system: an alternative to milking-time testing in the management of teat-end condition? Acta Veterinaria Scandinavica. "https://doi.org/10.1186/s13028-018-0356-x".

Nørstebø, H., Dalen, G., Rachah, A., Heringstad, B., Whist, A.C., Nødtvedt, A., Reksen, O. 2019. Cow level factors associated with milking-to-milking variability in somatic cell counts in an automatic milking system. Preventive Veterinary Medicine. DOI: https://doi.org/10.1016/j.prevetmed.2019.104786

Nørstebø, H., Rachah, A., Dalen, G., Østerås, O., Whist, A.C., Nødtvedt, A., Reksen, O. 2019. Large-scale cross-sectional study of relationships between somatic cell count and milking-time test results in different milking systems. Preventive Veterinary Medicine. DOI: https://doi.org/10.1016/j.prevetmed.2019.02.007

Ad 5; hygienisk mjølkekvalitet: Mjølk med høyt innhold av anaerobe sporer er uegnet for osteproduksjon. Vi har gjennomført et case-control-studie hvor besetninger (case, n=36) med sporeproblemer har blitt plukket ut basert på TINEs rutineovervåking av mjølkekvaliteten på den enkelte gård. Vi har tatt ut prøver av fôr, feces og mjølk for å påvise sporedanneren Clostridium tyrobutyricum. Videre ble det utført grundige registreringer av de hygieniske forholdene i disse besetningene. Resultatene vil bli sammenlignet med tilsvarende besetninger uten sporeproblemer (control, n=13). Vi vil nå se på hvilke miljømessige forhold og rutiner i besetningene som medfører problemer med sporedannere. Dette materialet vil bli gjenstand for publisering i et vitenskapelig tidsskrift.

Ad 6; Hvordan kan data fra AMS brukes i storfeavl: I AMS registreres det rutinemessig store mengder objektive og nøyaktige mål ved hver melking. Ved å kombinere data fra AMS og tilhørende sensorer med data fra Kukontrollen kan vi beregne mer presise avlsverdier for flere egenskaper som er viktige i NRF sitt avlsarbeid. I prosjektet har vi undersøkt en rekke ulike egenskaper relatert til utmjølking, lynne, effektivitet i roboten og jurhelse basert på data fra AMS. Registreringer fra AMS gir objektive og repeterte målinger fra hver melking av f.eks. melkestrøm, tidsbruk og avspark. Vi har dermed nye fenotypiske mål og egenskaper med høyere arvegrad. Som nye fenotypiske mål på jurhelse ble OCC og elektrisk konduktivitet undersøkt, der OCC ble funnet å ha en sterk genetisk sammenheng med dagens jurhelsemål mens vi fant liten eller ingen genetisk sammenheng mellom konduktivitet og celletall. Vi har vist at disse nye fenotypene for utmelking, lynne og jurhelse kan brukes for å beregne avlsverdier for NRF, og vil gi høyere arvbarheter og dermed bidra med sikrere avlsverdier enn flere av dagens mål. I denne delen av prosjektet har vi produsert følgende vitenskapelige publikasjoner:

Wethal, Karoline Bakke and Heringstad, Bjørg. Genetic analyses of novel temperament and milkability traits in Norwegian Red cattle based on data from automatic milking systems. Journal of Dairy Science (JDS) 2019; Volume 102. 8221-8233. https://doi.org/10.3168/jds.2019-16625

Wethal, Karoline Bakke, Wethal, M. Svendsen and B. Heringstad. Are farmer assessed temperament, milking speed, and leakage genetically the same traits in automatic milking system as in traditional milking systems. Accepted (18.12.2019) by Journal of Dairy Science.

Wethal, Karoline Bakke, M. Svendsen and B. Heringstad. : New phenotypes from automatic milking systems used for genetic evaluation of udder health. Manuscript (to be submitted to Journal of Dairy Science)

Data fra AMS-prosjektet har også blitt brukt til følgende mastergrader innen husdyravl:

Stine Helmsgård, 2017, Forslag til nye egenskaper for lynne på Norsk Rødt Fe i data fra automatiske melkesystemer. Masteroppgave IHA, NMBU

Mari Heringstad, 2018, Forskjeller i celletall og andre mastittindikatorer fra melkeroboten i to seleksjonslinjer av NRF. Masteroppgave IHA, NMBU

Ad 7; teknologioverføring og datautnyttelse for sluttbrukeren: Ulike tilnærminger til datautnyttelse er nevnt under andre punkt i denne presentasjonen, spesielt under pkt. 4 og 6.  Teknologioverføring omfatter også bondens motivasjon til å adaptere AMS og tilhørende teknologi. Våre undersøkelser viser at investeringene i AMS er gjort for å øke bøndenes livskvalitet i hverdagen, og for at bruket skal bli et framtidsretta mjølkebruk. Bøndene har lagt vekt på å få en mer fleksibel arbeidsdag, lettere fysisk arbeid og at mjølkerobot i fjøset øker sannsynligheten for at bruket skal bestå som et mjølkebruk. Investeringene er i liten grad begrunnet i ønsker om å maksimere økonomisk resultat fra drifta. Summen av alle investeringene på enkeltbrukene, melkerobotens kapasitet og endringer i politiske reguleringer for å gjøre investeringene økonomisk bærekraftige, har forandret den norske mjølkeproduksjonen. Det blir flere kyr pr bruk og færre bruk. Mjølkeroboten er med andre ord en viktig driver i utviklinga. Samtidig kan vi se at i de siste årene har bønder med små og mellomstore bruk vist større interesse for å investere i mjølkerobot uten å øke besetningsstørrelsen til robotens kapasitet. dette har blitt støttet gjennom offentlig investeringspolitikk. Noe som kan bremse utviklinga mot større og færre bruk. Andre faktorer som for eksempel tilgang til jord og mjølkekvote er også viktig. Det må understrekes at det er flere og sammensatte årsaker til at melkebønder ikke investerer i melkerobot og kutter ut melkeproduksjonen på gården. Flere årsaksfaktorer er diskutert i følgende publikasjon:

Vik, Jostein, Egil Petter Stræte, Bjørn Gunnar Hansen, Torfinn Nærland (2019): The political robot – The structural consequences of automated milking systems (AMS) in Norway. NJAS - Wageningen Journal of Life Sciences Article. Vol 90-91. https://doi.org/10.1016/j.njas.2019.100305

Data fra denne delen av prosjektet har blitt brukt som ledd i masterstudiet ved Ruralis Norges teniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i form av en mastergrad:

Egseth, Kine Ariela (2018): Bonden og melkeroboten. Brukeres domestisering av en ny teknologi. Masteroppgave ved NTNU, 2018.

Ad 8; HMS og besetningsstyring i mjølkeproduksjonen: For HMS er noen av hovedfunnene at den største endringen roboten fører med seg er fleksibiliteten den gir bonden. Melkeroboten har endret hva bonden bruker arbeidstimene på, da omlegging til robot ofte fører til en økt produksjon, både med tanke på areal og melkekvote. Derfor reduserer ofte ikke melkeroboten arbeidsmengden, men den fører til en forskyvning i hva tiden brukes på. Videre har ikke roboten gitt bøndene bare fleksibilitet til å styre arbeidsdagen mer selv, men også fleksibilitet som kan ha gitt bøndene en tilnærming til en mer «moderne livsstil». Med dette menes en mulighet til å ha en mer normal arbeidstid som kan sammenlignes med andre yrker og mulighet til å styre fritiden mer selv. Roboten har også skapt utfordringer for bonden på ulike vis, med blant annet en økt produksjon, større gjeld og en ikke mindre stressende hverdag. Samtidig har roboten skapt mange muligheter, som å kunne tilpasse driften i retning en mer «moderne» livsstil med mer fleksibilitet til å tilpasse arbeidstid og fritid, og en mer digital og teknologisk arbeidshverdag som for mange oppleves som mer interessant. Melkeroboten oppleves av et flertall som noe positivt, viser en spørreundersøkelse om er gjennomført i dette prosjektet:

Renate Marie Butli Hårstad, Bonden, familien og melkeroboten – en ny hverdag. Ruralis Rapport nr 2/2019, ISSN 1503-2035.

Egil Petter Stræte, Jostein Vik, and Bjørn Gunnar Hansen. The Social Robot: A Study of the Social and Political Aspects of Automatic Milking Systems, International journal on food dynamics: 2017. http://dx.doi.org/10.18461/pfsd.2017.1722

Data fra denne delen av prosjektet har også blitt brukt som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) i form av to mastergrader.

Caroline Tandberg Bugge og Pernille Kristine Skibrek. 2019. Success with AMS. A quantitative study of what determines success of farmers using Automatic Milking Systems (AMS) in Norway. Masteroppgave ved NHH

Herje, Hans Olav og Høva, Jonas. 2017. Lønnsomhet i AMS besetninger. Masteroppgave NHH.

Lønnsomhetsundersøkelser viser at brukene må ha 35-40 kyr før AMS blir mer lønnsom enn konvensjonelt mjølkesystem. Lønnsomheten viser seg først etter en startperiode på om lag fire år:

Hansen, Bjørn Gunnar, Hans Olav Herje and Jonas Høva. 2018. Profitability on dairy farms with automatic milking systems compared to farms with conventional milking systems. International Food and Agribusiness Management Review. https://www.wageningenacademic.com/doi/abs/10.22434/IFAMR2018.0028

I denne delen av prosjektet har vi også evaluert en velferdsindeks og sammenlignet bøndenes velvære og ku-velferd i en rekke besetninger. Undersøkelsen viser at det er en relasjon mellom bønders velferd, bønders stress og dyrevelferd. Høy jobbtilfredsstillelse og driftsutbygging kan knyttes til bedre dyrevelferd.

Bjørn Gunnar Hansen og Olav Østerås. Farmer welfare and animal welfare- Exploring the relationship between farmer’s occupational well-being and stress, farm expansion and animal welfare. Preventive Veterinary Medicine 170 (2019) 104741

Betydning/nytteverdi 

Spektorskopi av melk: Rimelige sensorer som kan benyttes på gården for å måle mjølkas sammensetning og kvalitet er i dag stor mangelvare. Resultater fra prosjektet viser at fôropptak, energibalanse, reproduksjonsevne og enkelte sjukdommer som ketose kan predikeres ved bruk av tørrfilm FTIR, spesielt ved å bruke informasjon fra første del av laktasjonen. En fungerende sensor for mjølkas sammensetning og kvalitet på gården er derfor ventet å kunne bidra til en vesentlig forbedret ressursutnyttelse, og den vil også kunne bli et viktig fremtidig verktøy i avlsarbeidet. I det videre arbeidet med å kunne implementere denne typen sensorer på gård, vil den teknologiske utviklingen av selve sensorsystemene være viktig.

Dynamisk fôring og presisjonsfôring; er konsept som muliggjøres i AMS fordi det er fortløpende registrering av produksjon og mulighet for rask justering av fôrtildeling. Våre resultater er et viktig fundament for videre arbeid på området. Arbeidet med dynamisk fôring vil bli videreført. I framtidig melkeproduksjon er det ventet at konseptet dynamisk fôring vil bli et viktig hjelpemiddel for å styre produksjonen mot et ønsket mål med minst mulig ressursbruk.

Subklinisk mastitt: Resultatene fra prosjektet forventes å ha stor nytteverdi for mjølkebønder med AMS og celletallsmåler. Vår forskning gjør at de kan bruke celletallsmåleren både til å plukke ut kyr for prøvetaking til bakteriologisk dyrkning før avsining, og til å følge med på prevalensen av subklinisk mastitt i besetningen. Videre kan framskrivingsmodellen brukes til å forbedre rutiner og sikre best mulig fremtidig jurhelse i besetningen. Funksjonstest av mjølkeanlegg: kan implementeres mer eller mindre umiddelbart. For storfenæringa er det viktig å lykkes med å forebygge mastitt, og resultatene fra prosjektet vil bidra til dette. En virkning av å forebygge mastitt er at det brukes mindre antibiotika, noe som er gunstig for å forhindre utvikling av antibiotikaresistens. TINE vil implementere resultatene fra prosjektet i tilknytning til bondens styringsverktøy. Dette vil bedre styringen med jurhelse i AMS og det er satt i gang et arbeid for å utvikle eksisterende tjenester som bruker funksjonstest under mjølking basert på resultatene fra prosjektet..

Storfeavl: Vi har vist at data fra AMS kan brukes for å beregne avlsverdier. Potensialet er stort både med tanke på nye egenskaper og mer presise mål på egenskaper vi allerede inkluderer i avlsarbeidet. Geno vil ta i bruk kunnskapen og implementere dette i beregning av avlsverdier så snart det er mulig. Før dette kan implementeres kreves det at et system for rutinemessig innsamling av alle data fra AMS er på plass slik at data er tilgjengelige for Geno. I AMS prosjektet har vi gjort de første genetiske analysene av norske AMS data og demonstrert potensialet og mulighetene som ligger i å utnytte denne typen data. Dette er kunnskap som også er grunnlag for videre forskning.

Samfunnsfag: Vi har videre dokumentert sammenhenger mellom enkeltbondens beslutning om å investere i AMS og strukturelle og samfunnsmessige konsekvenser. Politiske virkemidler er en del av rammevilkårene for melkebøndene og deres beslutning om å investere. Slik sett påvirkes framtid og utviklingsretning også av politiske valg. Vi har dokumentert hvordan AMS påvirker bondens hverdag og HMS-situasjonen, samtidig vil vi understreke at AMS må vurderes i sammenheng med øvrig driftsapparat og fornyelse av dette. 

Bedriftsstyring og teknologioverføring: En viktig del av teknologioverføringen er å sikre kompetanse på anvendelse av data som kan genereres gjennom AMS. Både bønder og rådgivere må ha nødvendig kompetanse for at beslutningsstøtteverktøy skal bli gode og bli anvendt. Videre studier kan spisses mot utvikling og implementering av beslutningsstøtteverktøy for blant annet å gjøre dem brukervennlige. For bønder som skal investere i nytt mjølkesystem, rådgivere og ulike finansieringskilder er det interessant å få kunnskap om hvordan økonomien er ved utbygging med robot kontra andre mjølkesystem. Like ens er det nyttig å vite hva som skal til for å lykkes med AMS. Prosjektet har gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan mjølkeroboten påvirker økonomien og arbeidshverdagen til bonden.

I 2020 vil det disputeres for følgende tre doktorgrader fra prosjektet ved NMBU:

• Prediction of subclinical intramammary infections in dairy cows (Bruk av celletalsmålar til oppdaging av og prediksjon av subkliniske intramammære infeksjonar hjå mjølkekyr), Gunnar Dalen.
• The applicability of milking-time testing in automatic milking systems (Milking-time testing: anvendbarhet i automatiske melkingssystemer), Håvard Nørstebø.
• Genetic analysis of novel traits in Norwegian Red dairy cattle, based on data from automatic milking systems (AMS), Karoline Bakke Wethal.

I prosjektet kan vi notere 16 publiserte og 3 submitterte vitenskapelige publikasjoner. I tillegg har vi fem publikasjoner under utarbeidelse og en påbegynt doktorgrad som vil resultere i ytterligere tre til fire publikasjoner. Det er også utgitt 10 rapporter / mastergrader og avholdt 24 innlegg på internasjonale kongresser. I løpet av prosjektperioden har vi blitt referert i presseoppslag, radio og TV-program til sammen 27 ganger.

Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet til veterinærer og bønder gjennom fagpresse, rådgiving og kurs. Resultatene er også formidlet i en podcast som blir gjort tilgjengelig for mjølkeprodusenter og andre interesserte på https://medlem.tine.no/aktuelt/nyheter/podcast