HjemForskningProsjekter

Melkende ku

I dette prosjektet studerte vi driftsforhold, helse, reproduksjon og avl i besetninger med melkingsrobot også kalt automatiske melkings systemer (AMS) . Prosjektet ble avsluttet i 2022 og vi fortsetter nå (2023) med prosjektet iKu.

01 jan. 2016 - 31 des. 2022

Norges forskningsråd, Fondet for avgiftsmidler på landbruksprodukter, Tine, Geno og DeLaval

  • Bakgrunn

    Prosjektet ble avsluttet i 2022 og vi fortsetter nå (2023) med prosjektet iKu. Vi fokuserer på nye muligheter og utfordringer relatert til melkingsrobot eller automatiske melkings systemer (AMS). I AMS prosjektet etablerte vi nye metoder for overvåkning av helse, reproduksjon og energidekning, og vi utviklet nye fenotyper for avl på rasen Norsk rødt fe. Vi kartla også gårdbrukernes motivasjon for investeringer i melkingsrobot (AMS) og deres tilnærming til denne teknologien.

    Mjølkeproduksjonen i Norge har endret seg de siste 20 årene, og flertallet av norske kyr står i besetninger med AMS. Overgang til AMS krever store investeringer og er som oftest assosiert med en markert økning i ytelsen hos kyr i "robotfjøs". Både klima og geografi setter begrensninger for norsk melkeproduksjon. Derfor er vi avhengige av å undersøke dyras helse, reproduksjon og ernæring under mer intensive driftsbetingelser her i Norge.

    Melkeproduksjonen er "ryggraden" i norsk matproduksjon. Det er derfor svært viktig at beslutningstagere er kjent med forhold som gjør bønder motivert for og i stand til å foreta de store investeringene som er nødvendig for overgangen fra konvensjonelle melkings-systemer til AMS.

    Dette var bakgrunnen for prosjektet: «New approaches for management and breeding of dairy cows, in automatic milking systems (NFR nr. 244231)». Prosjektet hadde en grunnfinansiering på 22 millioner kroner. I tillegg har prosjektet fasilitert to "næringsstipendiater" med et samlet budsjett på 14 millioner kroner: «Udder health and somatic cell count in automatic milking systems (NFR nr. 249158)» og «Efficient, hygienic and cow-friendly milking of dairy cows in automatic milking systems (NFR nr. 249159)» .

    I disse tre prosjektene har forskere fra samfunnsvitenskap, husdyr- og veterinærvitenskap, matematikk, fysikk og kjemi jobbet sammen for å kartlegge og bedre forholdene til folk og fe i norsk mjølkeproduksjon.

  • Målsetninger

    Hovedmålet med de tre prosjektene har vært å kartlegge forhold rundt omlegging til AMS samt å utvikle nye fenotyper og metoder for overvåkning av helse, reproduksjon og energidekning hos melkeku.

  • Betydning/Nytteverdi

    Spektorskopi av melk: Resultater fra prosjektet viser at fôropptak, energibalanse, reproduksjonsevne og enkelte sjukdommer som ketose kan predikeres ved bruk av FTIR spektroskopi av melk. En sensor for mjølkas sammensetning og kvalitet på gården er derfor ventet å kunne bidra til bedre ressursutnyttelse, og den vil bli et viktig fremtidig verktøy i avlsarbeidet. I det videre arbeidet med å implementere denne typen sensorer på gård, vil den teknologiske utviklingen av selve sensorsystemene være viktig.

    Presisjonsfôring er et konsept som muliggjøres i AMS på grunn av fortløpende registrering av produksjon og mulighet for rask justering av fôrtildeling. Våre resultater er et viktig fundament for videre arbeid på området.

    Subklinisk mastitt: Våre metoder viser at gårdbrukerne kan bruke celletallsmåleren både til å plukke ut kyr for prøvetaking til bakteriologisk dyrkning, og til å følge med på utviklingen av subklinisk mastitt i besetningen. Framskrivings-modellen kan brukes til å forbedre rutiner og evaluere effekten av tiltak i besetningen.

    Funksjonstestene viser at flere parametere som opptas under melking i AMS (melkestrøm, melkehastighet etc.) kan brukes i jurhelsearbeidet, og TINE vil implementere resultatene fra prosjektet i tilknytning til bondens styringsverktøy.

    Storfeavl: Vi har vist at data fra AMS kan brukes for å beregne avlsverdier. Geno vil ta i bruk kunnskapen og implementere dette i beregning av avlsverdier så snart et system for rutinemessig innsamling av alle data fra AMS er på plass.

    Politikk, HMS og teknologioverføring: Politiske virkemidler er en del av rammevilkårene for melkebøndene og deres beslutning om å investere i AMS, og vi har dokumentert sammenhenger mellom enkeltbondens beslutning om å investere i AMS og samfunnsmessige konsekvenser. Vi har dokumentert hvordan AMS påvirker bondens hverdag og trivsel (HMS). Prosjektet har gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan mjølkeroboten påvirker økonomien og arbeidshverdagen til bonden.

    En viktig del av teknologioverføringen er å sikre kompetanse på anvendelse av data som kan genereres gjennom AMS. Både bønder og rådgivere må ha nødvendig kompetanse for at beslutningsstøtteverktøy skal bli gode og bli anvendt.

    I 2020 ble det disputeret for følgende tre doktorgrader fra prosjektet ved NMBU:

  • Prosjektdeltakere

    Åshild Taksdal Randby

    Tidligere forsker

    Amira Rachah

    Tidligere postdoktor

    Karoline Bakke Wethal

    Tidligiere ph.d.-student

    Gunnar Dalen

    Tidligere ph.d.-student

    Håvard Nørstebø

    Tidligere ph.d.-student

    Dan Christoffer Jansen

    Tidligere ph.d.-student

    Eksterne deltakere

    Egil Petter Stræte

    Norsk senter for bygdeforskning

    Astrid Johansen

    NIBIO

    Håvar Steinshamn

    NIBIO

    Bjørn Gunnar Hansen

    TINE

Nyheter

Kuslipp ved det store fjøset på UMB 10.05. 2012.

Gemini.no 20. juli 2023

Melka avslører «usynlig» sykdom hos kyr

Kuer

TU.no 17. juni 2019

Robotisering av fjøset kan gi bedre ku-helse

Logo podcast Landbruk.no på øret

Podkastepisode fra
Landbruk.no på øret,
mars 2019

Melkerobot: Slik er det å være ku i det moderne fjøset

Ku bilde

forskning.no 8. mai 2017

Ny sensor skal følge med på kuas helse

Forfatter av kronikk

Kronikk på forskning.no
18. januar 2016

Avler fram morgendagens kyr

Bilde fra Dagsrevyen på NRK

NRK Dagsrevyen 21
1. september 2016

Ku-velferd

Bilde fra Schrødingers Katt på NRK

NRK Schrödingers katt 2016

Antibiotika og våre dyr