Innledning

Det komplekse samfunnet av bakterier, parasitter, virus og sopp i tarm, hud, blod, spytt etc. er viktig for å sikre en god helse i menneske og dyr, og ved å investere i mer forskning rundt dette, vil man kunne forstå dette kompliserte samspillet bedre. HUNT Én Helse er en begynnelse, og planen er å bygge ut dette til et forskningssystem der vi kan tilby materiale til forskning både på dyrehelse, folkehelse og særlig når det gjelder det komplekse samspillet mellom mennesker, dyr og miljø.  De innsamlede avføringsprøvene er en begynnelse, og andre biologiske prøver vil bli samlet inn i oppfølgende prosjekter.

Tilgang til data og prøver

Ved lansering av forskningsplattformen til HUNT én helse vil sekvensdata tilgjengelig i Hunt Cloud, og det tilhørende biologiske forskningsmaterialet bli kunne bli gjort tilgjengelig for forskere, etter godkjent søknad til prosjektets DAK (dataadgangskomité). 

Både Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen har flyttet fra Adamstua i Oslo til Ås i begynnelsen av 2021. Det skal bygges opp en nasjonal veterinærmedisinsk biobank på Ås, administrert av Veterinærinstituttet og forskningsmaterialet fra HUNT én helse prosjektet skal inngå i denne biobanken. Det kan også være mulig å få tilgang til DNA-materiale som er generert fra prøvene.

Søk om tilgang til forskningsdata

HUNT én helse vil benytte en egen søknadsplattform for prosjekter som kun angår dyr, og søknader blir behandlet av HUNT én helses egen dataadgangskomité (DAK).  Som for HUNT4 er utgangspunktet at forskere vil få tilgang på forskningsmateriale gitt at formålet for en studie er i henhold til HUNT Én Helse og at det søkes om tilgang via de prosedyrer som prosjektet har fastlagt. Når det gjelder tilgang til data og prøver fra mennesker må dette rettes til HUNT, som har en egen søknadsportal.

Du kan søke om tilgang til forskningsdata via dette skjemaet. Fyll ut de data som etterspørres, og DAK vil følge opp. Forskningsplattformen lanseres i 2021, og da vil en finne informasjon om hvilke data og prøver forskere kan søke tilgang til.  Det vil også komme en orientering om kostnader for tilgang til materialet.

Sekvenseringsdata

Sekvenseringsinformasjonen som genereres vil gi oss en unik mulighet for å få en innsikt i hvilke mikrober som er tilstede i disse prøvene, om noen av disse kan forårsake dårligere helse, og man vil kunne gjøre undersøkelser om funksjonelle egenskaper til organismene, for eksempel ved å undersøke tilstedeværelse av gener som koder for antibiotikaresistens.

Ved såkalt shotgun-sekvensering blir hele det genetiske materialet i materialet hakket opp i små biter og lagt ut i en tilfeldig rekkefølge. Det skjer flere ganger slik at forskerne har de samme områdene av arvematerialet, men biter av ulik lengde. Informasjonen blir så lagt inn i kraftige datamaskiner som setter bitene i riktig rekkefølge ved å se på overlappende sekvenser av materialet. Slik kan vi finne mønster for hvilke mikrober som dominerer i hver prøve, men også mer detaljerte informasjon som blant annet skal kunne si litt om hvorvidt en dyreeier er påvirket av mikrobiomet fra sine dyr – eller omvendt. Da kan vi bruke informasjonen fra mikrobiomet til en rekke spennende forskningsformål.

Hund

Det er materialet fra hund, med et stort antall prøver og en betydelig mengde innsamlet informasjon om helse, fôring, og miljø fra dyreeiere som umiddelbart kan gi forskere interessant materiale.

I tillegg til det biologiske prøvematerialet som vil finnes i biobanken og de lagrede sekvensene er det også samlet inn data fra hundeeiere for å se på sammenhengene mellom sammensetningen av mikrobesamfunnet og hundens helse, alder, kjønn, fôring, aktivitet og bruksområde. Denne databasen og andre etter hvert vil bli lagret ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Andre dyr

I tillegg ble det samlet inn prøver fra storfe, gris, småfe og hest, men for disse dyrene er det begrenest med data tilgjkengelig for hver prøve. Videre bruk av dette materialet vil kreve oppfølgende studier og også kobling til andre registre.