Husdyr

I fase I av prosjektet HUNT Én Helse ble det også samlet inn prøver fra husdyrbesetninger (storfe, gris, sau) og hest. Mens mange prøver kom fra hund, fikk vi også et brukbart utvalg av dyr fra storfebesetninger, litt færre fra gris, sau og hest. DNA fra disse avføringsprøvene vil være fullsekvensert og klar til bruk for forskere på nyåret 2021, det vi kaller fase II av prosjektet.

Det er en stor informasjonsmengde i disse prøvene, og innledende analyser vil sette søkelys på å beskrive prøvene med moderne bioinformatiske metoder. Hvilke mikrobesamfunn dominerer hos forskjellige arter? Er det likhet mellom dyr fra samme besetninger – kommune – region? Ved funn av interessante mikrobielle gener, kan våre data så kobles opp mot en rekke av de store dyrehelseregistrene som finnes. Og – mot de store mengder data som finnes om dyreeierne som er deltakere i HUNT4. Hva betyr eksponering av mikrobiom fra husdyr for menneskets helse?

Videre arbeid med husdyr vil være avhengig av at vi rekrutterer eiere av husdyrbesetninger fra fase I til å bidra til oppfølgende studier av besetningene. Noen slike studier er nå under planlegging, innen samarbeidet med de tre eierinstitusjonene. Fase II-studier for husdyr vil betinge en betydelig større innsamling av prøvemateriale enn det som så langt er samla inn, og er avhengige av at forskere søker  forskningsmidler til dette. I tillegg til innsamling av avføring for mikrobiomundersøkelser, vil slike prosjekter samle inn blodprøver og prøver for mikrobiomundersøkelse fra f.eks. spytt og hud. Parallelt med HUNT Én Helse er det under oppbygging en veterinær biobank ved Veterinærinstituttet i de nye lokalene på Ås. Vi håper at flere prosjekter vil benytte vår tilnærming – ved at forskningsmateriale skal gjøres tilgjengelig for andre forskere.

Et spesielt tema vi er interessert i å se på, er hvordan mikrobiomet i forskjellige organer utvikles hos forskjellige husdyr fra fødsel og framover i livet. Husdyr har kortere livsløp enn mennesker, og kan gi interessante resultater på kortere tid enn en kan oppnå for mennesker. Vi vet også at placenta (morkaka) er svært forskjellig mellom dyr. Mens nyfødte mennesker har en betydelig immunitet som er overført fra mor i svangerskapet, er kommunikasjonen mellom mor og avkom mye løsere hos f.eks. gris og hest – mens drøvtyggere er i en mellomposisjon. Det betyr at gris og hest er mere avhengige av morsmelk enn andre arter. Vi ønsker å se på samspillet mellom mikrobiomet og utvikling av immunsystemet – også i lys av det genmaterialet (genomet) som hvert enkelt dyr har.

Published 1. september 2020 - 15:31 - Updated 30. juni 2021 - 21:54