Landmåling har vært en viktig del av utdanningstilbudet, derfor ble det laget plattform på taket av Urbygningen og senere tårn på Tårnbygningen
Landmålerne satte pris på god utsikt for å øve på målingene sine, i gamle dager. I dag brukes GPS og andre metoder for å måle.
I ett av de første heftene til tidsskriftet Kart og Plan har Lars Loe en artikkel, hvor målinger fra plattformen på Urbygningen er brukt. Studenter og ansatte klatret til tops på taket og gjorde sine målinger i all slags vær.
Tårnbygningen ble påbegynt 20 år etter at Urbygningen var tatt i bruk. I dette prosjektet ble det planlagt et målepunkt som var mindre utsatt for vær og som var et sikrere område. Kilder kan fortelle at det var kaldt i Tårnet vinterstid, fordi vinduene måtte åpnes, ved måling, siden glasset bryter lyset.
Tårnrommet var utstyrt med dobbelt gulv. Det var fundamentert jernskåler i det nederste gulvet som gikk gjennom til det øverste gulvet. Dette for et det skulle være mulig å feste stativene godt i det nederste gulvet når målinger ble utført.
Hensikten med to gulv var at man skulle kunne bevege seg på det øverste gulvet uten å påvirke gulvet under. Skålene og instrumentene måtte stå fullstendig i ro. Midt på gulvet i tårnrommet er det en skrue. Den står plassert sentrisk under kula. Den ble brukt, som referanse ved måling fra tårnrommet.
Studentene siktet gjennom åpne vinduer og ut til trigonometriske punkt. Fra Tårnrommet var det god utsikt, særlig vestover. Det var mulig å se signalene på trekantpunkter på andre siden av Oslofjorden.
Slike signaler var gjerne plassert øverst på tretårn, markert med rødt og hvitt på toppen.
Universitetet har altså en bygning hvor det fysisk er lagt til rette for landmåling. Dette er det nok forholdsvis unikt.
Kula i spiret på Tårnbygninga var et «trekantpunkt NMBU» i Statens kartverk sitt fastmerkeregister. Sentrum av denne kula var et NGA-punkt (Norges Geografiske Oppmåling), registrert med de originale koordinatene.
Det samme var tårnet på Ås kirke.
Nett av landmålingspunkter på campus
Inge Revhaug har lang erfaring og god kunnskap om landmålingens historie. Han kan fortelle at Institutt for landmåling var lokalisert i 3. etasje i Tårnbygningen og hadde forholdsvis kort vei til Tårnrommet.
I følge han har Aarstein Waade fortalt at tårnrommet ble brukt som første punkt i et nett av landmålingspunkter på campus.
For å etablere de første punktene i nettet. Ble vinkler målt med teodolitt og avstand med elektrooptisk avstandsmåler. Det måtte ha vært et et Geodimeter, verdens første elektrooptiske avstandsmåler utviklet av Bergstrand i Sverige på 1940 tallet. Det var en relativt stor kasse. En lyspære sendte lys inn i en Kerrcelle, en beholder fylt med benzen og 2 elektroder, som modulerte lyset. Et prisme reflekterte lyset tilbake. Målingene ble utført manuelt å få reflektert signal, til å svinge sammen med bølgen, som blir sendt ut. Instituttet hadde Geodimeter modell 4.
Betongsøyler i nettet fra nyere tid
Inge forteller at det finnes en betongsøyle på åpent fjell opp mot veksthusene. Den ble støpt av Arild Veidal over en bolt Olav Mathisen brukte. Den ble nøyaktig innmålt i forhold til AK06-søylen på taket av Sørhellinga (bygget i 1980). AK punktene besto av et nett av punkter, hvor koordinatene var målt ved GPS. Målingene gikk kontinuerlig over flere dager og beregning av koordinatene ble gjort med en spesiell programvare. Søylen ble brukt som utgangspunkt for polygondrag og statisk måling med satellittmottaker.
Det står 6 søyler på rekke fra ved Gullberg til Norderås. (Gullberg er navnet til første hus i Syverudveien.) Det var en kalibreringsbasis. Avstanden mellom søylene ble målt med Mekometer, verdens mest nøyaktige avstandsmåler. Presisjonen er 0,25 millimeter. Basjser brukes til å kontrollere og justere elektrooptiske avstandsmålere.
Anekdote
"Når vi var barn, løp de tøffeste av oss over mønet på Urbygningen." Dette har skribenten selv hørt uttalt, fra en av de som vokste opp, i boligene i parken.
Heldigvis oppdaget noen dette og døren til plattformen i Urbygningen ble låst. Nå entres plattformen kun ved skifte av flagg og vimpler.
