Erling Krogh

Jeg er 66 år, gift med Marianne Widskjold og har fire voksne barn og fem barnebarn. Det viktigste jeg gjør på universitetet er å bry meg om og undervise studenter. Jeg ønsker å ivareta deres behov for å lære noe de kan bruke i yrke og fritid og som inngang til å få et godt og meningsfullt liv. De siste 25 årene har jeg hatt ansvar for praktisk pedagogisk utdanning i yrkesfaget naturbruk på Ås. i 2025 har jeg hovedansvar for igangsettelse av PPU- master i yrkespedagogikk i naturbruk. I tillegg har jeg hatt fagansvar for ca. 50 kompetansegivende videreutdanningskurs rundt om i Norge for bønder og lærere, de fleste kursene knyttet til bruk av gården som læringsareana og skolehager. På bakgrunn av innsatsen for forskjellige grupper studenter og tilretteleggelse for deres læring tildelte NMBU meg status som merittert underviser i 2022. Gjennom den langvarige kontakten med bønder, lærere, lærerstudenter og elever har jeg erkjent at mennesket lærer mest og best gjennom å erfare og deretter bearbeide erfaringene. Jeg har erkjent at følelser, indre motivasjon og levde konkrete, fysiske forbindelser til verden danner grunnlag for at mennesket selv kan utløse sitt potensial ut fra refleksjon omkring erfaringer og erfaringsdeling. Denne forståelsen har jeg utviklet på grunnlag av livserfaring og gjennom menneskemøter og forskningssamtaler omkring opplevelse av natur og landskap i doktoravhandlingen Landskapets fenomenologi, som bygger på flere års feltarbeid på Jomfruland utenfor Kragerø, en øy og et lokalsamfunn jeg har hatt nært forhold til hele livet. Deretter har jeg utviklet læringsteorien forbindende erfaringslæring gjennom undervisningsbasert forskning og i samarbeid med gode og kjære kolleger i lærerutdanningen. Sammen har vi også utviklet undervisningslære og -metodikk ved å systematisere erfaringer fra undervisning i landbruk, naturforvaltning og friluftsliv i samarbeid med lærerstudentene. Forskningsstrategien min er naturlig nok blitt samarbeidende aksjonsforskning. De siste årene har forskningen skjedd i prosjekter i fattige bygdesamfunn, noe i Nepal, men mest i Tanzania. I Tanzania veksler jeg mellom aksjonsforskning og aksjonisme. For mer om aksjonismen, som er viktigst for meg, se nettsiden Mgetas venner. Jeg er for øvrig fakultetets tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag, en fagforening som anerkjenner at tilretteleggelse for studenters, elevers og ansattes læring er minst like viktig som forskning. Tjenestemannslaget arbeider også for solidaritet med og lønnsutjevning mellom alle arbeidstakere på universitetet. Fagorgansisasjonen søker å leve ut sosial bærekraft, viljen til å dele og viljen til å ville andre vel, som til sammen utgjør det nødvendige grunnlaget for å realisere bærekraftig utvikling.