Studenter og ansatte ved NMBU delte innspill til ny stortingsmelding om utviklingspolitikk
I mai besøkte Norges utviklingsminister, Åsmund Grøver Aukrust, NMBU for å diskutere fremtiden for norsk bistand. Mens Norge forbereder en ny stortingsmelding om utviklingspolitikk, oppfordret ministeren alle ved NMBU til å bidra med sine ideer og sin fagkunnskap.
Aukrust redegjorde for de rammene departementet arbeider innenfor: økende behov og strammere budsjetter, økt polarisering og synkende tillit til mektige stater.
– Hvis vi prioriterer alt, prioriterer vi ingenting
Norge har store ambisjoner for bistanden, men ressursene er begrenset, og prioritering er uunngåelig. Som minister Aukrust uttrykte det: – Hvis vi prioriterer alt, prioriterer vi ingenting.
Han understreket behovet for at Norge konsentrerer sine ressurser der de har størst effekt. De største behovene finnes ofte i verdens fattigste land, samtidig som humanitære kriser og geopolitiske hensyn konkurrerer om de samme midlene. Effektivitet og kunnskapsbaserte vurderinger må ligge til grunn for norsk utviklingspolitikk, sa ministeren.
Paneldeltakere, inkludert nye stemmer innen bistandspolitikk og erfarne fagfolk fra NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, støttet denne oppfordringen. De fremhevet viktigheten av langsiktige partnerskap, tydelige prinsipper og investeringer på områder der Norge faktisk kan utgjøre en forskjell.
– Norge bør konsentrere støtten til lavinntektsland, særlig i Afrika sør for Sahara, sa NMBU-professor og matsikkerhetsekspert Ruth Haug. – Vi bør ta en ledende rolle, både i å støtte humanitære tiltak og i å utforske nye måter å øke denne finansieringen på, ettersom behovene øker dramatisk mens midlene går ned. Norge må arbeide for en verdensorden som fremmer rettferdighet og likeverd for alle.
Foto: Tommy Normann/NMBU
Norad-direktør Gunn Jorid Roset presenterte status for norsk bistand og de viktigste dilemmaene sektoren står overfor.
Ukraina mottok 20% av norsk bistand i 2025
Ukraina er for fjerde år på rad største mottaker av norsk bistand. I 2025 mottok landet 20 % av Norges totale bistandsbudsjett, med tanke på europeisk sikkerhet – en økning fra året før. Minister Aukrust påpekte at vi her i Ås faktisk er nærmere grensen til Ukraina enn til Nord-Norge, og at alle land har et ansvar for det som skjer i sin egen «bakgård».
Palestina var nest største mottaker i 2025.
Totalt har internasjonal bistand falt med 28 % siden 2023. Humanitær bistand er tilbake på 2014-nivå. Samtidig er det nå tre ganger så mange mennesker som trenger hjelp.
10% av verdens befolkning i ekstrem fattigdom
Ifølge Verdensbanken lever nå 839 millioner mennesker i ekstrem fattigdom, de fleste av disse i Afrika sør for Sahara. Dette betyr at 10,3 % av verdens befolkning overlever på mindre enn 3 amerikanske dollar per dag.
Norsk bistand er fortsatt en betydelig kraft, med 58,9 milliarder kroner brukt på bistand i 2025. Disse midlene fordeles på mange sektorer, inkludert energi, miljø, utdanning, helse, landbruk, fred og sikkerhet.
Ifølge paneldeltaker og politisk påvirker Snorre Rein er dette imidlertid ikke nok. Han foreslo blant annet å investere deler av olje- og gassinntektene i utviklingsfond. Rein hevdet at om bare én prosent av innskuddene til oljefondet gikk til utvikling, kunne det fått stor betydning for global utvikling – uten å gå nevneverdig ut over langsiktig sparing.
Minister Aukrust avsluttet arrangementet med å invitere alle ved NMBU og andre interesserte til å bidra i utformingen av Norges framtidige utviklingspolitikk.
Han inviterte til innspill til den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikk, men oppfordret også til aktiv deltakelse gjennom åpen debatt og i sosiale medier.
Vil du bidra?
Ta kontakt med Utenriksdepartementet eller Norad med dine innspill og refleksjoner til den nye stortingsmeldingen. Delta i debatten – norsk utviklingspolitikk trenger din stemme!
Norsk bistand i tall (Norad, 2025)
- Antall mennesker i ekstrem fattigdom (Verdensbanken, 2024): 839 millioner
- Totalt norsk bistand i 2025: 58,9 milliarder kroner
- Andel av BNI brukt på bistand: Verdens høyeste for tredje år på rad
- Landspesifikk bistand: 43 % (25 milliarder kroner)
- Største mottaker: Ukraina (20 % av total bistand)
- Nest største mottaker: Palestina
- Nedgang i humanitær bistand: 26 % reduksjon siden 2023
Deltakere: Minister Åsmund Grøver Aukrust; Norad-direktør Gunn Jorid Roset; NMBU-rektor Solve Sæbø; Unge stemmer: Eilif Rønning (NMBU-student: master i internasjonale miljøstudier), Maria Bakken (WWF), Thais Alfaro Sandoval (SAIH), Snorre Rein (politisk påvirker); NMBU-forskere: Morten Jerven, Ibrahima Poudiougou, Ruth Haug og Jennifer Joy West (alle fra NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric).
Er du interessert i å studere disse temaene?
Ta en titt på studietilbudet ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (alle programmene undervises på engelsk):