Hopp til hovedinnhold

Studentfellesskapet løfter trivselen ved NMBU

Av Per Christian Langset

Rektor og leder for studenttinget på NMBU-campus med universitetsbygninger i bakgrunnen.
Leder David Frøytalnd i Studenttingets arbeidsutvalg og rektor Solve Sæbø er glade for at utviklingen går i riktig retning, men mener innsatsen for et åpent og inkluderende studentmiljø må fortsette.Foto: Per Christian Langset

Færre studenter opplever ensomhet og psykiske plager enn i 2022. Ved NMBU trekkes studentmiljøet fram som en viktig styrke, men ikke alle finner veien inn i fellesskapet

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT 2026, viser en positiv utvikling siden forrige undersøkelse.

Nasjonalt rapporterer færre studenter om ensomhet, psykiske plager og søvnproblemer. Studentene er også mer fornøyde med undervisningen og flere sider av studiehverdagen.

NMBU følger i stor grad den nasjonale utviklingen, men kommer bedre ut på flere områder.

Rektor Solve Sæbø mener studentboligene, beliggenheten og det omfattende studentlivet kan være noe av forklaringen.

– Jeg tror vi nyter godt av å være litt utenfor byen. Både prisnivået og den høye boligdekningsgraden kan ha en positiv sosial effekt. Hvis studentene kan jobbe mindre ved siden av studiene, får de også mer tid til å delta i studentlivet, sier Sæbø.

Han understreker at studentenes egen innsats er avgjørende.

– Vi har et rikt studentliv med lag og foreninger for nesten enhver interesse. At studentene trives, handler ikke bare om gode studieprogrammer og undervisere. Studentenes egen innsats betyr svært mye.

Ikke alle finner veien inn

Leder av Studenttingets arbeidsutvalg, David Frøytland, opplever at mange studenter har det godt ved NMBU. Samtidig er det ikke alle som blir en del av studentmiljøet.

– De fleste jeg snakker med som er aktive i studentmiljøet, er veldig fornøyde. Men det finnes også studenter som faller utenfor. Ikke alle deltar på Samfunnet eller er med i en forening, og da kan det være lettere å bli ensom, sier Frøytland.

I SHoT-undersøkelsen fra 2022 var ensomhet en tydelig utfordring. Det daværende arbeidsutvalget fulgte blant annet opp dette ved å arbeide for flere åpne foreninger, der studentene kan delta uten søknad eller opptak.

– Det finnes tilbud som det skal være enkelt å bli med på. Jeg tror de åpne foreningene har bidratt til bedre inkludering. Samtidig må vi bli flinkere til å gjøre dem kjent, sier Frøytland.

Han mener også at faglige og alkoholfrie aktiviteter bør bli mer synlige.

– Det skjer mye som ikke handler om fest eller alkohol, men studentene må vite at tilbudene finnes. Faglige foreninger, faglunsjer og andre lavterskelaktiviteter kan gi flere en vei inn i fellesskapet.

Gode forutsetninger

SiÅs-direktør Pål Magnus Løken er særlig positiv til at SHoT viser et aktivt og engasjert studentmiljø i Ås. Han peker på at studentforeninger, idrett, kulturtilbud og møteplasser spiller en viktig rolle for trivsel og livskvalitet gjennom studietiden.

– At "vi" består av ett universitet, en samskipnad, ett studentdemokrati, ett Studentsamfunn på en campus i en kommune gjør at vi har gode forutsetninger for å samarbeide om å legge til rette, både i studiehverdagen og for livet utenom studiene, sier han.

Han peker på at den omfattende satsinga på studentboligbygging gjennom mange år, og videreføring av det, herunder bygging av bofellesskap, svarer på mange av utfordringene i rammene rundt hverdagslivet på campus. Dette gjelder også den forsterkede satsingen på gode arenaer for fysisk aktivitet og fellesskap

Vil gi campus en tydelig merverdi

Digitale forelesninger og opptak gir fleksibilitet, men gjør det også lettere å bli hjemme. Universitetsledelsen diskuterer derfor hvordan det kan bli mer attraktivt og verdifullt å møte fysisk.

Sæbø omtaler dette som «Campus Premium».

– Det er blitt lettere å studere hjemmefra, men også lettere å bli isolert. Vi må skape aktiviteter som gir en tydelig faglig og sosial merverdi ved å komme til campus.

Studentaktive undervisningsformer, gruppearbeid og praktiske aktiviteter kan være en del av løsningen.

– Vi må bevare campusundervisningen og utnytte fasilitetene og den praktiske tilnærmingen som kjennetegner mange av fagene våre, sier Sæbø.
Frøytland mener fleksibiliteten fortsatt må ivaretas, men at studiene også bør inneholde fysiske møteplasser.

– Det trenger ikke alltid være tradisjonelle forelesninger. Feltkurs, laboratoriearbeid og andre aktiviteter der studentene lærer sammen, har både faglig og sosial verdi. Slike møteplasser er særlig viktige i starten av studiet.

Må opprettholde innsatsen

Selv om utviklingen siden 2022 går i riktig retning, viser SHoT 2026 at mange studenter fortsatt har psykiske, sosiale og økonomiske utfordringer.
Sæbø mener derfor at NMBU ikke kan ta det gode studentmiljøet for gitt.

– Det skjer mye bra, men vi må opprettholde innsatsen. Pandemien skapte brudd i både undervisningen og overføringen av studenttradisjoner. Nå må vi fortsette å bygge opp fellesskapet.

Frøytland mener noe av det viktigste framover er å synliggjøre bredden i studentlivet.

– NMBU har mange gode møteplasser. Utfordringen er å sørge for at alle studenter kjenner til dem og opplever at det finnes et fellesskap de kan bli en del av.

Velkommen til NMBU for internasjonale studenter

 SiÅs Pål Magnus Løken
Pål Magnus Løken, administrerende direktør i Siås. Foto: Tommy Normann / NMBU

Fakta: SHoT 2026

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er en landsomfattende undersøkelse om studenters helse, trivsel, levekår og studiesituasjon. Den gjennomføres av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra studentsamskipnadene.

I 2026 deltok 54 193 studenter nasjonalt, hvorav 1 663 fra NMBU.

80,5 prosent av NMBU-studentene er fornøyde med studentmiljøet, mot 61,5 prosent nasjonalt.

40,7 prosent deltar i studentfrivillighet eller annet frivillig arbeid, mot 25,2 prosent nasjonalt.

20,6 prosent oppgir dårlig livskvalitet, og 18,3 prosent rapporterer betydelige psykiske plager. Begge andelene er lavere enn nasjonalt.

17,6 prosent savner ofte noen å være sammen med, omtrent på nivå med landsgjennomsnittet.

18,9 prosent har hatt vansker med løpende utgifter, mens 19,1 prosent ikke kan betale en uforutsett regning på 7 500 kroner. Begge andelene er lavere enn nasjonalt.

Publisert - Oppdatert