Etter president Zelenskyjs besøk i Oslo står europeisk sikkerhet høyt på dagsordenen. To ukrainske forskere som nylig besøkte NMBU, har et tydelig budskap til Norge: Beredskap handler om mer enn militær sikkerhet.
Da Mariia Movchan ga studentene valget mellom digital undervisning og ekstra seminarer uken etter, valgte samtlige det siste. De ville møtes fysisk.
For studentene ved Kyiv-Mohyla-akademiet i Ukraina er et vanlig studentliv blitt noe av en luksus. Etter pandemien kom Russlands fullskala invasjon, med avbrutt undervisning, flyalarmer og lange perioder med nettundervisning.
– Jeg ble overrasket over hvor ivrige de er etter å studere, sier Movchan, som er universitetslektor i internasjonale relasjoner.
Selv når undervisningen foregår på campus, må studenter og ansatte være forberedt på å søke tilflukt i tilfluktsrom når det varsles om luftangrep.
Movchan er en av to akademikere fra Kyiv-Mohyla-akademiet som besøkte NMBU i oktober.
Sammen med Maksym Yakovlyev, dekan ved universitetets Faculty of International Relations and Governance, møtte hun studenter og forskere for å utveksle perspektiver på internasjonale relasjoner, sikkerhet og mulighetene for tettere faglig samarbeid.
Beredskap er mer enn forsvar
Få dager etter besøket møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj statsminister Jonas Gahr Støre, Finlands president Alexander Stubb og representanter fra USA i Oslo 20. oktober. Samtalene om en mulig vei til fred handlet også om Ukrainas fremtidige sikkerhet og konsekvensene for Europa.
Yakovlyevs budskap til Norge handler om en utfordring som strekker seg utover utfallet av eventuelle fredsforhandlinger.
– Russland er også naboen deres, sier han. – Den eneste veien er å bli sterkere på flere områder, ikke bare militært.
Per Martin Norheim-Martinsen, dekan ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU og professor i samfunnssikkerhet og europeisk politikk, møtte de ukrainske forskerne under besøket.
Norheim-Martinsen er redaktør for boken Totalberedskap fra 2026, som samler forskning om matsikkerhet, krisehåndtering og Norges sivile beredskap.
– Krigen i Ukraina viser hvor tett militær sikkerhet og samfunnets grunnleggende behov henger sammen, sier Norheim-Martinsen.
– Å sikre matforsyningen, holde institusjoner i drift og opprettholde viktige tjenester handler også om nasjonal sikkerhet. Og dette tar ikke slutt med en fredsavtale. Uansett hva som skjer i forhandlingene, vil Europa måtte håndtere konsekvensene av krigen i mange år fremover. For Norge må beredskap forstås langt bredere enn bare militært forsvar.
Blikket utover Europa
Matsikkerhet er ett område der krigens konsekvenser strekker seg langt utover Ukrainas grenser.
Yakovlyev viser til hvordan krigen har rammet Ukrainas landbruksproduksjon og eksport, og avdekket hvor avhengige andre land er av korn fra Ukraina.
– Vi visste at Ukraina var en stor landbruksprodusent med betydelig eksport. Men det var først etter invasjonen at mange forsto hvor viktig Ukraina er for den globale matsikkerheten, forklarer han.
Krigen har også ført til økt interesse for land utenfor Europa og Nord-Amerika. Studentene er blitt mer opptatt av Afrika og Latin-Amerika, og særlig av hvorfor enkelte land fortsatt har nære forbindelser med Russland.
– Hvorfor handler Sør-Afrika fortsatt med Russland? Hvorfor forstår de oss ikke? sier Yakovlyev, som gjengir spørsmål studentene stiller.
Denne interessen stiller nye krav til ukrainske universiteter. Yakovlyev forteller at de ikke alltid har den nødvendige kunnskapen om ulike regioner eller språkkompetansen som skal til for å møte studentenes økende interesse.
Internasjonalt akademisk samarbeid kan bidra til å styrke denne kompetansen. Til tross for krigen har Kyiv-Mohyla-akademiet nylig tatt imot gjesteforskere fra Indonesia og Brasil.
Å lære av hverandre
Besøket ved NMBU ga også mulighet for faglig utveksling. Vert for besøket var Kirsti Stuvøy, professor i internasjonale relasjoner ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Besøket bygger videre på tidligere digitale møter mellom forskere ved de to universitetene.
– Vi har et godt grunnlag for å utvikle samarbeidet i den retningen vi ønsker, sier Stuvøy.
Hun peker på en felles interesse for hvordan den endrede sikkerhetssituasjonen påvirker internasjonale relasjoner, og hva norske forskere og studenter kan lære av Ukrainas erfaringer.
– Den eneste måten vi kan lære på, er å holde denne dialogen i gang.
Under oppholdet møtte Yakovlyev og Movchan forskere og studenter innen internasjonale relasjoner ved NMBU og bidro i seminarrekken Global Order Coffee. Movchan deltok også i undervisningen i Stuvøys emne Feminist and Critical International Relations Theory.
– Vi legger egentlig ikke nok vekt på kjønnsperspektiver i undervisningen vår, sier Movchan. – Jeg syntes undervisningen var fascinerende, og dette er noe jeg mener vi bør vie mer oppmerksomhet.
Besøket ble finansiert gjennom Erasmus+ KA171, en ordning for internasjonal mobilitet. Iben Andersen fra Studieavdelingen ved NMBU mener det er særlig viktig å opprettholde det akademiske samarbeidet mens ukrainske universiteter står overfor krigens utfordringer.
– Ukrainske universiteter fortsetter å undervise, forske og utvikle internasjonalt samarbeid under svært krevende forhold. Det er viktig at de fortsatt er en del av det internasjonale akademiske fellesskapet. Slike midler gir oss mulighet til å utforske konkrete samarbeidsmuligheter som kan komme begge institusjonene til gode, sier Andersen.
Blant mulighetene som er diskutert, er felles undervisning, vitenskapelige publikasjoner, felles veiledning av doktorgradsstipendiater og tettere samarbeid mellom universitetenes masterprogrammer. Noe av samarbeidet kan komme i gang digitalt mens krigen pågår.
Movchan håper at samarbeidet etter hvert også kan gi norske studenter muligheten til å oppleve studentlivet i Kyiv.
– Vi vil gjerne ønske studentene deres velkommen til oss også, sier hun. – Når krigen er over.