Rektors 17. mai-hilsen

En av de sentrale skikkelsene var sorenskriver Christian Magnus Falsen. Han var ikke bare en markant person på Ås tidlig på 1800-tallet, men også en borger av verden. Falsen bodde og studerte i København, og ideene som påvirket både ham og de andre grunnlovsfedrene, kom blant annet fra Frankrike og fra den amerikanske uavhengighetserklæringen. Impulsene utenfra bidro til at Norge fikk en av sin tids mest radikale grunnlover, med vekt på maktfordeling, rettssikkerhet og frihetsprinsipper.

Nettopp i dag er det grunn til å reflektere over hva frihet betyr for oss, mer enn 200 år senere.

Frihetene vi har gjennom Grunnloven, gir oss rom til å tenke, mene, kritisere og delta i samfunnet. Men frihet er ikke løsrevet fra fellesskapet. I et velfungerende demokrati må det være en balanse mellom frihet, tillit og ansvar.

Ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, organisasjonsfrihet og andre demokratiske rettigheter forutsetter et samspill mellom borger og samfunn, mellom myndigheter og innbyggere. Vi må kunne ha tillit til at institusjonene beskytter våre rettigheter. Samtidig må samfunnet kunne ha tillit til at vi som borgere bruker frihetene våre med ansvar.

Frihet er derfor både en rett og en forpliktelse. Vi skal kunne tale fritt, men vi bør også tale med bevissthet om sannhet, konsekvenser og menneskeverd. I verden rundt oss ser vi i dag hvordan demokratier kan svekkes når tillit brytes ned, ansvar skyves bort og friheter settes under press. Det er bekymringsfullt.

Som rektor ved NMBU er det i tillegg én frihet som opptar meg særlig: den akademiske friheten.

Den er ikke nedfelt i Grunnloven på samme måte som våre grunnleggende borgerrettigheter, men den er like fullt en bærebjelke i et levende demokrati. Akademisk frihet handler om retten til å søke kunnskap, stille kritiske spørsmål, forske, undervise og formidle — også når kunnskapen utfordrer etablerte sannheter eller sterke interesser.

Denne friheten er dessverre under sterkt press mange steder i verden. Det sies at kunnskap er makt. Men vi ser stadig eksempler på at ulike former for makt forsøker å kontrollere kunnskapen og forståelsen av virkeligheten. Når universiteter knebles, svekkes også demokratiet.

I Norge står den akademiske friheten fortsatt sterkt. Men heller ikke her kan vi ta den for gitt.

Også vi som akademiske borgere har et ansvar. Forskere, undervisere og studenter står i en tillitskontrakt med samfunnet. Vi har stor frihet til å velge spørsmål, metoder og faglige perspektiver. Samtidig har vi et ansvar for å møte denne tilliten med uavhengighet, åpenhet, etisk bevissthet og kunnskap som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Hvis vi ikke forvalter denne tilliten godt, risikerer vi også å svekke støtten til forskning, utdanning og kunnskap i samfunnet.

I dag feirer vi 17. mai og friheten også på NMBU. Vi ønsker alle velkommen til campus. Her, på Vollebekk gård, bodde Christian Magnus Falsen da han var med på å forme Grunnloven.

Hvis Falsen kunne gjort en tidsreise og plutselig dukket opp her i dag, tror jeg han ville tatt inn synet av barnetog, musikk, flagg og det mangfoldige fellesskapet — og kanskje tenkt:

«Dette gikk da ikke så verst.»

Og kanskje også:

«Her ser det ut som om folk har tillit til hverandre. Og som om de bryr seg.»

Gratulerer med dagen, Norge!

Hilsen

Rektor Solve