– Norge trenger en matsystempolitikk

Du kan følge presentasjonen og overleveringen av NOU-en på regjeringens nettsider.

NMBU-professorene Ruth Haug, Ola Westengen og Yngvild Wasteson er enige; Hele matsystemet må ses i sammenheng om vi skal oppnå økt bærekraft og mattrygghet. Den oppfatningen deler de med resten av utvalget, som har anbefalt hvordan norsk matpolitikk kan bidra til bedre folkehelse, økt bærekraft og styrket matberedskap.

– Et av kjernebudskapene våre er at Norge trenger en matsystempolitikk. Der man før har hatt sektorpolitikk på landbruk, fiskeri, helse og miljø, anbefaler vi nå en politikk som ser dette i sammenheng, sier Westengen.

Beredskap ble viktigere

De internasjonale sammenhengene i matsystemet er også et kjernetema i utredningen. Erfaringene fra pandemien, krigen i Ukraina og den økende geopolitiske uroen har gjort spørsmål om matsikkerhet og beredskap stadig mer aktuelle de siste årene.

– Beredskap har fått mye større plass i rapporten enn temaet opprinnelig skulle ha, sier Wasteson. Hun mener mange i Norge lenge har tatt matforsyningen for gitt.

– Jeg tror det har vært en holdning blant mange over lang tid at det ikke er så farlig med matproduksjon i Norge. Vi er så rike at vi kan kjøpe det vi trenger uansett. Den holdningen har fått noen skikkelige skudd for baugen.

Utvalget anbefaler blant annet at Norge jobber for å bli medlem av EUs beredskapsunion. I praksis betyr det at Norge blir del av et europeisk samarbeid om tilgang til kritiske varer, helseutstyr, energi og mat under kriser. Utvalget anbefaler også at Norge får et eget nasjonalt beredskapsråd for matsystemet, på linje med de andre beredskapsrådene.

Beredskap inn i hele verdikjeden

Utvalgsmedlemmene understreker at matberedskap er langt mer enn spørsmål om kornlagre. Det handler også om tilgang på såkorn, fôr, energi, transport og logistikk. Ifølge utvalget bør  beredskap tenkes i hele kjeden, fra innsatsfaktorene som trengs for å produsere mat, til distribusjon og tilgang hos forbrukerne.

– Det gjelder alt fra enkeltpersoner til næringsprodusenter. Vi kan ikke bare si at dette må staten ordne for oss, sier Haug.

Derfor anbefaler utvalget økt ansvar for beredskap i alle ledd, også egenberedskap. De mener dessuten at beredskap og bærekraft må ses som gjensidig avhengige mål.

– Det kan ikke være en motsetning mellom beredskap og bærekraft. Vi viser tydelig at du ikke har bærekraft uten å ta vare på produksjonsgrunnlaget og kunnskapsgrunnlaget om å lage mat, sier Westengen.

Forsterket internasjonalt samarbeid

Norsk mat både produsert og distribuert gjennom internasjonale verdikjeder.

– Rundt seksti prosent av kaloriene vi spiser i Norge er importert, sier Westengen.

Og avhengigheten stopper ikke der. Norsk matproduksjon er også avhengig av importerte innsatsfaktorer som fôr, teknologi, maskiner og arbeidskraft.

–Det gir ikke mening å snakke om det norske matsystemet som bare det vi produserer her hjemme, sier Westengen. Rapporten peker blant annet på viktigheten av regelbasert handel og utvalget anbefaler styrking av bærekraftsvilkår i handelsavtaler og at Norge forsterker innsatsen mot matusikkerhet.

Har synliggjort målkonfliktene

Utvalget peker blant annet på at folkehelse i liten grad har vært en del av målene for mat- og landbrukspolitikken i Norge. For å bøte på hvordan kostholdet påvirker folkehelsa, foreslår utvalget blant annet å øke sukkeravgiften og redusere avgiftene på matvarer som helsemyndighetene anbefaler å spise, blant annet frukt og bær, grønnsaker, sjømat og grove kornprodukter.

På samme måte som helse, mener utvalget at også klima, miljø og beredskap må være en del av den matpolitiske diskusjonen. En del av utvalgets arbeid har vært å kartlegge målkonflikter mellom disse områdene. Et av de vanskeligste spørsmålene har vært forholdet mellom kostholdsråd og nasjonal matproduksjon.

– Kostholdsrådene er tydelige på at vi skal spise mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Samtidig har vi et land der mye av matproduksjonen er basert på grasressurser. Det er et dilemma mellom et helsemessig riktig kosthold og ansvaret vi har for å produsere mest mulig av vår egen mat, sier Wasteson.

Westengen mener at noen motsetninger framstår mer absolutte i debatten enn de egentlig er.

– Det har nok satt seg et inntrykk av at hvis folk spiser etter kostholdsrådene, så er det kroken på døra for norsk landbruk. Men nei, det er det ikke.

Professorene understreker at det ikke har vært i utvalgets mandat å løse disse konfliktene. Nå skal utredningen forhåpentligvis danne grunnlag for ny politikk.

– Vi har synliggjort dilemmaene. Så er det politikkens oppgave å balansere dem, sier Haug.

Tillit er en ressurs

Utvalget løfter også fram noe som ofte får mindre oppmerksomhet i debatten: de styrkene som allerede finnes i det norske matsystemet. God dyrehelse, høy mattrygghet, sterke institusjoner og høy tillit trekkes fram som viktige fortrinn. Utvalget mener også Norge bør fortsette å bidra i arbeidet mot sult og økt global matsikkerhet.

– Det er mye som er veldig bra i det norske matsystemet. Det er sterke organisasjoner og institusjoner og tillit. Men dette er også ting som er under press internasjonalt i den verdenen vi lever i nå. Så tilliten må vi ta vare på, sier Westengen.

– Bør se nærmere på makta i systemet

En problemstilling som utvalget ikke har utredet, er maktfordelingen i verdikjedene. De tre NMBU-professorene mener temaet krever mer oppmerksomhet.

– Alle vet at det er sterk konsentrasjon av økonomisk makt i verdikjeden for mat i Norge. Men det er ikke bare i dagligvareleddet. Det finnes også i andre deler av verdikjeden, sier Westengen.

Nå er det opp til politikere og aktørene i matnæringene å avgjøre hvordan anbefalingene skal følges opp. Utvalgets budskap er likevel klart: Skal Norge lykkes med både beredskap, bærekraft og folkehelse, må maten ses som et system, ikke som separate sektorer.