Det trygge og imøtekommende miljøet på Ås, bidro til at Johanne Uthus Hermansen valgte å studere bioteknologi på NMBU. I dag forsker hun på blodkreft ved Oslo Universitetssykehus.
Masteroppgavesamarbeid ble til jobb
– Immunologi handler om hvorfor og hvordan vi blir immune og unngår å få bestemte sykdommer, noe jeg syntes var utrolig spennende og fascinerende, forteller hun.
Hermansen skrev masteroppgave i samarbeid med en forskningsgruppe på Senter for molekylærmedisin på Forskningsparken. For to år siden ble hun kontaktet av samme gruppe som lurte på om hun var interessert i stillingen hun har i dag.
Vil finne medisinen som er mest effektiv for hver enkelt kreftpasient
– Målet for prosjektgruppen jeg jobber med i dag, er å utvikle en test som enkelt og effektivt kan finne den medisinen som virker best for hver enkelt kreftpasient. Forhåpentligvis vil testen også kunne si noe om utfallet av behandling, forklarer hun.
– I dag går pasienter med kreft gjennom et løp. Hvis ikke den første behandlingen virker, går man videre til neste. Med en slik type test håper vi at pasientene slipper unødvendig behandling og heller får den behandlingen som passer de best.
Forskningsgruppen hun er en del av forsker på kronisk lymfatisk leukemi. Denne typen blodkreft er blant de vanligste, og hvert år oppstår rundt 350 nye tilfeller i Norge (NHI).
Blander kreftceller med ulike typer medikamenter
Forskningsgruppen til Johanne gjennomfører noe som kalles Drug Sensitivity Screen, der kreftceller fra pasienter isoleres fra blodet og deretter puttes sammen med ulike legemidler fra et stort legemiddelbibliotek.
Legemidlene som plasseres med kreftcellene er under utprøving eller brukes til behandling av andre typer kreft. Etter tre dager gjøres det en analyse der de ser hvilke medikamenter som har drept kreftcellene mest effektivt.
Nytteverdien av forskningen motiverer
Til vanlig består arbeidsdagen til Hermansen av jobbing på lab med celler, analysering av data, skriving av artikler og deltakelse på ulike konferanser og seminarer hvor hun presenterer arbeidet sitt. Hun drives av nytteverdien forskningen kan ha for andre.
– Det er utrolig givende å vite at det vi gjør her på labben kanskje faktisk kan brukes i klinikk etter hvert og til behandling av syke pasienter, forklarer hun.
Har du noen tips til nåværende eller kommende bioteknologi-studenter?
– Tenk på veien videre etter endte studier helt fra start. Bioteknologi er utrolig spennene, og nettverk vil bli utrolig viktig når du skal ut i arbeidslivet. Det tok litt tid for meg å komme ut i jobb, selv om jeg hadde de beste forutsetningene fra masteren. Etter at jeg først fikk en fot innenfor, har alle jobbene mine kommet gjennom nettverk, avslutter Johanne.