Urbanisering og klimaendringer gjør oss mer sårbare for ekstremvær. – Vi må i større grad ta i bruk naturens egne løsninger, sier NMBU-forskere.
Vi opplever stadig villere vær på grunn av klimaendringene. Kraftig regn fører til mer flom og skred som har store konsekvenser for mennesker, verdier og natur. Samtidig gjør urbanisering at vi bor stadig tettere, med mer gjenbygde flater. Dette minsker vannets mulighet til å bli absorbert i jorda.
Den 14. november deltok NMBU-forskerne Helen Kristine French, professor i hydrogeologi og Kristine Lien Skog, instituttleder ved Institutt for by- og regionplanlegging, sammen med rektor ved NMBU Siri Fjellheim, på muntlig høring hos Stortingets energi- og miljøkomité.
Anledningen var regjeringens melding Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, som sier hvordan regjeringen vil styrke arbeidet med forebygging for å øke tryggheten hos innbyggerne.
Vannets veier under jorden
– Det er potensiale til å bruke flerenaturbaserte løsninger. Grunnen til at det ikke benyttes mer kan være at effekten er for lite dokumentert, og kunnskapen om hvordan tilrettelegge arealer for å gi flomdemping er for lav, sier French.
Naturbaserte løsninger kan for eksempel være grønne tak og grasdekte vannveier som forsinker tiden vannet tar fra nedbør til det renner ut i bekker, elver, vann og fjorder. I åpnere områder kan man restaurere drenert myr og skog, i bekkefar kan det lages kvistdammer.
Prinsippet for slike løsninger er at vannet som samles opp under en flom tømmes sakte, slik at de har lagringskapasitet ved neste hendelse. Slike tiltak kan være både rimeligere og ha flere funksjoner, som ivaretagelse av biologisk mangfold, enn ‘grå’ konstruksjoner. Vi klarer ikke sikre oss mot alle hendelser, men vi kan redusere omfang av skadene.
Vannets veier under bakken er mindre kjent enn vannstrømning i åpne elver. For eksempel lagres det mye vann som grunnvann, i myr, i skråninger og i de store ‘moene’. Jordskred kan løses ut av at grunnvannet stiger helt til overflaten, da vanntrykket bygger seg gradvis opp og skredet kan utløses på andre tidspunkt enn selve flommen. Slike skred kan også utløses etter lengre tids ‘rolig’ men til sammen store mengder nedbør.
– Denne vanndynamikken er svært viktig å forstå mer om. Vi trenger flere målestasjoner i utsatte områder som måler vannet under bakken. Det vil gjøre oss bedre i stand til å utforme tiltak lokalt for overvåking og varsling, sier French.
Naturfare må styrkes i arealplanleggingen i kommuner
Evalueringen etter ekstremværet Hans viste til at vi må styrke kommunene på hvordan de planlegger og bygger ut arealer slik at de kan håndtere klimarisiko bedre, sier Lien Skog.
– Det finnes nasjonale veiledere og virkemidler for å hindre at åpenbart utsatte områder blir bygget ut, men de blir sjelden tatt i bruk. Det er også sjelden at regional og interkommunal planlegging dekker klimatilpasning godt nok, noe som er nødvendig for å samordne innsatsen langs nedbørsfelt på tvers av kommunegrenser.
– De naturbaserte løsningene er gjerne de billigste og mest bærekraftige løsningene for klimatilpasning, men det gjenstår å ta de skikkelig i bruk i planleggingen, fortsetter hun.
Hun sier vi trenger et kompetanseløft i kommuner, og særlig små kommuner og distriktskommuner. Dette bør være et nasjonalt ansvar.
– Fremover trenger vi også mer forskning på hvorfor det går sakte med å sikre samfunnet mot naturfare. Det kan dreie seg om feil eller mangel på virkemidler, kapasitet til tverrfaglig samhandling, kontroll og sanksjoner på kommunalt, regionalt og interkommunalt nivå.
NMBUs innspill til melding nr. 27 (2023-2024) Forberedelse på flom og skred