entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

<p>Torsk forsvinner, koraller dør, og forskere ser økt algeoppblomstring, tilslamming og stadig flere døde soner med livløst vann.</p>
<p>Årsakene som trekkes fram er ofte overfiske, kloakkutslipp, avrenning fra landbruket og tilførsel av miljøgifter.</p>
<p>Men debatten om miljøproblemene i Oslofjorden mangler et viktig perspektiv, mener NMBU-forskere: tilgangen på livsviktige vitaminer til fugl og fisk.</p>
<h4>Se filmen Hvorfor dør Oslofjorden?</h4>
<p><em>Artikkelen fortsetter under filmen. </em></p>
<p>[video:https://www.youtube.com/watch?v=T3YPqAixFZI&amp;t=0s]</p>
<p> </p>
<h4>Nøkkel-bakterier</h4>
<p>– Vitaminer oppstår ikke av seg selv, de må produseres. Nøkkelen til å redde Oslofjorden kan ligge hos vitaminproduserende bakterier, sier Knut Rudi.</p>
<p>Han er professor i mikrobiologi ved NMBU og frykter at miljøproblemene i Oslofjorden kan være resultatet av en langvarig prosess som kan være vanskelig å reversere.</p>
<p>– Næringskjedene i havet er veldig sårbare. Hvis nøkkelorganismer forsvinner, kan hele økosystemer kollapse. Og hvis nøkkelorganismene som forsvinner er mikroskopiske, kan det være at vi ikke oppdager det før det er for sent, sier Rudi.</p>
<h4>Spøkelsesfisk</h4>
<p>Torskebestanden i Oslofjorden er på et historisk lavt nivå og er i tilbakegang, slås fast i regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden fra 2021.</p>
<p>Lenge har fokuset vært på overfiske. Men det alene forklarer ikke alle problemene NMBU-forskerne har funnet i fjorden.</p>
<p>[[{"fid":"55414","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Thrond Haugen undersøker fisk i Oslofjorden.  ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Thrond Haugen undersøker fisk i Oslofjorden.  ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"3"}}]]</p>
<p>– Vi har sett de siste årene at det blir mindre torsk. Men mange av den torsken vi faktisk finner, er også i dårligere forfatning. Noen av fiskene ser ut som spøkelser. De er helt bleike og fulle av parasitter. Noen har åpne sår. Vi har begynt å lure på om de har en mangelsykdom, sier Thrond Oddvar Haugen, professor i økologi ved NMBU.   </p>
<p>Basert på funn i andre kystøkosystemer i verden har han nå tatt til orde for å sjekke ut om problemene i Oslofjorden kan knyttes til vitaminmangel.</p>
<p>– Kan vi forstå de endringene vi ser i næringsnettet i Oslofjorden i lys av vitaminmangel? Dette er noe vi ikke har adressert i det hele tatt før nå, sier Haugen.</p>
<p>Vitaminmangel i maritime næringskjeder er også rapportert fra andre steder i verden, <a href="https://hakaimagazine.com/features/the-oceans-mysterious-vitamin-deficiency/">som mangel på tiamin (vitamin B1) utenfor California på vestkysten av USA</a>. <a href="https://www.aces.su.se/news/cod-severely-affected-by-thiamine-deficiency-in-the-baltic-sea/">I Østersjøen er det vist at mangel på vitamin B1 kan være en viktig forklaring på at fisk, blåskjell og fugler dør.</a></p>
<p>– Vi finner ikke ut av dette uten å teste. Vitaminmangel er en ny faktor som bør måles for at vi skal finne ut av hva som skjer i Oslofjorden, sier Haugen.</p>
<p>[[{"fid":"55064","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"NMBU-professorene Thrond Oddvar Haugen og Knut Rudi ute med fiskebåt i Oslofjorden for å undersøke torsk og mikroorganismer.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"NMBU-professorene Thrond Oddvar Haugen og Knut Rudi ute med fiskebåt i Oslofjorden for å undersøke torsk og mikroorganismer.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]</p>
<h4>Vitaminproduserende bakterier</h4>
<p>Som de fleste fjorder, har også Oslofjorden det vi kan kalle en mikrobiologisk regnskog på fjordbunnen med flere tusen bakteriearter. Her bor blant annet bakterier som produserer vitaminer som tas opp av høyere livsformer som fisk, skjell, korall og fugl.</p>
<p>– Mange av bakteriene i fjorden er med på å «rydde opp i» og rense vannet, sier Rudi.  </p>
<p>– De kan blant annet fjerne karbondioksid og produsere vitaminer som er livsviktige for resten av livet i fjorden.</p>
<p>Flere av vitaminene i de maritime næringskjedene kan bare produseres av noen spesielle bakterier. Hvis disse bakteriene mister livsgrunnlaget, vil det føre til videre vitaminmangel gjennom næringskjedene.</p>
<p>Dersom vi får overgjødsling ved avrenning fra kloakk og landbruk vil vi kunne få en oppblomstring av hurtigvoksende bakterier. Disse vil bruke opp oksygenet i områder av fjorden på bekostning av andre livsformer. De vil også fortrenge de vitaminproduserende bakteriene samtidig som de forbruker vitaminer, forklarer Rudi.  </p>
<h4>Slamdeponier på havbunnen</h4>
<p>I tillegg til konsekvensene av kloakkutslipp, arealavrenning og marin forsøpling, mener Knut Rudi også at deler av den mikrobiologiske regnskogen i Oslofjorden kan ha blitt ødelagt da myndighetene opprettet undersjøiske slamdeponier i fjorden for snart 20 år siden.[[{"fid":"55416","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Knut Rudi dykker i Oslofjorden. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Knut Rudi dykker i Oslofjorden. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"4"}}]]</p>
<p>– Det overrasker meg at bunndeponienes påvirkning på mikroorganismene i fjorden ikke utredes som en mulig, medvirkende årsak til at mye av livet i fjorden nå forsvinner, sier Rudi. </p>
<p>Han viser til at Oslo Havn i 2005 fikk tillatelse til å flytte bunnslam fra indre havn til et deponi midt i Oslofjorden. 440 000 kubikkmeter med gammel sjøbunn som inneholdt miljøgifter ble lagt i et sjødeponi på 70 meters dyp ved Malmøykalven. Deretter ble et tykt lag sand lagt over slammet for å forsegle det. </p>
<p>NMBU-professoren savner analyser av hvordan deponiene kan ha påvirket mikroorganismene i fjorden.</p>
<p>– Det følges i liten grad med på mulig påvirkning på mikroorganismene. Der større livsformer som børstemark og fisk ikke kommer i direkte kontakt med bunndeponiene, er et lag med sand ikke nok til å holde bakterier og andre mikroorganismer unna, sier han.</p>
<p>Han tror at bakteriene kan ha blitt sterkt påvirket av alle endringene i fjorden de siste årene.</p>
<p>– Stor tilførsel av næring fra forurenset slam kan føre til at de vitaminproduserende bakteriene blir utkonkurrert av de hurtigvoksende bakteriene. Og da kan det være at bakteriene ikke klarer å produsere tilstrekkelig med vitaminer for næringskjedene i fjorden. Konsekvensen vil være at fisk og fugl dør av vitaminmangel, sier Rudi.</p>
<p> </p>
<h4>Nytt system for miljøovervåkning</h4>
<p>Astrid Randem Lunde er masterstudent i bioteknologi ved NMBU. Hun jobber i laboratoriet i Bioteknologibygningen til NMBU på Ås med å analysere sedimentsprøver som hentes opp fra bunnen av Oslofjorden.</p>
<p>– Vi har ikke analysert godt nok hva som er feil i Oslofjorden, sier hun.</p>
<p>– Vi ser at fisken ikke er der, men hvorfor forsvinner den? Hva kan vi gjøre for å finne ut av hva som har gått galt?</p>
<p>Astrid mener at vi må gå dypere til verks med å analysere de minste livsformene i fjorden, gjennom å undersøke bakterienes DNA for å finne ut av hva som er årsakene til miljøproblemene.</p>
<p>– Vi må vite hva feilen faktisk er før vi kan gjøre noe for å fikse den, sier hun.</p>
<p>På laboratoriet henter hun ut bakterier fra sedimentsprøver og undersøker DNAet deres for å kunne si noe om miljøtilstanden i området der prøven er hentet fra.</p>
<p>– Dette er en ny måte å jobbe med miljøovervåkning på, og bakteriene kan fortelle oss veldig mye om miljøtilstanden i havet.</p>
<p>[[{"fid":"55080","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Astrid Randem Lunde er masterstudent i bioteknologi ved NMBU og del av prosjektet som forsker på mikroorganismer i Oslofjorden. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Astrid Randem Lunde er masterstudent i bioteknologi ved NMBU og del av prosjektet som forsker på mikroorganismer i Oslofjorden. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Birger Sætre, Trollskog","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]</p>
<h4>Bakterienes DNA gir miljøinformasjon</h4>
<p>Analyser av sedimentsprøvene kan fortelle forskerne hvilke bakterier som finnes i et gitt område av fjorden, og hvor mye det er av de ulike bakteriene.</p>
<p>– Målet er at dette skal kunne hjelpe oss med å forandre hvordan vi forvalter fjorder og hav i fremtiden. Slik kan vi få informasjon om endringer i miljøtilstand mye raskere, og dermed også sette inn kunnskapsbaserte tiltak mye raskere, sier Rudi.</p>
<p>Han ønsker å få opprettet en ny, norsk standard for miljøovervåkning som inkluderer DNA-analyser av bakterier. </p>
<p>– Vi kan bruke dette til å utvikle teknologi som kan hjelpe oss både i Norge og internasjonalt. Men først og fremst håper vi nå at dette kan hjelpe oss med å redde Oslofjorden.</p>
<div class="factbox">
<h4><a href="https://www.youtube.com/watch?v=T3YPqAixFZI&amp;t=0s">Se filmen Hvorfor dør Oslofjorden? </a></h4>
<h4><a href="https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EaAL9P/doer-oslofjorden-av-vitaminmangel">Kronikk av Knut Rudi i Aftenposten torsdag 7. april: Dør Oslofjorden av vitaminmangel?</a></h4>
<h4><a href="https://www.tv2.no/nyheter/14756636/">TV2-nyhetene: Fjorden dør: – Ekstremt alvorlig</a></h4>
<h4> </h4>
<h4>Om Oslofjorden </h4>
<ul>
<li>Oslofjorden går fra <a class="crossref" href="https://snl.no/Skagerrak">Skagerrak</a> i omtrent rett nordlig retning inn til <a class="crossref" href="https://snl.no/Oslo">Oslo</a>.</li>
<li>Ytre Oslofjord går fra <a class="crossref" href="https://snl.no/F%C3%A6rder_fyr">Færder fyr</a> i sør til <a class="crossref" href="https://snl.no/Hurumlandet">Hurumlandet</a>, der fjorden deler seg i <a class="crossref" href="https://snl.no/Drammensfjorden">Drammensfjorden</a> og <a class="crossref" href="https://snl.no/Indre_Oslofjord">indre Oslofjord</a>.</li>
<li>Det bor omtrent 1,6 millioner mennesker rundt Oslofjorden.</li>
</ul>
<p><em>Kilde: <a href="https://snl.no/Oslofjorden">Store norske leksikon</a></em></p>
<h4>Fra regjeringens <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/helhetlig-tiltaksplan-for-en-ren-og-rik-oslofjord-med-et-aktivt-friluftsliv/id2842258/">tiltaksplan for Oslofjorden fra 2021</a>:</h4>
<p>«Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Store deler av Oslofjorden har moderat økologisk miljøtilstand og dårlig kjemisk miljøtilstand etter vannforskriftens kvalitetselementer. Torskebestanden er på et historisk lavt nivå og er i tilbakegang. Tareskog og ålegrasenger der fisk og annet liv vokser opp er også i tilbakegang. I mange poller og bukter er oksygennivået i bunnvannet så lavt at alt liv dør ut. Miljøgifter gjør at fisk og skalldyr fra deler av fjorden ikke bør spises. Marin forsøpling og mikroplast har negative konsekvenser for dyrelivet, og forsøpling forringer verdien av naturopplevelsen fjorden kan gi.»</p>
<p>«Påvirkninger på fjordsystemet i Oslofjorden er langt større enn det økologien kan tåle. Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det fjorden naturlig håndterer, med påfølgende algeoppblomstring, tilslamming og blant annet fiske- og fugledød som resultat.»  </p>
</div>

shutterstock_1611259282-web.jpg

Seniorrådgiver

tonjrobe

Hvorfor dør Oslofjorden?