CMI pris for fremragende utviklingsforskning går til Aida Cuní-Sanchez ved NMBU

Av Jayne P Lambrou

Cuni-Sanchez and M. Batumike (student) measuring trees in Kahuzi-Biega National Park, Democratic Republic of the Congo.
Cuni-Sanchez and M. Batumike (student) measuring trees in Kahuzi-Biega National Park, Democratic Republic of the Congo. Foto: G. Imani.

Cuní-Sanchez har ledet en banebrytende studie som viser store karbonlagre og omfattende avskoging i Afrikas fjellskoger. De prisvinnende funnene ble offentliggjort i Nature i fjor.

Den prisvinnende artikkelen, som ble publisert i  Nature i fjor, handlet om studien som viste at karbonlagrene i de tropiske fjellskogene i Afrika er langt større enn tidligere antatt, og at avskogingen går raskere i fjellskogene enn i skogene i lavlandet. Vi spurte Cuní-Sanchez hva det var som var så enestående med dette funnet.

Store karbonlagre og stor avskoging

—Vi fant to ting. Det ene er at fjellskogene faktisk er store karbonlagre, og det andre er at avskogingen går raskere her enn i lavlandet på det afrikanske kontinent. Dette er av stor betydning, for det innebærer at avskogingen av fjellområdene i det tropiske Afrika bidrar mer til klimaendringene enn vi var klar over,  forteller førsteamanuensen

Et faresignal

—Disse funnene viser at vi må handle. Vi må ta bedre vare på disse skogene, ikke bare av hensyn til karbonet som er lagret i dem, men også for det biologiske mangfoldet som finnes i skogene, og fordi skogen utgjør selve livsgrunnlaget for mange mennesker, sier Cuní-Sanchez.

Priser som Chr. Michelsens pris og mediestormen rundt slike priser bidrar til økt oppmerksomhet om disse problemene. Vi spurte Cuní-Sanchez hva denne forskningen har utløst av tiltak. Hva har skjedd?

—Det hjelper at funnene ble publisert i Nature. Forskningen vår har allerede blitt lagt godt merke til. Det blir diskutert både hvordan vi skal kunne redde disse skogene, og hvordan vi skal kunne gjenopprette de områdene som er forringet. Vi har blitt hørt av både beslutningstakere, mediene og store giverorganisasjoner. Det pågår samtaler med for eksempel Norad og Regnskogfondet, som ønsker å vite mer om disse fjellskogene og se på hva de kan gjøre. Å endre politikk tar tid, men nå har vi beslutningstakernes oppmerksomhet, så da er det første skrittet tatt, forteller hun.

Nye grunner til å bevare Afrikas fjellskoger

Før Cuní-Sanchez tok fatt på dette forskningsarbeidet, hadde hun brukt flere år på å jobbe i de tropiske skogene på lavlandet i Afrika. Da hun så studerte fjellskogene i Kenya, så hun litt etter litt at virkeligheten ikke var helt som beskrevet i den vitenskapelige litteraturen om fjellskoger.

—Jeg begynte med å gå gjennom publikasjonene som fantes for det afrikanske kontinent. Det fantes en del om Kilimanjaro, Kamerunfjellet og en del skoger i Etiopia, men det fantes ingen samlet oversikt.  Det meste av det vi vet om fjellskoger, gjelder Andesfjellene og Sentral-Amerika, altså den neotropiske regionen. Ut fra dokumentasjonen som finnes, er ikke karbonlagrene i disse områdene spesielt store. Etter å ha studert fjellskogene i Kenya, tenkte jeg [at de høye karbonnivåene her] var et unntak, for det er alltid variasjoner i naturen. Men så, da jeg hadde fått samlet mer data fra feltarbeidet i Kamerun, DR Kongo og Uganda, begynte det å danne seg et mønster. De fleste av fjellskogene inneholdt store mengder karbon. Jeg skjønte at disse funnene faktisk var ganske enestående, og at dette var noe vi måtte skrive om, sier Cuní-Sanchez

Cuní-Sanchez tok for seg data – publiserte og upubliserte – fra parseller undersøkt av over 50 ulike forskningsgrupper på kontinentet.

—En kollega som har spesialisert seg på fjernanalyse, mente at vi også burde se på avskogingstakten i disse fjellområdene, for konsekvensene kan bli enorme.

Dette var bakgrunnen for den prisvinnende artikkelen. 

Chr. Michelsens pris for fremragende utviklingsforskning skal synliggjøre og inspirere til utviklingsrelatert forskning av høy kvalitet og relevans. Prisen er på 50 000 kroner og tildeles annethvert år til en forsker under 40 år for en fremragende fagfellevurdert vitenskapelig artikkel.

Priskomiteen skal begrunne tildelingen og redegjøre for hvorfor denne forskningen er så viktig:

—Den nominerte artikkelen, High aboveground carbon stock of African tropical montane forests, er et bidrag av høy kvalitet som er relevant på flere måter. Hovedoppdagelsen er at biomassen og karbonlageret i disse skogene er betydelig større enn hva man tidligere har antatt. Med et gjennomsnitt på ca. 150 tonn karbon pr. hektar utgjør denne skogen et karbonlager som kan sammenlignes med lavlandsskogene og 2/3 over IPCCs standard utslippsfaktorer. Økosystemene i fjellskogene er truet, for 0,8 millioner hektar har gått tapt siden 2008, og hvis denne utviklingen fortsetter, vil ytterligere 0,5 millioner hektar gå tapt innen 2030. Når prisen gis til en hovedsakelig naturvitenskapelig artikkel, ønsker komiteen også å peke på naturvitenskapenes betydning for utviklingsforskning og på potensialet for tverrfaglig forskning mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap, står det i priskomiteens begrunnelse.

Aida Cuní-Sanchez ble nominert til prisen av Eva Falleth, som er dekan ved Fakultet for landskap og samfunn, NMBU.

—Selv om det er 101 medforfattere, er Cuni-Sanchez førsteforfatter, og det var hun som kom opp med studien og satte sammen datasettet AfriMont som i det hele tatt gjorde denne artikkelen mulig, sier Falleth.

—Hun samlet inn data fra et utvalg parseller i  fire av de tolv landene i Afrika studien omfattet (Kamerun, Uganda, DR Kongo og Kenya). Hun analyserte dataene og skrev manuskriptet, viste sterkt lederskap og et stort engasjement, og det tok over tre år før artikkelen var ferdig. Artikkelen kom først og fremst i stand takket være hennes motivasjon til å få en kontinental oversikt over karbonlagrene i fjellskogene i Afrika, for å bidra til at de skal bli tatt bedre vare på. Jeg er stolt over at Aida og det akademiske miljøet rundt henne får denne prestisjetunge prisen. En slik pris viser det sterke internasjonale preget ved forskningen og utdanningen ved NMBU, ved Fakultet for landskap og samfunn og institutt for Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric). Gratulerer! avslutter dekanen.

Reinvesterer prispengene i mer forskning

Cuní-Sanchez og hennes 101 medforfattere av artikkelen er enige om å gi prispengene til en kvinnelig ph.d.-student i Kamerun for å bidra til at hun kan foreta nye oppmålinger på en del av parsellene i AfriMont. Dette vil bidra til bedre forståelse av karbonlagring i fjellområder ved at

Fakta

Aida Cuní-Sanchez har en doktorgrad i miljøvitenskap fra University of Southampton (UK). I sin forskning fokuserer hun på dynamikken i tropiske skoger, skogøkosystemtjenester, skogbevaring og lokalsamfunnenes tilpasning til klimaendringene.

Her er vinnerartikkelen: High aboveground carbon stock of African tropical montane forests

Chr. Michelsens Institutts dekning av prisutdelingen

Les pressemeldingen om funnene i Science Norway

Tidligere vinnere av Chr. Michelsens pris for fremragende utviklingsforskning:

  • Vincent Somville fikk prisen i 2020 for artikkelen «Saving by default: Evidence from a field-experiment in rural India», som han skrev sammen med Lore Vandewalle.

  • Maja Janmyr fikk prisen i 2018 for artikkelen «No Country of Asylum: «Legitimzing» Lebanon’s Rejection of the 1951 Refugee Convention», publisert i International Journal of Refugee Law (2017).

  • Francesca R. Jensenius fikk prisen i 2016 for artikkelen «Development from Representation? A Study of Quotas for the Scheduled Castes in India», publisert i American Economic Journal: Applied Economics in 2015.

  • Carl Henrik Knutsen fikk prisen i 2014 for artikkelen «Democracy, State Capacity and Economic Growth», publisert i World Development i 2012.

Publisert - Oppdatert

Del på