Hopp til hovedinnhold

NMBU åpnet forskningsanlegg for solkraft i kornåker

Av Johanne Høie Kolås

Vertikale solcellepaneler står på begge sider av forsøksfelt med korn.
Forskningsanlegget AgriSol på Ås skal gi ny kunnskap om hvordan solkraft og kornproduksjon kan kombineres på samme areal.Foto: Johanne Høie Kolås

Kan vi produsere mat og energi på samme jordbruksareal? Det skal forskere ved NMBU undersøke i et nytt forskningsanlegg på Ås.

NMBU åpnet nylig forskningsanlegget AgriSol, der vertikale solcellepaneler er satt opp i en kornåker på forsøksåkeren Kjerringjordet. Målet er å finne ut om man kan kombinere solkraft og landbruk under norske forhold.

– Dette anlegget uttrykker noe av det viktigste ved NMBU: Vi skal undersøke og teste løsninger og bygge kunnskap som samfunnet kan stole på, sa rektor Solve Sæbø under åpningen.

Person med mikrofon står ved informasjonsplakaten til AgriSol-anlegget. Solcellepaneler og jordbruksarealer er synlige i bakgrunnen.
Rektor Solve Sæbø avduker informasjonsskiltet ved forskningsanlegget AgriSol Foto: Johanne Høie Kolås

Forskerne skal undersøke hvordan solcellene påvirker blant annet avlinger, mikroklima, jordfuktighet og praktisk gårdsdrift. Bakgrunnen er at behovet for fornybar energi øker samtidig som presset på natur og arealer blir større. Hvis solkraft skal gi nok energi til at Norge når regjeringens mål om 8 TWh per år innen 2030, trenger man større anlegg. Samtidig er det et ønske om å ikke bygge ned urørt natur.

– Det store spørsmålet er om vi kan bruke den samme jorda til både matproduksjon og energiproduksjon uten at matjorda taper. Det er særlig viktig å undersøke under norske forhold, sa Sæbø.

Konflikt mellom energibehov og areal

Norge skiller seg fra andre land hvor denne teknologien har kommet lenger, blant annet på grunn av klimaet og fordi dyrkbar jord er en knapp ressurs.

I løpet av få år har solkraftverk gått fra en statistrolle innen energi til å stå for mer enn ti prosent av den globale kraftproduksjonen. Solkraft forventes nå å bli den største kilden til kraft allerede tidlig på 2030-tallet. Men en økende utfordring for den forventede veksten er tilgang til egnet areal. Såkalte agrisol-anlegg, eller agri-PV, legger til rette for effektiv arealbruk ved å kombinere matproduksjon og kraftproduksjon på samme areal. På kort tid har dette blitt et viktig satsningsområde internasjonalt.

Erik Stensrud Marstein fra Institutt for energiteknikk (IFE) er leder for Norsk forskningssenter for solkraft (FME Solar). Han synes det er veldig positivt at NMBU har fått på plass et agrisol-anlegg i Norge.

– Selv om det skjer mye internasjonalt må vi sikre at vi finner de agrisol-løsningene som er best egnet for landbruk og klima her hjemme. Ved FME Solar vil vi ha stor nytte av anlegget i vår planlagte forskning, utdanning og formidling, sier han.

Utstillingsvindu for forskning

Anlegget er en del av et større samarbeid mellom fagmiljøer innen planteforskning og teknologi ved NMBU, FME Solar og SINTEF. Det viser hvordan tverrfaglig samarbeid kan fungere i praksis.

– De store samfunnsutfordringene løser vi ikke alene. Vi løser dem når universitet, forskningsmiljøer og næringsliv arbeider sammen om å utvikle kunnskap, sier Sæbø.

Person holder tale utendørs ved forskningsanlegget AgriSol. Solcellepaneler og jordbrukslandskap er synlige i bakgrunnen.
Dekan Ingunn Burud takket samarbeidspartnere og forskere som har bidratt til anlegget. Foto: Johanne Høie Kolås

Dekan ved Fakultet for realfag og teknologi, Ingunn Burud, kommenterte at anlegget er plassert synlig ved innkjøringen til campus på Ås for å skape oppmerksomhet om forskningen.

– Dette er et utstillingsvindu for vårt arbeid innen teknologi og landbruk. Kombinasjonen av de to fagfeltene er ganske unik for NMBU, sa Burud.

Hun takket også Next2Sun, Hafslund og Solcellespesialisten for bidragene som har gjort det mulig å etablere anlegget.

Prosjektleder Espen Olsen mener anlegget vil gi viktig kunnskap i en debatt der det foreløpig finnes få norske erfaringer.

– Vi vet mye om solkraft og mye om landbruk hver for seg, men lite om hvordan de fungerer sammen under norske forhold. Dette anlegget vil gi oss faglig grunnlag for å kunne vurdere både muligheter og utfordringer med en slik løsning, sier han.

Hvis samdrift mellom solkraft og landbruk viser seg å fungere, kan teknologien bidra til mer fornybar energiproduksjon uten tilsvarende behov for nye arealer. Olsen understreker imidlertid at hovedmålet nå er å skaffe kunnskap.

– Anlegget gir ikke alle svarene i dag, men det gjør det mulig å finne svarene på en ordentlig måte, gjennom forskning og systematisk utprøving og tverrfaglig samarbeid, sier han.

Kornplanter i forsøksfelt merket med nummerert markør. Solcellepaneler står i bakgrunnen.
I forsøksfeltene undersøker forskerne blant annet hvordan solcelleanlegget påvirker avlinger, jordfuktighet og mikroklima under norske forhold. Foto: Johanne Høie Kolås

Fakta: AgriSol

Behovet for mer fornybar energi øker, samtidig som matjord er en begrenset ressurs. Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan energi- og matproduksjon kan kombineres uten at jordbruksareal går tapt. På forskningsanlegget AgriSol undersøker forskere om det er mulig å produsere mat og solenergi på samme areal. Det ser på:

  • Hvordan solcelleanlegget påvirker kornavling og matkvalitet
  • Effekter på mikroklima, jordfuktighet og temperatur
  • Praktisk drift av jordbruksarealer med solcellepaneler
  • Vertikale solcellepaneler, som gir andre lys- og skyggeforhold enn tradisjonelle solcelleanlegg

Samarbeidspartnere:

Fagmiljøer ved NMBU:

Fakultet for biovitenskap (BIOVIT)Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK)Senter for klimaregulert planteforskning (SKP)

Eksterne samarbeidspartnere:

Forskningssenteret FME SolarSINTEF

Bidragsytere til anlegget:

HafslundNext2SunSolcellespesialisten

Mål:

Prosjektet skal gi forskningsbasert kunnskap om samdrift mellom solkraft og landbruk under norske forhold. Denne kunnskapen kan bidra til framtidige beslutninger om energi- og arealbruk i Norge.

Publisert - Oppdatert