Karen Ane Skjennums doktorgradsarbeid viser at biokull produsert fra avfall kan redusere spredningen av PFAS fra forurenset jord. Funnene er et viktig steg mot å ta i bruk biokull som et verktøy i opprydding av PFAS-forurensning.
PFAS er en vedvarende miljøutfordring
PFAS er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som brukes i blant annet vann- og fettavvisende produkter. Stoffene brytes svært sakte ned i naturen og omtales derfor ofte som «evighetskjemikalier».
Flere PFAS-forbindelser er knyttet til helseproblemer som kreft, hormonforstyrrelser og påvirkning av immunsystemet. Mange av stoffene spres også lett gjennom jord og vann, noe som gjør dem vanskelige å håndtere med tradisjonelle rensemetoder.
Undersøkte biokull produsert fra avfall
Målet med doktorgradsarbeidet har vært å undersøke om bindingsmaterialer laget av avfall kan redusere utlekking av PFAS fra forurenset jord. Forskningen bygger videre på tidligere studier som har vist at biokull produsert fra avløpsslam er særlig godt egnet til å binde PFAS.
Testet effekten over tid
Fordi PFAS ikke brytes ned når de bindes til biokull, er det viktig å vite om effekten varer over tid. Som en av de første har Skjennum derfor gjennomført både felt- og laboratorieforsøk for å undersøke langtidseffekten av biokull i jord, samt hvordan materialet påvirkes av gjentatte fryse- og tineperioder.
Forsøkene viser at selv lave mengder slambasert biokull kan redusere utlekking av PFAS fra forurenset jord. Effekten er størst når biokullet brukes i såkalte permeable barrierer – filtrerende lag som vann kan strømme gjennom – fremfor å blandes direkte inn i jorden.
Resultatene tyder også på at biokullet kan binde PFAS-forløpere, stoffer som senere kan omdannes til PFAS og som ofte utgjør en undervurdert del av den totale forurensningen.
Kan bidra til bedre opprydding av forurenset jord
Studien peker også på hvilke egenskaper biokull bør ha for å fungere stabilt over lang tid. Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle mer målrettet produksjon av biokull fra organisk avfall.
Funnene bringer forskningen et skritt nærmere storskala bruk av biokull i opprydding av PFAS-forurenset jord, samtidig som de kan bidra til bedre utnyttelse av organiske avfallsressurser.
Karen Ane Skjennum er ansatt i Lindum og tar en nærings-ph.d. tilknyttet forskningsenteret SFI earthresQue ved NMBU.
Hun har nylig publisert studien Long-term efficiency of biochar amendment in PFAS-contaminated soil under unsaturated field conditions i Journal of Hazardous Materials. Den 2-åringe utendørs kolonnestudien undersøker effekten av biokull produsert fra avløpsslam på immobilisering av PFAS i jord forurenset av AFFF (brannskum).
earthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og partnere (2020-2028). Senteret vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser. Budsjett: Ca. 230 millioner kroner.
Partnere i earthresQue SFI:
Forskning:
- Handelshøyskolen BI – NMBU – NGI - Norges Geotekniske Institutt – IFE - Institutt for energiteknikk – NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi – NILU - Norsk institutt for luftforskning – NIVA - Norsk institutt for vannforskning – NORSUS - Norsk institutt for bærekraftsforskning
Industri:
- AF Decom – Borg havn – Borregaard – Eyde-klyngen – Frevar – Kronos Titan –Innherred renovasjon – Iris – Lindum – Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) – NOAH – Perpetuum – Scandi Energy – Skanska – Stena Recycling
Offentlig sektor: