For more information visit Skatteforsk - Centre for Tax Research.
Denne rapporten oppsummerer funn fra et samarbeidsprosjekt mellom BN Bank, Handelsbanken, Skatteforsk – Norwegian Centre for Tax Research og Skatteetaten. Rapporten ble opprinnelig publisert på Finanstilsynets nettside og er et resultat av Datatilsynets og Finanstilsynets regulatoriske sandkasser om deling av data for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Bakgrunn:
Bankene er en sentral førstelinje i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Gjennom arbeidet med antihvitvasking oppdager og rapporterer de mistenkelige forhold, også saker med mulig skatte- og avgiftsrelevans. Prosjektet viser imidlertid at mye av denne informasjonen er vanskelig å bruke effektivt i skattehåndhevingen innenfor dagens rettslige og institusjonelle rammer.
Prosjektet ble tatt opp i den regulatoriske sandkassen i 2025 for å undersøke om banker, innenfor gjeldende rett, kunne håndtere mindre og mellomstore skatterelaterte avvik mer treffsikkert. Et sentralt spørsmål var om tidlig og standardisert informasjon til kunder kunne være et alternativ til ordinær rapportering i enkelte tilfeller. Prosjektet vurderte også om alvorlige skatte- og avgiftsforhold kunne kanaliseres mer presist til riktig offentlig myndighet.
Formål:
Rapporten vurderer hvordan banker, myndigheter og forskningsmiljøer kan utnytte allerede oppdaget skatterelevant informasjon bedre. Målet er å bidra til et mer presist, mer konsistent og mer kunnskapsbasert system, samtidig som personvern, rettssikkerhet, taushetsplikt og rapporteringsplikter ivaretas.
Hovedfunn:
• Ingen generell erstatning for rapportering: Prosjektet avklarte at banker ikke kan erstatte lovpålagt rapportering av mistenkelige forhold med kundeveiledning alene når rapporteringsterskelen etter antihvitvaskingsregelverket er nådd.
• Informasjon går tapt i systemet: Bankene oppdager mange signaler som kan ha skatterelevans, men dagens informasjonsflyt gjør at bare en begrenset del av denne informasjonen blir operativt tilgjengelig for skattehåndheving.
• Stor variasjon mellom banker: Prosjektet avdekket betydelig variasjon i hvordan banker vurderer vesentlighet, rapporteringsterskler og dokumentasjon i skatterelaterte saker. Dette svekker forutsigbarhet, datakvalitet og effekten av eventuell fremtidig informasjonsdeling.
• Regulatorisk krysspress: Bankene må både rapportere mistenkelige forhold og unngå unødvendig behandling av personopplysninger. Dette kan gjøre overrapportering til et rasjonelt valg, selv når den operative nytten av enkelte rapporter er usikker.
• Behov for mer læring: Dagens regelverk begrenser forskeres tilgang til relevante data. Det gjør det vanskeligere å evaluere hvilke tiltak som faktisk virker i arbeidet mot skatterelatert økonomisk kriminalitet.
• Færre observasjoner betyr ikke nødvendigvis mindre kriminalitet: Strengere prosedyrer eller mer intensiv overvåking kan føre til at aktivitet flyttes i tid, omfang eller kanal, uten at den underliggende kriminaliteten nødvendigvis reduseres.
Anbefalinger:
Rapporten skiller mellom tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens rettslige rammer, og tiltak som krever lov- eller forskriftsendringer.
Innenfor dagens rammer anbefaler prosjektet å utvikle en felles vesentlighetsmatrise for skatterelaterte typetilfeller, forbedre tagging og metadata i rapporter om mistenkelige forhold, bruke standardisert og ikke-individualisert kundeinformasjon i situasjoner med høy risiko for skattefeil, og utvikle kvalitetsindikatorer som går lenger enn antall rapporter.
På lengre sikt peker rapporten på behovet for klarere hjemler for sikker datadeling til forskning og mer målrettet informasjonsdeling mellom relevante offentlige aktører når skatterelevansen og samfunnsnytten er tydelig.
Konklusjon:
Hovedutfordringen er ikke nødvendigvis at bankene oppdager for lite. Problemet er snarere at systemet er svakt på å omsette oppdagede signaler til operativ oppfølging, høy informasjonsverdi og dokumentert læring. Et mer effektivt system bør derfor legge mindre vekt på rapportvolum alene og mer vekt på kvalitet, prioritering, standardisering og ansvarlig bruk av informasjon som allerede genereres i finanssystemet.
Rapporten bidrar til pågående diskusjoner om informasjonsdeling, taushetsplikt og offentlig-privat samarbeid i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Hovedbudskapet er at bedre bruk av eksisterende informasjon kan styrke skattehåndhevingen, forbedre rettssikkerheten og øke samfunnsnytten av bankenes arbeid mot økonomisk kriminalitet.