Naturmangfoldet er viktig for alt fra matproduksjon til helse og stabile økosystemer, men er under sterkt press. Forskning viser også at tap av natur kan øke risikoen for nye pandemier.
22. mai markeres FNs internasjonale dag for biologisk mangfold. Dagen minner oss på hvor avhengige vi er av naturen – og hvor viktig det er å ta vare på den.
Biologisk mangfold, eller naturmangfold, er summen av mangfold i naturen:
Arter, økosystemer og genetisk mangfold.
Dette mangfoldet er grunnlaget for alt fra matproduksjon og medisiner til stabile klima- og økosystemer.
Samtidig er naturmangfoldet under sterkt press, også i Norge.
På NMBU forsker vi bredt på truslene mot naturmangfoldet, konsekvensene av naturtap, og hvilke tiltak som kan bidra til å bevare det.
Norsk naturmangfold under press
Tilstanden til naturmangfoldet i Norge følges blant annet gjennom Norsk rødliste for arter, som fungerer som en indikator på risikoen for at arter dør ut.
– Ni av ti arter på lista er truet på grunn av arealbruksendringer. Det er det som er den store utfordringen i Norge. Det gjelder både direkte nedbygging og ringvirkningene dette har for områdene rundt, har Katrine Eldegard, professor i naturforvaltning ved NMBU, forklart.
For mange arter er også klimaendringer en trussel, og en som bare vil øke i årene fremover.
Et tre kan være et helt økosystem
I tillegg er død ved selve livsgrunnlaget for en rekke arter, og forskning viser at tap av død ved og gammel skog påvirker spesielt mange utrydningstruede arter negativ.
Her kan selv små grep i forvaltningen av natur kan ha stor betydning for naturmangfoldet.
Da uværet «Amy» traff Ås i oktober, ble flere trær felt – blant annet en gammel eik ved Vollebekk.
Men i stedet for å rydde den bort, valgte NMBUs Eiendomsavdeling å la treet bli liggende.
Død ved er nemlig et avgjørende leveområde for en rekke arter.
Den gamle eika vil fungere som både habitat og næringskilde – et «festmåltid» for sopp, insekter og smådyr – i mange år framover, før den til slutt brytes ned og blir en del av jordlaget.
Naturtap kan gjøre oss mer sårbare
Sammenhengen mellom natur og helse har fått økt oppmerksomhet de siste årene.
Koronaviruset er f.eks. en zoonose – en sykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Rundt to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer hos mennesker er zoonoser som har sin opprinnelse hos dyr.
Forskning tyder på at risikoen for slike sykdommer øker når natur bygges ned og økosystemer endres.
Når dyr mister leveområdene sine, blir de presset nærmere mennesker. Det øker kontakten – og dermed også risikoen for smitteoverføring.
Vi blir mer sårbare for pandemier
– Det er hevet over tvil at sykdommer som malaria, ebola og zikaviruset øker sin utbredelse i takt med tapet av urørt natur. Den beste måten å demme opp for en rekke slike sykdommer på, er derfor å la naturen være i fred.
– Det er god dekning for å hevde at våre samfunn blir mer sårbare for pandemier, også fordi det foregår en global nedbygging av urørt natur, skrev Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBUs Fakultet for landskap og samfunn, i kronikken «Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred».
Han viste også til hvordan endringer i naturen påvirker dyrelivets atferd:
– Når en flaggermus ikke lenger har en urørt skog å leve i, vil den forsøke å overleve ved å finne ly i mennesketette områder. Slik blir kontakten mellom dyrene og menneskene tettere, og virus og bakterier overføres lettere.
En investering i framtida
Å bevare naturmangfold handler ikke bare om å ta vare på arter – det handler også om samfunnssikkerhet, helse og framtidig verdiskaping.
Tiltak som å unngå unødvendig nedbygging av natur, bevare leveområder, gammel skog, død ved, og å legge til rette for naturmangfold lokalt, er alle viktige for å ta bedre vare på et naturmangfold under press.
Den internasjonale dagen for biologisk mangfold er en påminnelse om nettopp det.