Hopp til hovedinnhold

Slik skaper NMBU-studenter framtidas Valdres

Av Jayne P Lambrou

Valdres er en region rik på natur, med stølsdrift på UNESCOs verdensarvliste og et voksende hytte- og reiseliv.
Valdres er en region rik på natur, med stølsdrift på UNESCOs verdensarvliste og et voksende hytte- og reiseliv. Foto: Hesam Booraei

Gjennom et prisvinnende undervisningsopplegg har NMBU-studenter utviklet forslag som styrker natur, kulturarv og bærekraftig reiseliv og bidrar til levende bygder i Valdres.

Kurset Regional landskapsplanlegging og lokalsamfunnsutvikling tilbys hvert år til masterstudenter ved NMBU. I 2024 ble underviserne Knut Bjørn Stokke og Morten Clemetsen tildelt NMBUs utdanningspris for sin innovative feltbaserte undervisning i kurset.

– Kurset samler studenter og lærer fra by- og regionplanlegging, landskapsarkitektur, naturforvaltning og naturbasert reiseliv og «tvinger» dem til å samarbeide, sier kurslærer og landskapsarkitekt Annegreth Dietze-Schirdewahn.

– Målet er å utfordre studentene til å utvikle helhetlige, gjennomarbeidede løsninger på komplekse problemstillinger – løsninger ingen enkeltfag kunne kommet fram til alene.

Studentene får dermed praktisk erfaring med prosessene som kreves når landskap, mennesker, kultur og natur skal utvikles i fellesskap.

Seks studentprosjekter i Valdres

Studenter i NMBUs kurs i regional landskapsplanlegging lærer hvordan komplekse utfordringer i distrikts-Norge løses gjennom helhetlig tenkning, tverrfaglig samarbeid og respekt for lokale perspektiver.
Studenter i NMBUs kurs i regional landskapsplanlegging lærer hvordan komplekse utfordringer i distrikts-Norge løses gjennom helhetlig tenkning, tverrfaglig samarbeid og respekt for lokale perspektiver. Foto: Annegreth Dietze-Schirdewahn

I 2025 var det Valdres som fikk NMBU-fokuset. Valdres er en region rik på natur, med stølsdrift på UNESCOs verdensarvliste og et voksende hytte- og reiseliv.

30 studenter ble delt i seks grupper, hver med et eget tema. Her er hovedfunnene:

Stølsvidda – Hvordan forene mangfoldig stølsliv og bærekraftig reiseliv?

Studentene identifiserte utfordringer som økt turisttrafikk, færre unge stølsdrivere og gjengroing av kulturlandskapet. Samtidig peker de på muligheter i UNESCO-statusen, lokal identitet og naturbaserte opplevelser.

Forslag til tiltak:

  • Bedre besøkstilbud: Besøkssenter med informasjon og aktiviteter som startpunkt for turer.
  • Åpne kulturlandskapet: Hogst, beitedyr og dugnadsturisme.
  • Rekruttere unge: Skoleprogram og ungdomstiltak for landbruk og stølsdrift.

Bærekraftig hytteutvikling på Tyin

Tyin i Vang har ambisjoner om helårs reiseliv. Studentene så både muligheter og utfordringer knyttet til press på naturen, stedsidentitet og verdiskaping.

Forslag til tiltak:

  • Tydelig utbyggingsgrense: Fortetting i eksisterende områder og arkitekturveileder for landskapsvennlig bygging.
  • Bedre utnyttelse av hytter: Lokal utleie kan gi mer aktivitet året rundt.
  • Styrket identitet: Sentrum, besøkssenter, kulturformidling og kobling mellom reiseliv og landbruk.
  • Helhetlig hyttepolitikk: Samlet strategi for byggrenser, utleie og lokal identitet.

Vang: Triveligere sentrum og nærområder

Hvordan kan Vang bli et triveligere sted å bo og besøke – samtidig som lokalbefolkning, tilreisende og landskapet rundt styrkes?

Forslag til tiltak:

  • Nytt liv i gamle bygg: Ombruk av tomme hus for aktivitet og funksjon.
  • Mer levende sentrum: Kafé/pub, ungdomshus, kulturhus og lavere fartsgrense.
  • Styrket hverdagsfriluftsliv: Flere turstier, bedre skilting og tilgjengelige nærområder.

Lokalmat som hverdagsmat i Øystre Slidre

Studentene så hvordan lokal mat kan bli en naturlig del av hverdagen.

Forslag til tiltak:

  • Tilgjengelig lokalmat: Synliggjøring, markedsføring og flere tillitsboder.
  • Læring og erfaring: Besøk på støler og gårder, mataktiviteter i kulturskolen.
  • Fellesskap gjennom dyrking: Felleshage som møteplass og læringsarena.

Stavkirker: Kulturarv som ressurs

Gruppa undersøkte stavkirkene i Vang og Vestre Slidre, og de gamle ferdselsveiene som knytter dem sammen. Hvordan kan kulturarvlandskapet brukes aktivt i dag?

Forslag til tiltak:

  • Mer tilgjengelige stavkirker: Lenger åpningstider, skilting og styrket guidetilbud.
  • Helhetlige opplevelser: Temavandringer, overnattingstilbud og bærekraftig transport.
  • Møteplasser i kulturarven: Arrangementer og nye arenaer i og rundt kirkene.

Begnavassdraget: Mer plass til elva

Studentene vurderte hvordan naturbaserte løsninger kan gi flomsikring og attraktive nærområder.

Forslag per tettsted:

  • Fagernes: Gi elva mer plass, plante trær og restaurere kantsoner.
  • Leira: Unngå ny bebyggelse, restaurere kanalisering og flytte deler av campingplass.
  • Bagn: Gjenåpne fossen, justere flomvoll, lage tursti og forbedre kantvegetasjon.

Tiltakene fungerer best når de sees i sammenheng for hele vassdraget, med nye arenaer for samarbeid på tvers av kommunene.

Erfaring og læring

Kurset ledes av geograf Knut Bjørn Stokke, som fremhever at samarbeidet ga verdifull læring begge veier:

– Studentene fikk erfare hvordan komplekse utfordringer i distrikts-Norge krever helhetlig tenkning, tverrfaglig samarbeid og respekt for lokale perspektiver. Samtidig har Valdres åpnet dørene med raushet og nysgjerrighet.

Han håper rapporten inspirerer til videre dialog og nye, bærekraftige løsninger.

– Det er når kunnskap møter lokal erfaring at virkelig utvikling skjer.


Vil du jobbe med slike temaer selv? Ta en utdanning som betyr noe.

Publisert - Oppdatert