Live Solhaug har studert sivilingeniør i kjemi og bioteknologi ved NMBU. Nå er hun universitetslektor, og studerer for å bli lærer. – Med min bakgrunn stiller jeg spesielt faglig sterkt innen naturfag, sier hun.
Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Nå for tiden er jeg universitetslektor ved Universitetet i Agder, hvor jeg også studerer praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Som universitetslektor deltar jeg i emnene generell kjemi, kjemi for biomedisinsk analyse og organisk kjemi, hvor jeg hovedsakelig retter studentenes innleveringer.
Praktisk-pedagogisk utdanning er den veien jeg går for å bli lærer, etter å først ha tatt en master. Studiet tar ett år. På UiA studerer jeg sammen med fremtidige lærere innen de fleste fag. Jeg har selv fagene matematikk og naturfag, og kan også undervise i kjemi og potensielt biologi.
Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Jeg har ombestemt meg mange ganger, men har aldri valgt feil.
På videregående var det egentlig biologi som var mitt favorittfag. Jeg bestemte meg for å studere bioteknologi, ettersom feltarbeid var helt utenkelig på grunn av min funksjonsnedsettelse. Jeg sto da mellom bachelor i bioteknologi på NMBU og master i teknologi (sivilingeniør) i kjemi og bioteknologi på NMBU. Jeg valgte siv.ing. rett og slett fordi det er kult å kunne kalle seg selv sivilingeniør. Jeg oppfylte opptakskravet SIVING (Fysikk 1, R1, R2), og kunne dermed begynne på det studiet.
Det første faget man tar på dette studiet er introduksjon i bioteknologi og kjemi (BIO101) hvor vi dro på en del bedriftsbesøk og var innom en videregående skole på Hamar hvor vi fikk høre fra en del forskjellige bedrifter. Der var det en lærer som ga oss et råd jeg tok til meg. "Pass på at du tar 60 studiepoeng i matematikk, fordi hvis du bestemmer deg for å bli lærer er det lett å få jobb hvis du også har matte". Det bestemte jeg meg for å gjøre. På siv.ing. hadde vi allerede 40 studiepoeng i planen vår, og på NMBU er det veldig lett å melde seg på andre emner enn de som står i studieplanen, så jeg tok de siste 20 studiepoengene. Jeg holdt ved planen om å bli lærer som en "solid plan B".
Da jeg tok faget utvidet organisk kjemi (KJM210) fant jeg ut at kjemi var riktig fag for meg. Jeg trengte da kun å bytte spesialisering, og slapp å bytte studie. Da ble ikke avgjørelsen om å bli kjemiker så stor og overveldende. Så jeg fortsatte å studere og ble også hjelpelærer i statistikk, og jobbet som dette i 5 semestre. Det likte jeg veldig godt.
Etter å ha skrevet masteroppgave innen organisk analyse fikk jeg meg en vikarstilling på en videregående skole hvor jeg underviste i Kjemi 2. Jeg likte godt tiden min som hjelpelærer i statistikk og vikarlærer i kjemi. Jeg bestemte meg for å søke PPU ved UiA, ettersom jeg hadde flyttet til Kristiansand.
Jeg tenkte det var greit å ha litt ekstra inntekt dette året. Jeg gikk samme veien jeg hadde gått for å få hjelpelærerjobben i statistikk, nemlig via en epost til emneansvarlig. Jeg fortalte litt om min bakgrunn og spurte om hun hadde behov for hjelp i kjemifagene. Det hadde hun. Slik ble jeg altså ansatt på UiA som universitetslektor.
Nå går jeg siste semesteret på PPU, og blir lektor med tilleggsutdanning når jeg er ferdig. Med min bakgrunn stiller jeg spesielt faglig sterkt innen naturfag. Selv om jeg ikke har den karrieren som jeg så for meg da jeg gikk på videregående, så angrer jeg ikke på et eneste valg jeg tok.
karriereintervju med tidligere student
Live Solhaug
- Studieprogram: Master i Kjemi og Bioteknologi (sivilingeniør)
- Tittel på masteroppgave: Identification of Specific N-Acyl-L-Homoserine Lactones by Use of Direct Infusion ESI-MS
- Jobb i dag: Universitetslektor
- Arbeidsgiver: Universitetet i Agder
- Andre relevante jobber, verv eller lignende: Praksis under PPU, hjelpelærer i statistikk på NMBU
Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Jeg elsket studentmiljøet på NMBU. Det jeg likte aller best, og som er spesielt med NMBU, er at det i stor grad er ett studentmiljø og ikke så mange små. Det var ikke sånn at vi som studerte på KBM hadde vårt miljø, og de som studerte på andre fakulteter hadde sine. Vi møttes på felles forelesninger og dro på samfunnet sammen.
NMBU skiller seg også fra en del andre studiesteder ved at det hovedsakelig er et realfagsuniversitet. På NMBU finner man et stort utvalg realister med sine fagfelt og interesser, og man kan la seg inspirere av dem. For meg var i hvert fall gjengen som gikk lektorutdannelse i realfag på REALTEK en inspirasjon til videre karrierevalg.
Har du noen råd til kommende studenter?
Det beste tipset mitt er å ikke være redd for å ombestemme seg. Velg basert på hvilke fag du har en interesse for, og senk skuldrene. Det er ikke slik at et 5-årig studie låser deg til noe som helst, verken under eller etter studietiden. Derimot har min bakgrunn åpnet mange muligheter for meg.
Jeg studerte sammen med en som nå jobber i et medisinselskap og en annen som er Data Scientist, og vi har endt opp med helt forskjellige karrierer fra samme startsted.
Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
Utdanning for bærekraftig utvikling er et stort tema i skolen, og bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i læreplanen. Det betyr at det skal jobbes med i alle fag, og alle fag har sine egne tilnærminger til temaet. I naturfag har vi et særlig ansvar for å lære elevene om klimaendringene og industri, men jeg brenner personlig for et økt fokus på temaer knyttet til likestilling og sosial ulikhet innen naturvitenskap som en viktig del av naturfag.
Temaene om klima går også igjen i kompetansemål og i kjerneelementer i læreplanen, og lærere er lovpålagt til å undervise i tråd med læreplanen. Læreplanen er ganske vag, spesielt i fag uten sentralgitt eksamen. Da må man kjenne til hva de forskjellige temaene egentlig går ut på. Det høres kanskje overveldende ut, men å tolke læreplaner er noe vi lærer på PPU.
