Hanne Brenna har en arbeidshverdag utenom det vanlige. Som dyrepleier ved Evidensia Sørlandet Dyresykehus og dyrepasser i Kristiansand Dyrepark, kombinerer hun omsorg for både smådyr og eksotiske dyr som sjiraffer og sebraer.
– Jeg har en utrolig variert jobb. Det er spennende, forteller Hanne.
Hanne Brenna jobber som dyrepleier ved Evidensia Sørlandet Dyresykehus i 70 prosent stilling.
Enkelte ganger sitter hun i resepsjonen, men oftest jobber hun med de dyrene som er innlagt.
– Jeg følger opp medisinering, lufting, tar status og overvåker pasientene ved behov, forteller hun.
Ansvar for anestesi under operasjoner
Dyr som skal opereres blir ofte lagt i narkose. På fagspråket heter det anestesi og analgesi og handler om hvordan dyret sover og får smertelindring under et inngrep. Dyrepleieren forbereder og overvåker dyret i tett samarbeid med veterinær.
– Ellers er det en del rutinearbeid som å vaske tøy, rydde, klippe klør eller undersøke tenner. Jeg har også blant annet ansvar for å sette opp turnusplanen for alle dyrepleierne, sier Hanne.
Ønsker å jobbe med akuttmedisin
Hanne interesserer seg for akuttmedisin og synes det er spennende å pleie inneliggende pasienter på dyresykehuset.
– Jeg er veldig fornøyd med å være på et døgnåpent dyresykehus hvor jeg får brukt alle deler av utdannelsen min. Vi er aldri helt sikre på hvor syk eller skadet dyret som kommer inn til akutten er før vi får undersøkt det. Enkelte ganger er tilstanden mer alvorlig enn ventet, og noen ganger er det motsatt, sier Hanne.
Hun forteller at det kan være faglig spennende når de får inn dyr som trenger blodoverføring eller akuttkirurgi. Pasientene kan ha behov for tett oppfølging og pleie i lang tid.
– Det er givende å se en veldig syk hund komme logrende ut til familien etter behandling, forteller Hanne.
En litt annerledes kontakt med dyrene
I helgene jobber Hanne med sjiraff, sebra, struts og antilope i Dyreparken. Av og til hjelper hun til med arbeid i Barnas Afrika, som er en del av Dyreparken. Dyrene i parken skiller seg mye fra de tamme dyrene på Dyresykehuset.
– Jeg kan aldri gå inn til dem. Det er en port mellom oss. I treningsområdet kan de komme nærmere, og jeg kan fôre dem fra hånda, men de er sky. For ikke så lenge siden hadde jeg med meg en oppvaskbørste, og da måtte sjiraffen frem og snuse for å se hva det var.
Hanne bruker tiden i sjiraffstallen til å dele ut fôr flere ganger om dagen, observere dyrene, møkke og gjøre rent og andre typer rutiner. Dyrepasserne bruker også tid på å aktivisere dyrene og trene dem litt.
Fra naturbruksskole på videregående til dyrepleier på universitetet
På videregående gikk Hanne naturbruksskole med kyr, sau, gris og hest. Da hun skulle velge yrke etter videregående startet hun først på sykepleierstudiet. Ved siden av jobbet hun i Dyreparken i Kristiansand.
– Jeg oppdaget etter noen måneder at sykepleieryrket ikke var noe for meg. Jobben i Dyreparken ga meg så mye, så etter ett år søkte jeg dyrepleierstudiet på NMBU.
Dyrepleierstudiet på Veterinærhøgskolen, NMBU, kombinerer teori og mye praksis.
–Det var spennende å få praktisk erfaring med det vi hadde lært i teoriundervisningen, sier hun.
Under studiene var det en del øving på praktiske ferdigheter ved bruk av modeller av hund og hest. Modellene brukes for å sørge for at studentene ikke stikker dyrene unødvendig når de skal øve på å ta blant annet blodprøver.
Hanne forteller at dyrepleieryrket kan sammenlignes med sykepleier for mennesker.
– Vi trenger mye medisinsk kunnskap. Som dyrepleier kan jeg også velge å ta etterutdanning og bli ekstra god i enkelte fagfelt, som for eksempel anestesi eller rehabilitering, forklarer hun.
Rett ut i jobb etter endt studie
Etter hun ble uteksaminert og fikk autorisasjon som dyrepleier, gikk Hanne rett ut i jobb. Jobben som dyrepasser i Kristiansand Dyrepark fulgte hun opp i helgene.
– Den faglige bakgrunnen min har gjort meg rustet for jobben. Som dyrepasser bruker jeg mye av det jeg har lært når jeg skal vurdere om vi skal ringe veterinær eller ikke. Siden vi ikke kan gå inn og ta på dyrene, er det viktig at jeg følger med på symptomer og helhetsbildet, sier Hanne.
Hun forklarer på tamme dyr kan hun ta på dyret, lytte etter pulsen eller kjenne på buken og se om for eksempel hesten viser tegn til smerte. Det er ikke mulig på en sebra.
– Jeg må se dyret på en annen måte. Under studiet hadde vi en del undervisning om hest som jeg bruker i hverdagen i Dyreparken.
Som dyrepleier og dyrepasser koser ikke Hanne mye med dyrene. Det er ikke det jobben går ut på.
– Jeg har ansvar for fôring, stell, rydding og klargjøring og utføring av ulike prosedyrer. Det er spennende at hverdagen er så variert, smiler Hanne.
