Studentutstilling:

Fredrikstads elverom - Et landskap for aktivitet og opplevelse

Studentene fikk i oppgave å utvikle attraktive byrom og byromsnettverk for aktivitet, sosialt fellesskap, tilhørighet og opplevelser i elverommet i Fredrikstad. Hvordan kan vi skape gode rammer for økt aktivitet, bykultur og byliv?

Det er vektlagt at løsningene skal være bærekraftig for miljø og sosiale forhold, og ta utgangspunkt i byens behov samt hvordan landskapet og elven kan brukes som ressurs.

Arbeidene er fra emnet "LAA341 - Bylandskapet som sosial arena" (høst 2023), og ble gjennomført i samarbeid med Fredrikstad kommune og Fredrikstad næringsforening. I emnet utforskes landskapsarkitektens rolle som visjonsmaker, strategisk programmerer og designer av byens offentlige rom, sosiale møteplasser og forbindelser.

Kartutsnitt med områdene i Fredrikstad som studentene har jobbet med
Case for studentenes arbeider har vært elverommet i Fredrikstad Foto: Institutt for landskapsarkitektur

Se alle studentarbeidene:


  • Elvepromenaden

    Med Rebecca Engh, Marthe Kristiansen og Tuva Jurgensen Presterud:

    Den sammenhengende elvepromenaden kobler historiske områder og moderne byliv sammen. Den er
    med på å styrke Fredrikstads identitet og oppmuntre til aktivitet, og er en integrert del av hverdagen.

    Målet har vært å skape en sammenhengende elvepromenade, som inviterer til opphold og aktiviteter
    hele året. Den binder sammen ulike delområder og byrom, og sikrer en sammenhengende rekreativ sone
    langs elven.

    Variasjonen i elvepromeandens forløp fremheves gjennom samspillet mellom elva og de
    forskjellige delområdene. Dette gjør elvepromenaden i Fredrikstad til et sentralt element som knytter
    byen og elva sammen, og som gir befolkningen og besøkende en attraktiv arena for rekreasjon og
    opplevelse.

  • Den grønne elvebredden

    Med Iver Lysfoss Skjeggestad og Mari Kummernes:

    Mellom Seutelva og Vesterelva ligger industri- og næringsområdet Seiersborg og Peterstomta. Området oppleves i dag som utilgjengelig, farlig og lite inkluderende, og elvebredden er preget av barrierer. Samtidig ligger området tet på levekårssonen Holmen/Seut, som er preget av levekårsutfordringer, og generelt dårlig tilgang på friluftsområder og gode nærmiljø.

    I denne prosjektoppgaven utforsker vi hvordan elvebredden kan tilgjengeliggjøres, og bli et positivt bidrag til
    nærmiljøet. Den grønne elvebredden forener industri, folk og natur.

  • Evja

    Med Julie Lutro og Agnete Greve

    Gjennom kontakt med elva er Evja den nye parken i Fredrikstad. Området er en videreføring av sentrum gjennom en sammenhengende elvepromenade med flere offentlige oppholdsrom.

    Trosvikstranda ligger nord-vest for sentrumskjernen i bydel Holmen, som er et levekårsutsatt område med en rekke utfordringer.

    Vi har i vår oppgave tatt utgangspunkt i planlagt utbygging og medvirkning. Gjennom vårt prosjekt blir Evjeparken et bindeledd mellom Holmen og elva, og fysisk og meningsfull aktivitet skaper tilhørighet til stedet. Parken tilfører blågrønne kvaliteter, og gjennom tilfeldige og planlagte møter skaper den en sosial arena i byen.

  • Ballastrunden - et levende museum

    Med Jenny Helle og Emilie Reitan

    Natur, industrihistorie og mennesket i harmoni: Ballasttomten i Fredrikstad er Norges best bevarte ballasttomt. Med planlagt utbygging vil Ballasttomten stå som et viktig grøntareal, som vitner om historien.

    Denne historien om natur og industri er tilgjengeliggjort gjennom en runde med fokus på kunnskapsformidling. Ballastrunden tar besøkende, gjennom ballastplantene, industrihistorie og aktivitet mot
    elverommet. Ivaretakelse av ballastplanter, opprettelse av habitater og tilgjengeliggjøring for mennesket i harmoni med industri og natur er temaer som er viktige for Ballasttomten.

  • Slippen

    Med Ottar Kvamme Ekrem og Maren Sofie Austnes

    Det planlegges en stor utbygging på den gamle industritomten til Fredrikstad Mekaniske Verksted. Ved å skape et midlertidig byrom kan man kan invitere inn og fremheve de spennende kvalitetene på stedet, allerede nå.

    På den gamle industritomten ligger «Slippen», området der skip ble bygget og sjøsatt. Stedet har ligget brakk i 35 år og naturen har gradvis tatt mer og mer over. Ved å «gjenopplive» et forfallent, men frodig landskap kan Fredrikstad få et nytt rekreasjonsområde der det kan luftes nye måter å ta stedet i bruk på.

  • Badebukta på kai 4

    Med Louise Rognsvåg og Vida Dullum

    Kai 4 på FMV-vest i Fredrikstad transformeres til et blågrønt byrom for alle med søkelys på aktivitet og fleksibilitet.

    Fredrikstad er beriket med flere kilometer elvekant, allikevel er elven lite tilgjengelig for menneskene som befinner seg her. Med prosjektet «BADEBUKTA» ønsker vi å skape interaksjon mellom menneske og elv ved å invitere til aktivitet langs, ved, på og i elva. Her settes opplevelsesverdier og vannaktivitet høyt, og utformingen skjer med tanke på vannets nivåer og universell tilgjengelighet.

    Den nye badebukta på Kai 4 skal med dette være et godt, demokratisk tilbud for alle brukergrupper.

  • Dynamisk landskap: Tidevann og transformasjon på Værste-odden

    Med Marte Lysaker Heggem & Live Moen Johannessen

    Et tidligere fyllings- og industriområde transformeres til et levende parklandskap hvor selve terrenget er nøkkelen bak opplevelseskvaliteter og design.

    Målet med oppgaven er å skape et unikt miljø som sikrer tilgangen til grøntområder og varierte opplevelser.

    Med selve terrengformen som utgangspunkt for aktivitet har vi skapt et dynamisk vann- og parklandskap som fremhever de eksisterende kvalitetene på stedet. Ved å integrere en eksisterende krattskog og se landskapet som en stadig skiftende enhet, søker vi å gi Fredrikstad en levende opplevelse som endrer seg i takt med naturens sykluser.

  • Håpsplassen

    Med Tuva Lindskog Torjesen & Miriam Hvale Søtvedt:

    Fortellingen om Isegran gis et nytt håp. Ved å speile stedets karakter dannes en ny sosial
    arena der Håpets Katedral får sin rette plass på øya.

    Konseptet “i tråd med stedets ånd” formidler en fortelling mellom stedets historie og
    materialitet. Plassen beholder sitt åpne preg og gis et nytt liv gjennom etablering av faste
    fellesaktiviteter og møteplasser.

    Dugnad skal være drivkraften til prosjektets realisering og styrke identiteten på stedet. De vandrende trærene, den slyngende broa, håpshagen, samlingshus og lysdans skal fylle plassen med liv og røre.