Fra pandemier til bedre helse: Helsedata kan spille viktig rolle

Livsvitenskapskonferansen, Norway Life Science 2024, samlet landets ledende aktører innen helse og livsvitenskap for å finne løsningene som gjør at Norge kan få mer igjen for de store investeringene i helseforskning.

– Hvis vi skal utnytte potensialet i helsedata kan vi se på det som et puslespill hvor vi, som forskere med ulik bakgrunn, politiske myndigheter og bedrifter, har ulike brikker som vi kan sette sammen til et større bilde - på tvers av fag og sektorer, sa Siri Fjellheim, NMBUs rektor, i sin innledning, og fortsatte:

– Mange folkehelsespørsmål kan ikke løses uten å ta hensyn til både dyrehelse og miljøhelsespørsmål, så vi trenger også et én helse-perspektiv som anerkjenner samspillet mellom mennesker, dyr og miljø.

Helsedata er «lagrede og strukturerte helseopplysninger om enkeltindivider, en gruppe eller en hel befolkning» ifølge Helsedatautvalget.

De kan bla. brukes til forskning, innovasjon, næringsutvikling, helseanalyser, kvalitetsarbeid og beredskap.

Data om menneske- dyre- og miljøhelse kan også sammenstilles, for f. eks å bedre overvåke zoonoser, infeksjonssykdom som smitter mellom dyr og mennesker – som f. eks korona, rabies, malaria og ebola.

– Vi må se på helsedata som offentlig infrastruktur og som et offentlig gode, sa Andrew Morris, direktør for Health Data Research, UK, i sin innledning.

I Norge har blant annet økt tilgang på helsedata fra norske melkekuer hjulpet oss å redusere bruken av antibiotika i landbruket betydelig, og bedre samarbeid om helsedata fra miljø, dyr og mennesker nasjonalt og globalt kan hjelpe oss forebygge fremtidig pandemier.

På NMBU har vi mye forskning på én helse og på dyre- og miljøhelse som også kan ha overføringsverdi og innvirkning på folkehelse. Dette var også tema for de to parallellsesjonene våre forskere bidro i.

Mye å lære av data fra husdyr

Visste du at vi lagrer mer data om kuer hver eneste dag i dag enn hva vi lagret i hele 1999?

I moderne norske fjøs registreres det i dag enorme mengder data, og man har utviklet en praksis for å samle store datamengder for avlsformål og helseovervåkning av kyr.

«Bruken av automatiske melkesystemer (AMS) og tilhørende sensorer har økt mengden tilgjengelige data. Gjennom nyskapende og avanserte dataanalyser (KI) kan vi bruke denne informasjonen til å bedre kyrnes helse og produksjon, samtidig som det vil bidra til å redusere klimaavtrykket fra norsk melkeproduksjon,» heter det om forskningsprosjektet iKu, som professor Olav Reksen innledet om under overskriften «The iKu project: From register epidemiology to machine learning»

– Innsamling og analyse av epidemiologiske data fra husdyrhold har bla. ledet til en stor reduksjon i antibiotikabruk i norsk landbruk. Sensorer i fjøset lar oss overvåke alt fra hvite celler i kuenes blod til melkevolum. Diagnostikken er ikke nødvendigvis så presis på individnivå, men den er veldig presis på flokknivå, fortalte han.

Allerede for 25 år siden ble klart for ham at det er mye å hente i komparativmedisin mellom mennesker og dyr. Vi kan f. eks ha nytte av mange av de samme metodene, og en del av det som gjøres innen veterinærmedisin kan brukes som modell for humanmedisin – bla. annet siden det ikke er like store krav til personvern innen veterinær- som humanmedisin, påpekte han.

Kan redusere klimagassutslipp fra landbruket

– Verden vi lever i blir stadig mer uforutsigbar, så vi trenger å avle frem egenskaper som mer motandskraft i husdyr og planter, sa postdoktor Gareth F. Difford i sin innledning, «The phenomic revolution: unlocking welfare, resilience and climate efficiency».

Han snakket om hvordan å måle nye fenotyper (de egenskapene hos et individ man kan observere direkte) hos husdyr og fisk kan gi innsikt som lar oss sette inn tiltak for å bedre f. eks dyrevelferd, motstandskraft, fôrutnyttelse og klimagassutslipp.

For å illustrer hvordan man f. eks kan redusere klimagassutslipp viste han blant annet til to prosjekter ledet av Geno, der forskere måler fôropptaket til norske røde melkekyr for å beregne fôreffektivitet og metanproduksjon.

Fôropptaket og metanutslippene ble registrert både automatisk og digitalt ved hjelp av semiportable fôrbinger og «greenfeeders» i kommersielle norske besetninger. Hypotesen bak er at vi kan avle for dyr som er mer fôreffektive, og som en konsekvens produserer mindre metanutslipp.

Generelt skjer det så mye spennende innen dette forskningsfeltet at det kan kalles en revolusjon, en revolusjon drevet frem av forhold som at teknologien som muliggjør arbeidet blir raskere, billigere og mer kompakt.

– Det er ikke lenger bare mennesker som kan bruke sensorer som min Fitbit-klokke, sensorer kan også brukes på husdyr, sa Difford for å illustrere noen av de mange digitale nyvinningene på feltet.

Bedre pandemiforebygging

God og rask tilgang til helsedata ble avgjørende under koronapandemien – blant annet for ting som sykdomsovervåking, infeksjonskontroll og vaksineutvikling.

Men hva hvis vi kunne brukt lokale data til å identifisere og stoppe slike sykdomsutbrudd i tide, før det får utvikle seg til en pandemi?

Pandemier starter nesten alltid med overføringen av en mikrobe fra dyr til menneske, og vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred.

«Det er hevet over tvil at sykdommer som malaria, ebola og zikaviruset øker sin utbredelse i takt med tapet av urørt natur,» skrev NMBUs Erling Dokk Holm i en Aftenpostenkronikk for en tid tilbake.

Vi kan også overvåke økologiske og klimatiske drivere for smitte mellom dyr og mennesker bedre.

– Nåværende pandemiforebygging fokuserer på beredskap, respons og infeksjonskontroll. Pandemiforebygging ved lokale sykdomsutbrudd er underprioritert og underutviklet. Vi trenger innovative bioovervåkingsstrategier og bedre forståelse av menneskeskapte, økologiske og klimatiske drivere for smitte mellom dyr og mennesker, påpekte NMBUs Hans Jørgen Overgaard.

Tittelen på innledningen hans var «Preventing pandemics at the source: Need for upstream spillover surveillance strategies ». «Viral spillover» er når et nytt virus hopper over til andre arter og forårsaker død i den nye verten, enten menneske eller dyr.

Overgaard er prosjektleder for et forskningsprosjekt som skal finne ut hvordan pandemier utvikler seg fra lokalt til globalt nivå og hvordan de kan stoppes i tide.

Gjennom data fra lokalsamfunn i Thailand skal forskningsprosjektet PANDASIA lage modeller som kan forutsi risikoen for spredning av nye smittsomme sykdommer gjennom smitte fra dyr til mennesker. Prosjektet består av et tverrfaglig konsortium av økologer, dataforskere, antropologer, virologer og økonomer.

Målet med prosjektet er å undersøke opprinnelsen til pandemier med utgangspunkt i «Én helse-tilnærmingen», altså hvordan mennesker, dyr og miljø påvirker hverandre helsemessig og sosialt.