Rett ut i relevant jobb

Våren 2023 ble hun del av det første kullet som gikk ut med en mastergrad i bioøkonomi fra NMBU. Klassen ble så sammensveiset at store deler av den har flyttet sammen i kollektiver fordelt over samme bydel i Oslo.

Fortsatt nær kontakt med studievenner

– Her finner du hele Norges fagmiljø innen bioøkonomi, ler Amalie i det hun viser oss inn i kollektivet på Frogner.

I den klassiske Frognerleiligheten med rosetter i høye tak bor hun sammen med fire andre studievenner. Noen kvartaler unna finner vi to andre kollektiver med studievenner fra klassen.

– Jeg var klar over at studentmiljøet på NMBU hadde et godt rykte, men jeg var ikke klar over at vi skulle bli så sammensveiset at vi valgte å bli samboere etterpå, smiler hun.

Alle i kullet gikk rett ut i relevante jobber.

– Her bor Ingeborg som jobber i Landbruksdirektoratet og Villemo som jobber i EY. Der borte bor Emilia som har fått jobb i Innovasjon Norge og Ingeborg som jobber i Norges Skogeierforbund, peker Amalie idet hun viser oss rundt.

Venninnene pleier å starte hver morgen med en kaffe rundt stuebordet.

Biogass og biogjødsel som viktige klimatiltak

Selv gikk hun rett ut i jobb i Biogass Oslofjord, et nettverk som jobber for å øke etterspørselen etter biogass og biogjødsel i Oslofjordregionen.

Overgang til biogass og biogjødsel er viktige klimatiltak.

Med biogass kan du erstatte diesel, og med biogjødsel kan du erstatte kunstig gjødsel fra gruvedrift og naturgass. Biogass er sirkulær økonomi i praksis og viser god ressursforvaltning rett og slett. Du tar avfall som uansett ikke skal brukes til noe mer og bruker det flere ganger. I tillegg blir biogjødselen som går tilbake til jordet til mat du og jeg kan spise.

Amalie Lundervold.

Dyrker tomater på matavfall

Den Magiske Fabrikken i Tønsberg tar imot grønne poser som Oslo og omegn kaster matavfallet sitt i. I dag skal Amalie tilbringe arbeidsdagen sin her, og vi får lov til å bli med.

Den Magiske Fabrikken er et av Norges største industrielle biogassanlegg. Her kommer det inn matavfall fra 1,2 millioner nordmenn og husdyrmøkk fra landbruket i området, som omdannes til biogass og biogjødsel.

I drivhuset på fabrikken dyrkes det tomater på industrielt nivå på CO2, vann og biogjødsel fra matavfallet.

– Det er en helt sirkulær tomatproduksjon uten jomfruelige ressurser. Det er helt klart en solskinnshistorie om biogass i Norge, smiler hun.

Syv brød og 500 meter med buss på én grønn pose

Bak henne jobber en diger jernklo på automatikk for å blande posene med avfall. Avfallet separeres fra plasten og avfallet bearbeides og separeres til gass, vann og gjødsel. Prosessen er et eksempel på bioraffinering.

Bioraffinering handler om å ta noe som hadde vært et avfallsprodukt, som f.eks. matavfall eller trevirke, og lage høyverdiprodukter av det ved bruk av teknologi.

– Visste dere at én grønn pose tilsvarer 500(!) meter med buss på biogass og nok jord til å dyrke korn til syv brød, spør hun engasjert.

På NMBU forsker forskningssenteret Bio4Fuels på ny teknologi for biodrivstoff som skal få ned transportutslippene i Norge. Her er målet å utvikle nye typer bærekraftige biodrivstoff som kan produseres kommersielt.

Engasjement for klima og miljøsaken som drivkraft

Amalie har alltid vært glad i naturen. Det var også en av driverne bak studievalget.

Engasjementet mitt for klima og miljøsaken er min drivkraft. Jeg er så glad i å være ute i naturen, og når man ser at den bygges ned og ut blir det som er viktig for meg borte. Det blir plutselig så nært når man kan kjenne endringene på kroppen. Man kjenner at alt ikke er helt som det skal når man får mildere vintre, store flommer med enorme ødeleggelser, og ser all plasten og forurensningen som påvirker livet i Oslofjorden.

Amalie Lundervold.

Hun er glad for at hun har kompetanse som gjør henne rustet til å ta tak i utfordringene samfunnet står overfor.