Kyrre Hannestad hadde liten kunnskap om landbruk da ha begynte på NMBU. Men med en interesse for hva som er godt for planeten at vi dyrker, falt valget på agroøkologi.
Kyrre Hannestad
Utdanning: Master i Agroøkologi
Jobb: Rådgiver landbruk i Klepp kommune
Hvorfor valgte du agroøkologi?
Etter at jeg hadde tatt enn bachelor i ernæring ved Universitetet i Agder, og til en viss grad hadde lært om hva som er godt for oss å spise, hadde jeg et ønske om å lære om hva som er godt for planeten å dyrke.
Agroøkologi ga meg muligheten til å lære om landbruket, uten å måtte starte utdanningen helt på nytt. For min del, var hele studiet en fantastisk introduksjon til landbruket, og læringskurven var bratt. Det å møte mange forskjellige folk, med forskjellige bakgrunner, var svært nyttig for meg som var ny i landbruket. Jeg lærte utrolig mye av mine medstudenter, både faglig og medmenneskelig.
Hva jobber du med?
Jeg jobber med offentlig forvaltning, og kan grovt dele arbeidet inn i tre kategorier: tilskuddordninger, jordloven og diverse prosjekter. Jeg prøver å gjøre ting bedre hver dag.
På landbrukskontoret i kommunen forvalter vi flere tilskuddordninger på vegne av staten. Bønder som holder til i vår kommune, sender søknader inn til oss, som vi da behandler basert på retningslinjer og regelverk. Det er viktig med lokal kunnskap, og det er til stor hjelp å ha god dialog med bøndene. En stor del av jobben er å veilede bønder, slik at de vet hva de har mulighet til å søke om.
Jordloven har til hensikt å legge til rette for en ønskelig samfunnsmessig utnyttelse av arealressursene i landet, og for de som jobber i landbruket. Flere arealinngrep er omfattet av denne loven, og det er derfor en del tiltak som er søknadspliktige - man kan ikke gjennomføre dem før det er godkjent. Mange av disse sakene er de vi på landbrukskontoret som tar oss av, og det er en del juss i jobben. Det er viktig å kjenne til regelverket, og at man klarer å skrive på en forståelig måte. Her er også veiledning viktig, ettersom ikke alle bønder er like glade i papirer og har en mer praktisk tilnærming til ting.
Utenom dette er det ofte tid til å gjøre andre ting. Kommunen har blant annet en landbruksplan, der det er mange tiltak vi skal følge opp.
Arbeidsoppgavene er med andre ord varierte, og jeg setter stor pris på å kunne dra ut på gårdsbesøk. Jeg begynner å få god kjennskap til det statlige systemet rundt bøndene, og føler kunnskapen min kan brukes til mye. Hvis jeg ønsker, kan det være mulig å sikte oppover mot statsforvalteren og/eller Landbruksdirektoratet. Så lenge jeg jobber innenfor norsk landbruk, føler jeg at jeg vil ha bruk for mye av det jeg jobber med og lærer i dag.
Hvordan var det å studere på NMBU?
Jeg studerte på NMBU under koronapandemien, og har trolig en litt annen opplevelse enn mange andre studenter har hatt. Medstudentene på Agroøkologi var allikevel svært flinke til å skape et godt samhold. Ved å starte med ett felles fag, ble vi godt kjent på kort tid. Det var berikende å være med så mange mennesker med ulik bakgrunn, fra forskjellige steder i verden. Jeg sitter igjen med mange gode erfaringer etter oppholdet mitt på NMBU.
Det var også fint å kunne velge egne fag, og på den måten tilpasse utdanningen selv. I ettertid ser jeg at jeg har fått nokså lite bruk for den direkte kunnskapen jeg lærte i noen av fagene, men læringsprosessen var vel så viktig som det som stod i bøkene. Jeg føler at det ikke har handlet om akkurat hva jeg har lært, men om hvordan jeg har klart å bruke det.
Jeg fant mye hjelp i spørsmålet om jeg ønsket å gjøre ting bedre, eller om jeg ville gjøre bedre ting. Dette handler om man ønsker å jobbe innenfor de rammene som finnes i dag, eller om man ønsker å endre rammene. For en som var ny i landbruket da jeg begynte på NMBU, var det nyttig for meg å finne en slags retning som jeg kunne sikte mot. Jeg vil derfor anbefale andre å tenke gjennom hva de ønsker å få til, både på kort og lang sikt. Jeg fant hvert fall at det var nyttig å ha litt tydelige rammer.